Fædrelandsvennen skriver i dag om at flere og flere utsetter fødslene, og det er flere faremomenter ved dette. Vi må bare innse at politikerne ikke har vært gode nok til å tilrettelegge for fødsler – i dag er systemet lagt opp slik at det lønner seg å vente med å få barn. Det ønsker KrF å gjøre noe med!
Unge mennesker må se at arbeidslivets ordninger tilpasses familielivet, slik at et ja til barn ikke er et nei til utdanning og jobb. De må se et samfunn som vil gi fleksibilitet og mulighet til å velge barn og satse på familie slik de selv synes er best. Vi trenger arbeidskraft her i landet, og behovet vil vokse fram mot 2050. Og det er jo nettopp barna som blir født i dag, som vil utgjøre hovedstyrken av arbeidstakere i Norge i 2050.
Nå er det vel de færreste som tenker på arbeidsmarkedsbehovene i 2050 når de lager barn. Det er ikke derfor vi får barn. Men poenget er at det må bli slutt på den dobbeltkommunikasjonen som i dag eksisterer i det politiske miljø. På den ene siden er det tverrpolitisk enighet om at vi trenger flere barn. På den andre siden motarbeides dette målet gjennom åpenbare hull i velferdssystemet:
I dag taper foreldre over 300 000 kroner i foreldrepenger dersom de får to barn med for kort mellomrom. KrF foreslår en ”søskenbonusordning” som gjør at du beholder lik rett til foreldrepenger som ved forrige barn, dersom nestemann kommer innen to år etter forrige fødsel.
I dag er det slik at en kvinne som får barn etter at hun er ferdig på universitetet, og før hun kommer i jobb, kun får en engangstøtte i underkant av 34 000 kroner fra fellesskapet. Mens hun kunne fått nesten 380 000 kroner, dersom hun jobbet et visst antall måneder først. (Da er det er klart man venter med barn.) KrF foreslår å firedoble denne engangstøtten.
KrF kjemper også for å bedre mulighetene for studenter til å få barn: En studiestøtte det er mulig å leve av, flere studentboliger for familier og et bedre tilbud om studentbarnehage. Samfunnet må legge til rette slik at vi får flere fødsler - og tidligere, og færre aborter.