Ønsker våre svenske venner lykke til med valget i kveld!

Mitt siste KrFU-landsmøte...

Etter 10 år i KrFU er helgens landsmøte mitt siste. På lørdag velger KrFU ny leder, og jeg er dermed inne i mine siste dager som KrFU-leder. Jeg sitter og skriver på talen min jeg skal ha på lørdag. Det er en lang vandring som går mot - ikke en ende - men et nytt stoppested... Det er artig å lete i talearkivet, se alle bildene, oppslagene og utspillene. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg har sagt en del dumme ting. Men det har vært en del bra også! :)

Det er vemodig å skrive mine siste linjer som KrFU-leder, men det er med en stolthet jeg skal sette KrFUs landsmøte for min tredje og siste gang. KrFUs 64.landsmøte i rekken skal peke ut ny kurs, og jeg skal få bli fullverdig KrFer og sitte å kritisere de unge, og tenke tilbake på hvor mye bedre ting var før...

Jeg er takknemlig for alt det spennende jeg har fått være med på, og jeg er takknemlig for at det fortsatt ligger mye spennende foran meg. Og nå i første omgang gleder jeg meg til en fantastisk helg, og til å overlate "klubba" til en ny, frisk og dyktig leder!

Har regjeringen glemt distriktsprofilen?

Regjeringens fire monstermastutvalg lukter alvorlig av dårlig samvittighet. Men det er ikke bare Vestlandet som har blitt ignorert av den rødgrønne regjeringen. Regjeringen har vist liten vilje til å flytte arbeidsplasser ut av Oslo, tvert imot har vi opplevd økt sentralisering med de rødgrønne.

Ingenting tyder på at det er Senterpartiet som har hatt styringen med distriktspolitikken, og det kan virke som at Aust-Agder har forsvunnet fra regjeringens Norges-kart. Jeg synes det er vondt å se at stadig mer verdier skapes i Oslo og mindre i distriktene. Å ta hele landet i bruk må være mer enn et slagord, det bør gjennomsyre de politiske valgene man tar.

Vi husker godt løftene om 6.000 nye arbeidsplasser i distriktene og utflytting av statlige tilsyn. Når regjeringen nå tar fatt på sitt sjette år virker distriktspolitikken glemt. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at sentraliseringen har økt under denne regjeringen. Siden 2005 har over 56 prosent av alle nyetablerte statlige arbeidsplasser blitt lagt til Oslo- og Bergens-området.

Tidligere har jeg utfordret regjeringen på flere distriktssaker, nylig på pilotutdanning i Norge. I dag kjøper 80-120 norske ungdommer pilotutdanning i utlandet for ca 100 millioner kroner per år, fordi det ikke finnes tilfredsstillende tilbud her hjemme. Også Avinor kjøper flygelederutdanning i utlandet for betydelige beløp, fordi det ikke finnes utdanningstilbud i Norge. Nå ønsker Luftfartsutdanning Sør å starte høyskoleutdanning, slik at vi dekker behovet selv, bygger opp kompetansemiljø i Norge og studentene slipper store utgifter.

Derfor har jeg spurt om regjeringen vil være med på å etablere en flygeleder- og flygerutdanning i Evje og Hornnes og Froland kommune. En slik luftfartsskole på høyskolenivå vil skape et viktig kompetansemiljø på feltet i Norge, hvor en i dag kjøper utdanningen i utlandet. Dessverre er signalene fra regjeringshold meget lunkne. Kompetansemiljøet forblir i utlandet, og de 50 sårt trengte stillingene for distriktskommunene kommer ikke.

Sammen med økt utflytting av statlige arbeidsplasser til distriktene, kunne dette bidra til å snu noen av de dystre prognosene fra SSB om den synkende bosettingen i utkantkommuner, men foreløpig ser vi lite som tyder på at denne viljen finnes. Det er en myte at kompetanse bare finnes i Oslo-gryta. Debatten om videre utflytting og nyetablering av statlige arbeidsplasser og en større maktfordeling, burde skyte fart igjen. Majoriteten av statlige tilsyn ligger i Oslo-området, men det er ingen grunn til at all forvaltningskompetansen skal være i Oslo. Med denne kompetansen følger nemlig også mye innflytelse og makt.

KrF er tydelig på at vi ønsker å flytte statlige arbeidsplasser ut av Oslo. Vi viste at vi klarte dette under Bondevik II-regjeringen, men dessverre stoppet utflyttingen av tilsyn opp da den rødgrønne regjeringen tok over. Det er ikke uten grunn at Sp-ordføreren i Meldal inviterte Kommunalministeren til å få kontor i sin kommune. Regjeringen har glemt distriktene. Utflytting av arbeidsplasser handler om regional utvikling og vil gi viktig kompetanse, noe som igjen vil skape nye arbeidsplasser og kompetansemiljøer. Dette vil også kunne skape grobunn for lokal næringsutvikling. Å flytte ut høykompetansearbeidsplasser er ikke bare omsorg for distriktene, men det er omsorg for hele Norge.

Regjeringen som skulle avskaffe fattigdom

I 2009 har vi fått en ny trend vi bør være lite stolt av. For etter 16 år med nedgang i antallet sosialhjelpsmottakere år for år, var det i fjor en økning på 8.000 mottakere i fjor. Det absurde i disse tallene er at regjeringens kanskje viktigste kamp skulle være å hjelpe fattige. Tallene viser det motsatte - det har blitt flere og ikke færre fattige.

For tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det fra 1993 til 2008 har vært en jevn nedgang fra nær 165.000 mottakere i 1993 til litt over 109.000 personer i 2008. Og nå altså 117.700 personer som fikk i fjor utbetalt sosialhjelp i 2009. Noe under halvparten, rundt 50.000 av alle sosialhjelpsmottakerne, har sosialhjelp som hovedinntektskilde. SSB skriver videre at hvis man ser på mottakernes forhold til arbeidslivet, var hele 70 prosent ikke arbeidssøkere eller arbeidsløse.

I november i fjor, rett etter det nye Stortinget startet sitt arbeide la KrF frem et forslag om en nasjonal dugnad mot fattigdom. Noe jeg skrev om her. Den gangen takket regjeringen nei, og nå ser vi resultatet av den manglende satsingen. Vi inviterer gjerne regjeringen nok en gang til å bli med på dugnaden. For vi skylder de stadig flere fattige å gjøre mer enn vi har gjort!

Jeg tror det ikke før jeg får se det!

I dag kommer SVs parlamentariske leder, Bård Vegar Solhjell, frem som tilhenger av private ideelle organisasjoner. Det er vanskelig å tro det Solhjell sier, men det er utrolig viktig at regjeringen nå lytter til ham! De ideelle organisasjonene driver et utrolig viktig arbeid blant de mest utsatte i samfunnet, enten det er rus, avhengighet, fattigdom, arbeid for barn og unge, eller syke og eldre. Men nå står mange av disse tilbudene i fare for å forsvinne.

Solhjell har selv vært statsråd i denne regjeringen, og som kunnskapsminister stått i spissen for å strupe private ideelle skoler og barnehager. Vi har sett rusinstitusjoner blitt lagt ned. I møter med representanter for denne sektoren har de fortalt at innen 10-15 år kan hele arbeidet til disse organisasjonene falle sammen. Enten på grunn av politisk styring, eller på manglende frihet og økonomisk støtte.

Jeg ønsker Solhjell lykke til. Det blir utrolig viktig at regjeringen forstår alvoret og viktigheten av de ideelle organisasjonene. KrF har et forslag som ligger til behandling i Stortinget nå i høst som vil sikre denne viktige sektoren, og som regjeringen kan støtte. De viktigste forslagene er:

I Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt ideelle aktører innen helse- og sosialtjenester, på grunn av sitt særpreg, sin spesielle rolle og særegne situasjon, kan få samme type løpende avtaler som de store ideelle sykehusene har.

II Stortinget ber regjeringen gjennom endring av forskrift til lov om offentlige anskaffelser sørge for at oppdragsgivere ikke følger reglene i forskriftens del II og III ved inngåelse av kontrakter om utførelse av helse- og sosialtjenester med ideelle aktører.

III Stortinget ber regjeringen umiddelbart sørge for at det inngås avtaleperioder på 8 + 4 år for ideelle virksomheter, med minst ett års oppsigelsestid. Slike avtaler må inneholde muligheter for regulering av økonomi og tilbudets innhold i kontraktsperioden.

IV Stortinget ber regjeringen raskt nedsette et utvalg som ser på ideelle aktørers vilkår og som arbeider med sikte på å løse de akutte problemstillingene som institusjonene opplever.

Sommerskole!

Da jeg satt på fylkestinget i Aust-Agder fikk jeg gjennomslag for skippertakskurs, eller sommerskole. Tanken var at de som hadde strøket på en eller to eksamner skulle få drahjelp tl å stille bedre rustet til å ta de om igjen, og på den måten sikres studiekompetanse. Det har blitt en kjempesuksess, og jeg har derfor sendt følgende spørsmål til kunnskapsministeren for at flere skal få muliget til sommerskole!

Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til kunnskapsministeren:

Et av de store problemene knyttet til drop-out i skolen er at mange elever stryker i ett eller to fag, og ikke klarer å få tatt fagene opp igjen. Flere fylker har prisverdig tatt initiativ til sommerskole, et intensivt kurs for å hjelpe elevene til å ta eksamen på nytt. I Aust-Agder var det i år rundt 50 deltakere, og resultater fra flere fylker viser at 75 % stod på eksamen! Vil statsråden sørge for at dette flotte tilbudet når alle landets elever og at staten finansierer det?

Begrunnelse:

Målet med sommerskolen, som er i regi av fylkeskommunen, er å forebygge frafall i den videregående skolen, og flertallet av sommerelevene i Aust-Agder kom fra første trinn på videregående. For andre året på rad tilbyr Aust-Agder fylkeskommune gratis sommerskole. I år ble tilbudet utvidet fra ett til tre kurs. Kursene er for elever som har avsluttet ungdomsskolen, elever på videregående skole og lærlinger i hele fylket.

Dette er ett av flere tiltak som Aust-Agder fylkeskommune iverksetter for å forebygge frafall og øke gjennomstrømningen i videregående opplæring. Ettersom Sommerskolen 2010 også tilbys til elever som går ut av ungdomskolene, er målet at dette kan være en måte å motivere elever som er lite motivert for å begynne på videregående skole. Frafall i overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole, såkalte overgangssluttere, er også en viktig side ved frafallsproblematikken.

Sommerskole er en god mulighet til å være bedre rustet før neste skoleår og kommende eksamener.

Fagene som ble tilbudt ved Sommerskolen 2010 er matematikk, engelsk og studieteknikk.Flere elever mener det ville gått dårlig å ta opp igjen eksamen uten sommerskolen.De skryter av å ha fått veldig godt utbytte av sommerskolen. Men fortsatt er det ikke alle fylkene som gjennomfører sommerskolen, eller skippertakskurs som noen liker å kalle det. Det gjør at man mangler et effektivt virkemiddel for å forebygge drop-out.

Krafttak for nødvendig gjenreising av KrF

I det siste har debatten om KrFs fremtid igjen blusset opp, denne gang etter at vårt strategiutvalg la frem sin innstilling knyttet til partiets lojalitetstilknytning. I den forbindelse kom det beskyldninger fra flere hold både om mine standpunkt i saken, men også hva det betyr for partiet. Jeg vil gjerne få avvise disse påstandene, eller bevisst feilinformasjon, som enkelte har bedrevet.

Når Ingebjørg Godskesen (Frp), min gode kollega på Aust-Agder-benken, beskylder meg for å lure velgere, bommer hun grovt. På Facebook-profilen skriver hun at det er «grusomt» at KrF forlater kristendommen, og at undertegnede har gått fra mitt standpunkt om motstand mot ekteskapsloven.

Jeg har aldri snudd i mitt standpunkt knyttet til ekteskapsloven. Tvert imot har jeg i denne avis, på bloggen min, Facebook, twitter, i intervjuer og alle steder jeg har kommentert det, understreket at jeg står på KrFs program. Forslaget om å endre lojalitetstilknytningen til KrF er langt ifra å forlate kristendommen. Forslaget går jo kun på å ta bort kravet om at politikerne (som privatpersoner) skal bekjenne seg til kristen tro.

I forslagene som ligger til behandling står det jo langt tydeligere enn i noe annet parti at politikken skal bygge på kristne verdier og Bibelen. Derfor er strategiutvalget sikre på at en ikke fjerner KrF fra det som er partiets identitet, når de foreslår at den kristne verdiforankringen bør ivaretas av formålsparagrafen og derigjennom sikre at partiet fremstår med en gjenkjennelig profil lokalt, regionalt og sentralt.

Også Agderpostens leder den 23. august kommer med en drøy påstand. Om kravet om bekjennelse skriver de: «Dette har vært en kampsak for Kjell Ingolf Ropstad mens han har ledet KrFU. Selv om det ikke har slått an i alle sørlandske miljøer.» Her er det to feil;

Den første er at å endre lojalitetstilknytningen til partiet, ikke har vært noen kampsak for meg. Det som har vært en kampsak er at KrFU som ungdomsparti hele tiden skal stille spørsmål, være ideologiske og prinsipielle og videreutvikle KrF.

Det er vår oppgave som ungdomsparti. Men jeg har faktisk aldri uttalt meg om fjerning av § 2 i vårt lovverk, selv om Agderposten har rett i at jeg har vært en pådriver for å ta debatten i egnede fora.

Den andre feilen er at det «ikke har slått an lokalt». Vi drøftet saken i fylkesstyret i Aust-Agder KrF før sommeren, og da var det et flertall som ønsket å stille kravet til at tillitsvalgte kunne stå inne for partiets kristne verdisyn, og ikke stille krav til den enkeltes tro. Et mindretall ønsket å bevare dagens lovverk.

Det viktige for KrF fremover er å fortsatt lytte til våre medlemmer og tillitsvalgte rundt om i landet. Jeg tror det går an å samle partiet, og ivareta vår særegenhet og identitet som et kristendemokratisk parti. Det blir en krevende oppgave for partiet, så jeg vil gjøre alt som står i min kraft for arbeide konstruktivt mot en løsning som kan være samlende, og som kan legge grunnlaget for å gjenreise KrF.