KrF har for så vidt vært mot å fjerne sykehusene fra politisk styring hele tiden. Men nå er tiden overmoden for å gjøre noe med måten vi driver sykehusene på. Derfor har KrF fremmet et forslag i Stortinget om å legge ned dagens regionale helseforetak og få tilbake politisk styring. Arbeiderpartiets måte å styre sykehusene på er en trussel mot demokratiet.
Vi står overfor viktige prioriteringer for å sikre at helsetjenester blir gitt til dem som trenger det mest, og at det utvikles et likeverdig tilbud i hele landet. Vår geografi vil stort sett alltid kreve enten mye transport eller desentralisering av helsetilbud.
Ved flere anledninger har det blåst opp til storm som følge av de regionale helseforetakenes avgjørelser. Uenighet om nedleggelse av lokalsykehus, sykehusutbygginger og -sammenslåinger skaper strid både lokalt og nasjonalt. Samlet har dette bidratt til at de regionale helseforetakene i noen grad mangler nødvendig legitimitet for å foreta viktige grep for å sikre hensiktsmessig drift og økt ressurskontroll.
Det er behov for lokal tilpasning av helsetjenestetilbudet. Det må på et overordnet nivå finne sted en nasjonal styring. Med større helseforetak får de regionale helseforetakene stadig mer begrenset legitimitet. Dermed er det grunnlag for å fjerne mellomleddet som de regionale helseforetakene utgjør, mellom helseforetakene og Helse- og omsorgsdepartementet.
Dagens struktur synes også i utilstrekkelig grad å ivareta behovet for best mulig utnyttelse av de totale helseressursene. Denne problemforståelsen peker i retning av både desentralisering og sterkere nasjonal samordning.
Dagens struktur med halve helse-Norge i ett regionalt helseforetak og hovedstadsprosessen i Helse Sør-Øst RHF bereder også grunnen for at de regionale helseforetakene blir overflødige.
I noen tilfeller kan grensene mellom regionale helseforetak hindre løsninger til beste for befolkningen. Begrunnelsen for å slå sammen Helse Sør RHF og Helse Øst RHF var nettopp at foretaksgrensen hindret de beste løsningene. Foretaksgrensene mellom Helse Vest RHF og Helse Midt RHF og mellom Helse Midt RHF og Helse Sør-Øst RHF er eksempler på områder der omstillinger i sykehustilbudet burde utvikles på tvers av regiongrensene.
KrF mener at Helse- og omsorgsdepartementet bør overta noen av oppgavene som de regionale helseforetakene har utført. Hvordan departementet skal organisere ivaretakelsen av henholdsvis eierrollen og ”sørge for”-ansvaret, bør utredes nærmere. Det er etter KrFs mening ikke hensiktsmessig med etablering av et nytt direktorat. Mest sannsynlig vil en utvidet eieravdeling i departementet kunne forestå denne eierstyringen gitt at den baseres på forenklet, strukturert og formalisert styring.
En avvikling av de regionale helseforetakene vil bidra til forenkling og reduksjon av byråkratiet i helsetjenesten, slik at mest mulig av ressursene kan gå direkte til pasientbehandling. En plassering av dette ansvaret i departementet vil også føre til sterkere overordnet politisk styring av sykehusene, og vil også gi større likeverdighet i hele landet.
En avgjørende forutsetning er at departementets eierstyring forenkles sammenlignet med dagens system for styring av regionale helseforetak og helseforetak, og at denne er basert på en myndiggjøring av helseforetakene. Helseforetakene fremstår som egnet til å bære et mer helhetlig ansvar for leveranse av spesialisthelsetjenester til befolkningen. Styringsdialogen mellom helseforetakene og departementet må legge dette til grunn. Helseforetakene vil også gjennom dialog med kommunene i sine områder være godt rustet til å sørge for en utforming av tjenestetilbudet på en måte som har tillit i befolkningen. Myndiggjøringen av de lokale helseforetakene tydeliggjør hvor ansvaret for definering av behov og utforming av tjenestene bør ligge; nemlig i de lokale helseforetak.
fredag 10. desember 2010
tirsdag 7. desember 2010
Da må de uføre vente lenger...
Beskjeden kom ganske overraskende på meg. Saken om ny uførepensjon som har blitt varslet i flere år, er nå utsatt til 2011. All usikkerheten som er skapt opprettholdes, og avklaringene drøyer. Det er ikke bra. Men på samme tid er jeg uenig med meg selv om det er bra eller dårlig.
For saken burde uten tvil blitt avgjort for lenge siden, i juni vedtok vi en midlertidig ordning, men allerede da burde vi fattet et permanent loverk som kunne virket fra 1.1.2011. Det har dessverre ikke skjedd og vi har, bokstavlig talt, havnet i det uføret vi er nå.
Men grunnen til at saken blir utsatt er at det åpenbart strides i regjeringen om hvilken linje man skal legge seg på. Sterke krefter i Atbeiderpartiet (i regjeringen, men trolig ikke i komiteen) vil gjennomføre kutt og sikre innsparinger. SV og Sp har på sin side et ønske om å sikre en god uførepensjon og blant annet unngå kutt i barnetillegget. I tillegg til mange andre punkter. Derfor betyr utsettelsen at Sp og særlig SV ikke har akseptert kutt.
For KrF er det avgjørende at de som ikke kan jobbe blir sikret en god uførepensjon. Samtidig er vi opptatt av at de som har en restarbeidsevne skal få mulighet til å kombinere arbeid og trygd. Og vi ser at barn av uføre har en ekstra utfordring med å lykkes i livet. Derfor må vi unngå kutt i barnetillegg.
Det er kritikkverdig at vi ikke har fått på plass ny uførereform. Men dersom saken som kommer på nyåret bare inneholder gode løsninger, vil jeg si at den er verdt å vente på.
For saken burde uten tvil blitt avgjort for lenge siden, i juni vedtok vi en midlertidig ordning, men allerede da burde vi fattet et permanent loverk som kunne virket fra 1.1.2011. Det har dessverre ikke skjedd og vi har, bokstavlig talt, havnet i det uføret vi er nå.
Men grunnen til at saken blir utsatt er at det åpenbart strides i regjeringen om hvilken linje man skal legge seg på. Sterke krefter i Atbeiderpartiet (i regjeringen, men trolig ikke i komiteen) vil gjennomføre kutt og sikre innsparinger. SV og Sp har på sin side et ønske om å sikre en god uførepensjon og blant annet unngå kutt i barnetillegget. I tillegg til mange andre punkter. Derfor betyr utsettelsen at Sp og særlig SV ikke har akseptert kutt.
For KrF er det avgjørende at de som ikke kan jobbe blir sikret en god uførepensjon. Samtidig er vi opptatt av at de som har en restarbeidsevne skal få mulighet til å kombinere arbeid og trygd. Og vi ser at barn av uføre har en ekstra utfordring med å lykkes i livet. Derfor må vi unngå kutt i barnetillegg.
Det er kritikkverdig at vi ikke har fått på plass ny uførereform. Men dersom saken som kommer på nyåret bare inneholder gode løsninger, vil jeg si at den er verdt å vente på.
mandag 6. desember 2010
mandag 29. november 2010
Alle skal med
Vi hadde finansdebatten før helga, og jeg fikk ut litt frustrasjon. Her er mitt innlegg om litt av virkelighetsforståelsen slik jeg ser den. Og ja, det er på nynorsk. Bare for enkelhets skyld.
«Alle skal med.» Det var slagordet til dei raud-grøne i valkampen. Alle skal med. I denne debatten har eg i grunnen høyrt mest om skremselspropagandaen dersom det blå-blå alternativet kjem. Eg har høyrt lite om at alle skal med.
Alle skal med, men ikkje dei som slit med å kome i arbeid. Kristeleg Folkeparti skil seg ut i det politiske biletet ved at ein kan ikkje så enkelt plassere oss på høgre–venstre-aksen fordi vi vel ein verdiakse. Me vel parti med dei som slit mest. I budsjettet som ligg føre foreslår dei raud-grøne å kutte i arbeidsmarknadstiltaka med 7 000 plassar. Akkurat i dag er det ca. 76 000 menneske som er på tiltak. Frå nyttår skal me ned i 71 200 i snitt i 2011. Det paradoksale er at 186 det tek 900 dagar frå du blir sjukmeld til du faktisk får tilbod om eit arbeidsretta tiltak.
Eg ser finansministeren sit her. Dette er ikkje berre eit tiltak som vil hjelpe enkeltmenneske med endeleg å få kome ut i arbeid, men det er eit samfunnsøkonomisk tiltak. 900 dagar må dei i gjennomsnitt vente. I Kristeleg Folkepartis budsjett prioriterer me auka arbeidsmarknadstiltak fordi me veit at det er eit viktig verkemiddel for å hjelpe folk ut i arbeid.
Alle skal med, men ikkje dei som vender seg til Nav-kontoret. Det blir kutta 161 mill. kr ute i fylka. Allereie i dag har dei tilsette for lite tid per brukar, saker hopar seg opp, det er restansar. Innsparingar som skal gjelde i det ytste leddet, hos saksbehandlarane, trur eg kjem til å føre til den konsekvensenat det er enno fleire som slit med å få den hjelpa dei treng på Nav-kontoret.
Alle skal med, men ikkje dei med nedsett funksjonsevne. Prosentdelen menneske med nedsett funksjonsevne som er i arbeid, går ned. Det er færre som får moglegheita til å kome på tiltak, som kan hjelpe dei, gi dei verdfulle erfaringar for å kome ut i arbeidslivet. Akkurat no, ifølgje Nav sin statistikk, er det 59 932 menneske med nedsett funksjonsevne som er på tiltak. 154 000 har fått avklart eller fått arbeidsevnevurdering og som er enno ikkje komne på tiltak– 154 000 som kunne gått ut i tiltak dersom me hadde gitt dei eit tilbod. I vårt budsjett prioriterer me dei menneska med nedsett arbeidsevne fordi dei har ein kapasitet, dei har eit ønske om å kome ut i arbeid, og det er livsviktig.
Alle skal med, men ikkje dei aller fattigaste. Eg er kanskje ung, men eg hugsar veldig godt at mange valkamper dreia seg om dei aller fattigaste. Eit av minna mine er då statsminister Bondevik satt på tv og beklaga seg fordi han ikkje hadde gjort nok. Om det var ein ting han ville gjort meir av, så var det at han ville gjort meir for dei fattigaste. Eg hugsar godt korleis dei raud-grøne oppførde seg i debatten. Eg var litt lei meg på Bondeviks sine vegner, men i dag er eg ufatteleg stolt fordi Kristeleg Folkeparti leverte for dei aller fattigaste.
Tal frå Statistisk sentralbyrå viser at delen fattige barn i treårsperioden 1999–2001 var 3 pst. Frå 2006–2008 var han auka til 8 pst. – nesten tre gonger så mykje. Barn er verdsmeistrar i å prøve å skjule fattigdom. Dei seier nei, pappa, eg treng ikkje gå på fotballen fordi dei veit at pappa og mamma ikkje har råd til å sende dei på fortballtrening. Fattige barn er kanskje noko av det viktigaste me må gjere noko med.
Det er freistande å gå inn på uføretrygd og varsla kutt som kanskje kan kome, men eg skal ikkje gjere det, fordi eg skal ta sosialhjelpssatsane. I Kristeleg Folkepartis sitt budsjett aukar me sosialhjelpssatsane med 5 pst. Det som SV sin leiar, Kristin Halvorsen, sa var det viktigaste enkelttiltaket for å gjere noko med fattigdomen, å få standardiserte, normerte satsar for sosialhjelp for å unngå at forskjellane er uverdig store ute i kommunane, er eit tiltak som vil hjelpe dei som treng det mest. Men eg skjønar ikkje korfor regjeringspartia, og særleg SV, vel å stemme det ned.
I 2009 fekk me ein ny trend med ikkje bør vere stolte av. Etter 16 år med nedgang i talet på mottakarar av sosialhjelp, var det i fjor ein auke på 8 000 mottakarar, Resultatet etter dei raud-grøne er ikkje nødvendigvis så godt som retorikken skal ha det til.
Kristeleg Folkeparti vil gi eit skikkeleg lyft for dei menneska som slit med å kome ut i arbeid. Me ønskjer å inkludere fleire menneske med nedsett funksjonsevne, og me har laga eit glimrande budsjett for å hjelpe folk ut av fattigdom. Det er berre så synd at budsjettet blir stemt ned, og at det tek nokre år til før Kristeleg Folkeparti sitt budsjett blir gjennomført.
«Alle skal med.» Det var slagordet til dei raud-grøne i valkampen. Alle skal med. I denne debatten har eg i grunnen høyrt mest om skremselspropagandaen dersom det blå-blå alternativet kjem. Eg har høyrt lite om at alle skal med.
Alle skal med, men ikkje dei som slit med å kome i arbeid. Kristeleg Folkeparti skil seg ut i det politiske biletet ved at ein kan ikkje så enkelt plassere oss på høgre–venstre-aksen fordi vi vel ein verdiakse. Me vel parti med dei som slit mest. I budsjettet som ligg føre foreslår dei raud-grøne å kutte i arbeidsmarknadstiltaka med 7 000 plassar. Akkurat i dag er det ca. 76 000 menneske som er på tiltak. Frå nyttår skal me ned i 71 200 i snitt i 2011. Det paradoksale er at 186 det tek 900 dagar frå du blir sjukmeld til du faktisk får tilbod om eit arbeidsretta tiltak.
Eg ser finansministeren sit her. Dette er ikkje berre eit tiltak som vil hjelpe enkeltmenneske med endeleg å få kome ut i arbeid, men det er eit samfunnsøkonomisk tiltak. 900 dagar må dei i gjennomsnitt vente. I Kristeleg Folkepartis budsjett prioriterer me auka arbeidsmarknadstiltak fordi me veit at det er eit viktig verkemiddel for å hjelpe folk ut i arbeid.
Alle skal med, men ikkje dei som vender seg til Nav-kontoret. Det blir kutta 161 mill. kr ute i fylka. Allereie i dag har dei tilsette for lite tid per brukar, saker hopar seg opp, det er restansar. Innsparingar som skal gjelde i det ytste leddet, hos saksbehandlarane, trur eg kjem til å føre til den konsekvensenat det er enno fleire som slit med å få den hjelpa dei treng på Nav-kontoret.
Alle skal med, men ikkje dei med nedsett funksjonsevne. Prosentdelen menneske med nedsett funksjonsevne som er i arbeid, går ned. Det er færre som får moglegheita til å kome på tiltak, som kan hjelpe dei, gi dei verdfulle erfaringar for å kome ut i arbeidslivet. Akkurat no, ifølgje Nav sin statistikk, er det 59 932 menneske med nedsett funksjonsevne som er på tiltak. 154 000 har fått avklart eller fått arbeidsevnevurdering og som er enno ikkje komne på tiltak– 154 000 som kunne gått ut i tiltak dersom me hadde gitt dei eit tilbod. I vårt budsjett prioriterer me dei menneska med nedsett arbeidsevne fordi dei har ein kapasitet, dei har eit ønske om å kome ut i arbeid, og det er livsviktig.
Alle skal med, men ikkje dei aller fattigaste. Eg er kanskje ung, men eg hugsar veldig godt at mange valkamper dreia seg om dei aller fattigaste. Eit av minna mine er då statsminister Bondevik satt på tv og beklaga seg fordi han ikkje hadde gjort nok. Om det var ein ting han ville gjort meir av, så var det at han ville gjort meir for dei fattigaste. Eg hugsar godt korleis dei raud-grøne oppførde seg i debatten. Eg var litt lei meg på Bondeviks sine vegner, men i dag er eg ufatteleg stolt fordi Kristeleg Folkeparti leverte for dei aller fattigaste.
Tal frå Statistisk sentralbyrå viser at delen fattige barn i treårsperioden 1999–2001 var 3 pst. Frå 2006–2008 var han auka til 8 pst. – nesten tre gonger så mykje. Barn er verdsmeistrar i å prøve å skjule fattigdom. Dei seier nei, pappa, eg treng ikkje gå på fotballen fordi dei veit at pappa og mamma ikkje har råd til å sende dei på fortballtrening. Fattige barn er kanskje noko av det viktigaste me må gjere noko med.
Det er freistande å gå inn på uføretrygd og varsla kutt som kanskje kan kome, men eg skal ikkje gjere det, fordi eg skal ta sosialhjelpssatsane. I Kristeleg Folkepartis sitt budsjett aukar me sosialhjelpssatsane med 5 pst. Det som SV sin leiar, Kristin Halvorsen, sa var det viktigaste enkelttiltaket for å gjere noko med fattigdomen, å få standardiserte, normerte satsar for sosialhjelp for å unngå at forskjellane er uverdig store ute i kommunane, er eit tiltak som vil hjelpe dei som treng det mest. Men eg skjønar ikkje korfor regjeringspartia, og særleg SV, vel å stemme det ned.
I 2009 fekk me ein ny trend med ikkje bør vere stolte av. Etter 16 år med nedgang i talet på mottakarar av sosialhjelp, var det i fjor ein auke på 8 000 mottakarar, Resultatet etter dei raud-grøne er ikkje nødvendigvis så godt som retorikken skal ha det til.
Kristeleg Folkeparti vil gi eit skikkeleg lyft for dei menneska som slit med å kome ut i arbeid. Me ønskjer å inkludere fleire menneske med nedsett funksjonsevne, og me har laga eit glimrande budsjett for å hjelpe folk ut av fattigdom. Det er berre så synd at budsjettet blir stemt ned, og at det tek nokre år til før Kristeleg Folkeparti sitt budsjett blir gjennomført.
torsdag 18. november 2010
Uverdig behandling av barn
Advokatforeningen har foretatt en undersøkelse som viser at over 2000 mindreårige satt på glattcelle i fjor. Dette er rystende tall, og det må settes inn strakstiltak for å gi et annet alternativ til plassering for disse barna enn rene glattceller. For denne uakseptable praksisen med å plassere barn i glattcelle må stoppes.
KrF har lenge etterlyst dette på andre felt. Vi mener det må sørges for et opplegg med voksenkontakt og hjelp med andre omsorgsbehov. På lengre sikt må barnevernet rustes opp slik at man kan få på plass akuttmottak som kan ta imot disse barna. KrF har i vårt alternative budsjett satt av 350 millioner kroner ekstra for å bygge opp både det statlige og lokale barnevernet. Det er et viktig skritt for å få på plass akuttmottak slik at vi på en bedre måte kan ta oss av disse barna.
Det er kritikkverdig at en slik praksis har fått lov til å utvikle seg uten at de politiske ansvarlige statsrådene for verken barnevern eller justissektoren virker å ha oversikt, og enda mindre har tatt affære. Jeg ser i media i dag at representanter fra regjeringen sier de har kjent til problemet. Da er det enda mer alvorlig at de ikke raskt har grepet inn. Og der er spesielt at det er Advokatforeningen som må bringe fakta på bordet, og ikke departementet som kommer med statistikk over hvor mange barn som sitter på glattcelle.
KrF har lenge etterlyst dette på andre felt. Vi mener det må sørges for et opplegg med voksenkontakt og hjelp med andre omsorgsbehov. På lengre sikt må barnevernet rustes opp slik at man kan få på plass akuttmottak som kan ta imot disse barna. KrF har i vårt alternative budsjett satt av 350 millioner kroner ekstra for å bygge opp både det statlige og lokale barnevernet. Det er et viktig skritt for å få på plass akuttmottak slik at vi på en bedre måte kan ta oss av disse barna.
Det er kritikkverdig at en slik praksis har fått lov til å utvikle seg uten at de politiske ansvarlige statsrådene for verken barnevern eller justissektoren virker å ha oversikt, og enda mindre har tatt affære. Jeg ser i media i dag at representanter fra regjeringen sier de har kjent til problemet. Da er det enda mer alvorlig at de ikke raskt har grepet inn. Og der er spesielt at det er Advokatforeningen som må bringe fakta på bordet, og ikke departementet som kommer med statistikk over hvor mange barn som sitter på glattcelle.
onsdag 17. november 2010
Døden for de ideelle?
For hver dag som går får vi inn nye meldinger om institusjoner og tilbud som må legge ned. Regjeringen sier de ønsker at ideelle aktører skal bidra i helse- og sosialsektoren, men sektoren er i ferd med å forsvinne mens de har flertallsmakt.
Vi har samlet denne listen over institusjoner/tilbud som er nedlagt, har tapt anbud eller er nedleggingstruet. Dette er ikke en uttømmende liste, det er helt sikkert flere. Felles for de alle er at de gjør en enormt viktig innsats for de svakeste i samfunnet vårt. Listen illustrerer hvorfor det er behov for en ny regjering, og hvor viktig dette er!
I dagens spørretime på Stortinget utfordret KrF Statsministeren på dette spørsmålet, men sjelden har jeg sett Stoltenberg så avvisende og defensiv. Det er utrolig trist, og det vil forandre Norge. Landet ble bygget opp av frivillige organisasjoner og kirker som startet sykehus, skoler og omsorgstilbud. Nå blir de kastet ut, og tvunget til nedleggelser på grunn av strengt anbudsregime!
IDEELLE INSTITUSJONER SOM ER NEDLAGT ELLER TRUES AV NEDLEGGELSE
Nedlagt/tapt anbud:
• Askøy Blå Kors klinikk (tapte anbud november 2010)
• Blå Kors Poliklinikk Sandnes (tapte anbud november 2010)
• Duedalen Blå Kors Behandlingssenter (tapte anbud november 2010)
• Paulus sykehjem, Kirkens Bymisjon
• Solstrand barnevernsenters korttidsavdeling, Kirkens sosialtjeneste
• Kløverhagen, Svolvær 21 plasser (NKS Kløverinstitusjonene, 2005)
• Petershagen, Lena 20 plasser (NKS Kløverinstitusjonene, 2008)
• Solbu, Oslo 9 plasser (NKS Kløverinstitusjonene, 2008)
• Sykehotellet, Lørenskog 16 plasser (NKS Kløverinstitusjonene, 2009)
• Kløverhagen, Ringebu 18 plasser (NKS Kløverinstitusjonene, 1. juni 2010)
• Oslo Hospital (NKS Kløverinstitusjonene, november 2010)
• FA barne- og familievern, Solgløtt, Drammen
• FA barne- og familievern, Hotvedtveien, Drammen
• FA barne- og familievern, Solfeng, Oslo
• FA barne- og familievern, Tryggheim, Stavanger
• FA rusomsorg, Bjørnsonsgaten, Bergen
• FA rusomsorg, Håpets Dør, Fetsund
• FA rusomsorg, LAR-Rogaland
• FA rusomsorg, Heskestad
• FA eldreomsorg, Ensjøtunets sykehjem, Oslo
• Frelsesarmeen la inn anbud i 2005 på Vindern sykehjem, men tapte pga pris
• Lukasstiftelsen
• Kimerud stiftelse
• Sølvskottberget rehabiliteringssenter
• Dreieskjevå, Kirkens Bymisjon Rogaland
Truet:
• Styve Gard, Kirkens sosialtjeneste
• Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS
• Blå Kors Hauga i Råde
• Manifestsenteret
• Bue-stiftelsen
• Attføringssenteret i Rauland, AiR
• Valnesfjord helsesportssenter
• Bergen Diakonissehjem: Garnes ungdomssenter
• Aglo Familiesenter
Vi har samlet denne listen over institusjoner/tilbud som er nedlagt, har tapt anbud eller er nedleggingstruet. Dette er ikke en uttømmende liste, det er helt sikkert flere. Felles for de alle er at de gjør en enormt viktig innsats for de svakeste i samfunnet vårt. Listen illustrerer hvorfor det er behov for en ny regjering, og hvor viktig dette er!
I dagens spørretime på Stortinget utfordret KrF Statsministeren på dette spørsmålet, men sjelden har jeg sett Stoltenberg så avvisende og defensiv. Det er utrolig trist, og det vil forandre Norge. Landet ble bygget opp av frivillige organisasjoner og kirker som startet sykehus, skoler og omsorgstilbud. Nå blir de kastet ut, og tvunget til nedleggelser på grunn av strengt anbudsregime!
IDEELLE INSTITUSJONER SOM ER NEDLAGT ELLER TRUES AV NEDLEGGELSE
Nedlagt/tapt anbud:
• Askøy Blå Kors klinikk (tapte anbud november 2010)
• Blå Kors Poliklinikk Sandnes (tapte anbud november 2010)
• Duedalen Blå Kors Behandlingssenter (tapte anbud november 2010)
• Paulus sykehjem, Kirkens Bymisjon
• Solstrand barnevernsenters korttidsavdeling, Kirkens sosialtjeneste
• Kløverhagen, Svolvær 21 plasser (NKS Kløverinstitusjonene, 2005)
• Petershagen, Lena 20 plasser (NKS Kløverinstitusjonene, 2008)
• Solbu, Oslo 9 plasser (NKS Kløverinstitusjonene, 2008)
• Sykehotellet, Lørenskog 16 plasser (NKS Kløverinstitusjonene, 2009)
• Kløverhagen, Ringebu 18 plasser (NKS Kløverinstitusjonene, 1. juni 2010)
• Oslo Hospital (NKS Kløverinstitusjonene, november 2010)
• FA barne- og familievern, Solgløtt, Drammen
• FA barne- og familievern, Hotvedtveien, Drammen
• FA barne- og familievern, Solfeng, Oslo
• FA barne- og familievern, Tryggheim, Stavanger
• FA rusomsorg, Bjørnsonsgaten, Bergen
• FA rusomsorg, Håpets Dør, Fetsund
• FA rusomsorg, LAR-Rogaland
• FA rusomsorg, Heskestad
• FA eldreomsorg, Ensjøtunets sykehjem, Oslo
• Frelsesarmeen la inn anbud i 2005 på Vindern sykehjem, men tapte pga pris
• Lukasstiftelsen
• Kimerud stiftelse
• Sølvskottberget rehabiliteringssenter
• Dreieskjevå, Kirkens Bymisjon Rogaland
Truet:
• Styve Gard, Kirkens sosialtjeneste
• Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS
• Blå Kors Hauga i Råde
• Manifestsenteret
• Bue-stiftelsen
• Attføringssenteret i Rauland, AiR
• Valnesfjord helsesportssenter
• Bergen Diakonissehjem: Garnes ungdomssenter
• Aglo Familiesenter
mandag 1. november 2010
Rally to Restore Sanity and/or Fear
Det er spennende å være i USA. 
Å få besøke spennende møter i FN. Å ta spennende debatter med mennesker fra alle land (de uformelle møtene er MYE mer spennende...). Men også å være her samtidig med valget i USA! I morgen er det nemlig mellomvalg her i landet. 1/3 av de 100 representantene i Senatet står på valg (6-års perider), og alle de 435 representantene i Representantenes hus er på valg (2-års perioder). Det er med andre ord mange politikere som kjemper for jobbene sine i disse dager.
I slutten av forrige uke besøkte vi Washington DC, besøkte flere tenketanker, møtte en politisk rådgiver, Jon Gelius, og en del andre organisasjoner. I tillegg fikk vi med opptaktene til "
Rally to Restore Sanity and/or Fear", lansert av Jon Stewart. Tenk deg at Fredrik Skavlan arrangerte en markering for å få tilbake respekten for politikken - og at den egentlig oppfattes som en støtte til venstresiden (Demokratene). Og det kommer hundretusener.. Det er valgkamp det!
Konklusjonen min er; dette blir spennende! Min sikre og treffsikre analyse, bygd på mange samtaler, er derfor:
Å få besøke spennende møter i FN. Å ta spennende debatter med mennesker fra alle land (de uformelle møtene er MYE mer spennende...). Men også å være her samtidig med valget i USA! I morgen er det nemlig mellomvalg her i landet. 1/3 av de 100 representantene i Senatet står på valg (6-års perider), og alle de 435 representantene i Representantenes hus er på valg (2-års perioder). Det er med andre ord mange politikere som kjemper for jobbene sine i disse dager.I slutten av forrige uke besøkte vi Washington DC, besøkte flere tenketanker, møtte en politisk rådgiver, Jon Gelius, og en del andre organisasjoner. I tillegg fikk vi med opptaktene til "
Rally to Restore Sanity and/or Fear", lansert av Jon Stewart. Tenk deg at Fredrik Skavlan arrangerte en markering for å få tilbake respekten for politikken - og at den egentlig oppfattes som en støtte til venstresiden (Demokratene). Og det kommer hundretusener.. Det er valgkamp det!Konklusjonen min er; dette blir spennende! Min sikre og treffsikre analyse, bygd på mange samtaler, er derfor:
- Det blir en skrell for Obama. Han er lite populær i befolkningen. Og også i sitt eget parti. Folk tror ikke på ham, og han har lagt lista for høyt. Where is the change?!
- Republikanerne vinner Representantenes hus, med ca 230 mot 215, Demokratene holder Senatet med 54-46. (i dag har Senatet 41 republikanere, 57 demokrater og 2 uavhengige, som allierer seg med demokratene.).
- Tea party bevegelsen (som ikke bare er galne fundamentalistiske kristne, men en samling av folk som vil ha kontroll på budsjettunderskuddene og lavere skatter) vinner et par seter, men vil uansett ha skapt en bevegelse i folket og blant politikerne fordi de har måttet ta stilling til dem.
Vi må ha en liknende parade som Rally to Restore Sanity and/or Fear i Norge også! (Bare ikke til inntekt for venstresiden selvsagt... ;)!- Det at Demokratene taper Representantenes hus gjør at Obama vinner valget i 2012, for da kan han skylde på at Republikanerne har sabotert all "change" som ville ha kommet om Demokratene fikk bestemme.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
