mandag 28. april 2008

Skatter

En venn av meg har for vane å si; "Jeg betaler gjerne min skatt med glede, så lenge sosialistene betaler den med penger." Helgens Høyre-landsmøte har handlet om skatter.


Om lavere skatter. Og om hvor viktig det er at skattene blir lavere. Og om hvor brutalt det er at skattenivået er på et slikt nivå som det er i dag. Burde de ikke brukt litt mer krefter på å irritere seg over dette? Over at vi har de rødeste skattene?

Det bør være et mål for de fleste politikere at vi skal ha lavest mulig skatter. Det er ikke noe poeng i å ta inn mer i skatt og avgifter enn det man trenger for å løse de viktige fellesskapsoppgavene som skole, sykehus eller fattigdomsutfordringen. Og jeg tror Høyre har rett i at det nok ikke er mangel på penger som er problemet, men heller mangel på gode nok systemer. Derfor er ikke høyere skatter og avgifter løsningen, men ikke nødvendigvis et lavere nivå heller.

Vi har nemlig mye å gå på innenfor skattesystemet. Det er viktig at skattene skal ha en utjevnende effekt, men de kan også brukes aktivt for å endre et forbruksmønster. Og for å sikre at det skal lønne seg å velge grønt. For hvorfor ikke øke skattene og avgiftene på miljøfiendtlig forbruk, og samtidig senke skattene på arbeid? Eller øke avgiftene på fly og bil, mens man f.eks fjerner merverdiavgift på kollektivtrafikk? Innfører køprising og setter opp mange flere busser og gjør billettene billigere. Gjennom ganske enkle grep kan man oppnå effekter som andre reguleringer og lover vanskelig vil klare.

Skattenivået er nemlig bare en liten debatt. En langt viktigere debatt er hvilke skatter og avgifter man hever og senker.

fredag 25. april 2008

Malariadagen

Pressebilder
Arkiv





Bli medlem

Hvert eneste år dør nesten 3 millioner av malaria. Som enkelt kunne vært hindret dersom de hadde enkle myggnett. Likevel vris bistanden over til regnskog, miljø og likestilling.



Malaria er vel kjent for de som har reist til Afrika, Asia, Midtøsten, Latin-Amerika eller Oseania. Frykten for å møte disse myggene er stor, men man så fort en kommer hjem glemmer man at f.eks et fattig land som Malawi sliter med at malaria utgjør 22 % av alle sykehusinnleggelser. Og at et myggnett innsatt med myggmiddel koster 10 dollar, eller vel 50 kroner. Men fattigdom sammen med liten kunnskap, hindrer mange familier i å skaffe seg slike nett.

Nesten halvparten av verdens befolkning lever i områder hvor det er mulig å bli smittet, og hvert år får en halv milliard malaria. De aller fleste av disse er barn under fem år, 75 % er afrikanske. Derfor har kamp mot malaria blitt et av FNs tusenårsmål, og man har en egen dag for å sette fokus på utfordringen.

Jeg må innrømme at man tenker lite på hvor lite som skal til for å redde liv. At det dør to afrikanske barn hvert minutt er helt sykt. Selvfølgelig vet jeg at for å skape utvikling og redde flest mulig trengs mye mer enn bare penger. Vi må få dem til å hjelpe seg selv - særlig gjennom næringsutvikling og handel. Men samtidig vet jeg at akkurat nå trenger millioner vår hjelp. Da hjelper det lite at klimaendringer og likestilling er viktig. Eller at utfordringene i Latin-Amerika er store. Regjeringens dreining av bistanden bort i fra verdens fattigste og over til egeninteresser og områder vi synes er spennende og har tro på svekker de fattiges mulighet til å overleve. Malariadagen minner oss om hvor lite som skal til for å redde bare èn.

torsdag 17. april 2008

Et program for fremtiden

Programmet vi nå har lagt frem blir tolket i alle mulige retninger. Det spekuleres i samarbeid til høyre og til venstre. Men felles er at alle tror det blir viktig!


Regjeringsspekulasjoner er mindre viktige. For oss er det politikken, og resultatet av det regjeringen gjør som er viktig. Derfor har vi lagt frem et program som tar fremtiden på alvor! KrFU er stolte av det programmet som ble presentert!


Miljø: Vi sier klart at vi vil ha en mer restrektiv petroleumspolitikk og vi vil i hovedsak kun gi konsesjoner for utvinning av gass. Vi vil verne områdene i Lofoten, Vesterålen, Møre, Skagerrak og de ikke påbegynte områdene i Barenshavet. Samtidig skal det lønne seg å velge miljø, og Norge skal ta ansvar for våre utslipp.

Utvikling: KrF vil gi 7 mrd mer i bistand, slette gjeld og vi vil styrke handelen med de fattigste. Vi vil vri bistanden fra egeninteresser som regjeringen gir etter i dag, og tilbake til helse og utdanning som vi vet virker. Vi skal være en garantist for at bistanden skal gå til de fattigste og ikke til å bekjempe klimaendringene som vi selv skal betale for.

Skole: Heldagsskole er feil vei å gå. I stedet for mer av det vi vet ikke fungerer vil KrF bruke ressursene på flere og bedre lærere slik at elvene kan bli sett og få utfordringer på sitt nivå. Vi vil også ha en mentorordning for nye lærere og godkjenne lærerne etter dette året. Da sikrer vi at det bare er kompetente lærere som kommer inn i skolen. Høyere utdanning og forskning skal igjen få fullt fokus - dette er fremtiden, og vi må satse på den.

Familie: Får KrF gjennomslag vil kontantstøtten heves til 5.000,- for ett-åringene og 4.000,- for 2-åringene. På sikt skal den utgjøre 50 % av det en barnehageplass koster. Valgfrihet for familiene er en nøkkel for KrF, og vi vil også styrke frivilligheten gjennom å doble gavebeløpet for skattefritak. Dette vil styrke det viktige arbeidet som gjøres for barn og unge.




Det er halvannet år til valget. Da står KrF klare med et godt og solid program. Et program for fremtiden.

onsdag 16. april 2008

Det skal være enkelt og billig å velge miljø

For en tid siden fikk jeg en SMS av fetteren min Åsmund, på 8 år. Han forstod ikke hvorfor dieselen var blitt så dyr. Skulle ikke den være miljøvennlig?



Åsmund skulle opp på ski, og måtte kjøre bil for å komme der. Politikerne måtte jo mene det var sunt å gå på ski, og at det derfor var riktig at han skulle opp på heia. Men så hadde han skjønt at pappa hadde kjøpt dieselbil fordi den skulle være mer miljøvennlig. Hvorfor ble det slik nå at den ikke lenger skulle være billig?

Det er ikke enkelt å forstå seg på norsk miljøpolitikk. Den er lite konsekvent og den er lite forutsigbar for folk. Åsmund har lyst til å gå på ski når han blir voksen også, og det burde jo legges opp til at han enkelt kan ta miljøvennlige valg. I dag kritiserer NAF politikerne for at de vingler. Det er jeg helt enig med dem i.

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg personlig ikke er den politikeren som ville gitt minst avgifter og reguleringer. Jeg er nemlig overbevist om at det må til for å oppnå miljøeffekter. Men da må det også samtidig lønne seg å ta de miljøvennlige valgene! Enten det er biler, oppvarming av huset eller ta toget i stedet for flyet.

Politikerne har en viktig rolle med å legge til rette for at folk kan velge miljø. Det skal være enkelt, og det skal være billig. Og det skal ikke minst være forutsigbart.

mandag 14. april 2008

Vi er på vei...

I helgen hadde vi vårkonferanse i KrFU. Det ble smekkfullt, og vi var flere deltakere enn på mange år. Samtidig fikk vi ny meningsmåling på 7,7 %! Vi er på rett vei.



Årets vårkonferanse var i idylliske Hemsedal, og midt i all snøen var stemningen stor. Det var stor glede etter forliket om statskirken, at Åslaug Haga hadde gitt signal om at ho ville gi seg som Sp-leder og meningsmålingen som gav KrF 7,7 % oppslutning. KrF er på vippen, og vil etter all sannsynlighet bli et av de viktigste partiene i neste stortingsperiode.

Derfor vil også partilederskiftet i Senterpartiet være viktig. Mange av oss ser på sentrum som den geniale løsningen - de beste politiske løsningene finnes nettopp her. Så hvorfor vil ikke Senterpartiet riste seg løs fra SV, og komme tilbake til sentrum? Kanskje vil den nye lederen ha et slikt ønske, og klare å få dette til. Et samlet sentrum vil kunne spille en meget viktig rolle. Det har vi gort før - både i og utenfor regjering - og det vil vi gjøre igjen.

Det er halvannet år igjen av dagens flertallsregjering. Mange begynner å se lyset i tunnelen, og ser for seg ulike alternativer. For KrFs del er det viktigste at det blir en kursendring i politikken. Derfor kan vi ikke gå i regjering for en hver pris. Det er liten vits i å bytte ut SV med en regjering med FrP. Det blir like dårlig, om bare i en annen retning. Derfor må politikken spille betydning for hvem man velger.

Meningsmålinger og engasjementet i partiet viser at vi er på rett vei. Men det er enda en lang vei å gå før vi er i mål med et godt KrF-resultat, og en bedre regjering.

fredag 4. april 2008

100 milliarder ville utryddet fattigdommen

Jens Stoltenberg kjøpte seg valgkampstøtte av LO for 100 mrd ved å inngå avtale om lønnsoppgjøret. De samme midlene ville garantert utryddet fattigdommen i Norge.


Lønnsoppgjøret ble dyrkjøpt, og det er ingen tvil om at det er dagens unge som må ta regningen. Fordi regjeringen og LO ønsker at man skal gå av med avtalefestet pensjon når man er 62 år.

100 mrd kroner er mye penger. For at de såkalte "sliterne" skal kunne gå av så tidlig som ved 62 år. Men er det så effektiv bruk av penger som regjeringen hevder? Egentlig er dette utrolig lite målrettet bruk av penger. Man kan nemlig være i utrolig god form, men likevel benytte seg av AFP. Målet med den nye pensjonsreformen var å stimulere folk til å stå i jobb så lenge som mulig. AFP oppfyller ikke dette målet. Særlig ikke hvis AFP nå blir for alle og ikke bare sliterne. Hadde man derimot brukt 100 mrd på å hjelpe de som faktisk er utbrent eller utslitt kunne man fått mye mer tilbake!

For 100 mrd kunne man gitt 1 milliard mennesker vaksiner mot de 6 vanligste sykdommene. Man kunne bygget bedre sykehjem, fått flere lærere i skolen, målrettede tiltak mot fattigdom i Norge eller bygget høyhastighetsbane. Men regjeringen valgte LO. Og som LO-leder, Roar Flåthen sa det: – LOs medlemmer vil merke seg bidraget fra regjeringen. Det viser at den jobber med oss og ikke mot oss, og det vil gi en plusseffekt for de tre partiene.

Tenk hvis de fattige i Norge hadde vært en like stor press- og velgergruppe som LO. Da hadde disse pengene doblet innsatsen mot fattigdom i Norge nesten 50 ganger. Det hadde vel vært bedre anvendte penger, Kristin og Jens?