Jens Stoltenbergs ferske utsagn om at regjeringen fortjener gjenvalg står lite i stil med det de har gjort for de fattigste i landet vårt.
Sitatene fra valgkampen i 2005 da Kristin Halvorsen uttalte på partilederdebatten på TV2 at fattigdom kan «fjernes med et pennestrøk» og at det «handler om politisk vilje» er vanskelige å glemme. Hun angrep daværende Statsminister Kjell Magne Bondevik kraftig og kritiserte ham for manglende fattigdomssatsing. Denne perioden har regjeringen sørget for 10.000 flere fattige.
Etter det Halvorsen sa til Bondevik i 2005, opprører det meg at hun mener den rødgrønne regjeringen har gjort en god jobb. Bondevik sa det var vanskelig, men ble møtt med at det var lett. Hvorfor er det da i følge SSB 10.000 flere fattige? Hvorfor er antallet bostedsløse økt til 6.100 i følge Norsk institutt for by- og regionforskning, og hvorfor er det i følge en fersk undersøkelse fra SIFO mange flere som har havnet i økonomisk uføre? Fordi de fortjener det?
Den ferske SIFO-undersøkelsen viste at spesielt unge enslige forsørgere hadde store utfordringer. De har fått lavere inntekter og høyere utgifter, og hver tredje enslige forsørger har tatt opp forbrukslån. Det gjør igjen sitt til at utbetalingene av sosialhjelp eksploderer. I de store byene har utbetalingene økt med 16 til 29 prosent. Trenden er tydelig over hele landet.
Mens køene på sosialkontorene og hos de ideelle organisasjonene som deler ut mat har økt, har fattigdomsminister Dag Terje Andersen vært på shopping hos Kjell Inge Røkke. Andersen har lagt mye mer energi i å bruke statlige kroner til aksjehandel enn å støtte de fattige. Jeg lurer på om regjeringen mener Røkke får som han fortjener?
Det er mye jeg er skuffet over av det den rødgrønne regjeringen ikke har gjort disse fire årene de har hatt fullt flertall og har kunne gjennomføre det de ønsker. Men fattigdomssatsningen, eller mangelen på den, er kanskje det som har skuffet meg mest. Jeg mener at politikere skal være forsiktige med å uttrykke seg i lettvinthet, og avgi for mange løfter. Fattigdom er et vanskelig område. Men med så klar kritikk og løfter fra Kristin Halvorsen hadde jeg ventet mer.
En av suksessfaktorene handler om inkludering i arbeidslivet, og det å skaffe folk arbeid. Da er det viktig å stimulere næringslivet best mulig, men det er også avgjørende å bedre overgangen mellom trygd og arbeid. Vi må hjelpe flest mulig ut i arbeid slik at de kan klare seg selv. Da må vi også trappe opp både forebygging og rehabilitering innen rusproblematikk og psykiatri. Hovedutfordringen i fattigdomskampen ligger i skjæringsfeltet mellom rus, psykiatri og arbeidsmarked. Derfor må vi få tilbake øremerkede midler til psykiatrien og også gjøre det på rusforebygging og rehabilitering.
”Vi fortjener det [gjenvalget]. Vi har vist at vi når de målene som vi har satt oss” sa Stoltenberg på pressekonferansen da han oppsummerte regjeringens jobb etter fire år med flertall.
De fattigste i det ellers velstående Norge fortjener mer enn en regjering som slår seg på brøstet og er storfornøyde med innsatsen. De fortjener hjelpen de trenger for å få et verdig liv. Det regjeringen fortjener er hjelp til å bli avsatt. Vil du gi dem som fortjent?