Viktig livssynsutredning

Gårsdagens fremlegging av rapporten om det livssynsåpne samfunn får heldigvis mye oppmerksomhet. Det er viktig at vi nå har fått en utredning om tro og livssyn. Jeg opplever at religion blir mer og mer aktuelt i samfunnet, men at vi politisk har beveget oss bort fra disse viktige debattene. Derfor håper jeg at vi nå tør ta de krevende debattene om religionens plass i det offentlige rom.

Utvalget har mange ulike anbefalinger, og spennende utfordringer om hvordan vi bedre kan ivareta trosfriheten for alle mennesker i Norge. De har en viktig konklusjon i at religionen har en plass i det offentlige rom, og utfordrer politikerene til å legge bedre til rette for at man skal kunne uttrykke sin tro.

For det er positivt at utvalget argumenterer for «et livssynsåpent samfunn». Likevel bommer utvalget på hoppkanten. Trosfrihet betyr ikke sekularisme og nøytralitet. Uten tydelige fellesverdier, som for Norges del er basert på den kristne kulturarv, risikerer vi et verdivakuum med feilslått integrering og manglende forståelse for egen kultur og identitet.

Det er også underlig at utvalget foreslår å fjerne kirkens rolle ved nasjonale markeringer. I både store og små tragedier ser vi at kirken er et helt naturlig, og viktig, samlingspunkt i vårt samfunn. 22.juli ble det en spontan samling utenfor domkirken i Oslo. Det var en naturlig reaksjon som ikke bør fjernes.

Jeg forstår heller ikke at utvalget vil fjerne den kristne og humanistiske arven fra grunnloven og formålsparagrafen i skolen, rett etter at Stortinget i et bredt forlik nylig har vedtatt disse paragrafene. Her kommer også viktigheten av at jeg mener vi ikke skal være nøytrale, vi må bygge på noen verdier. Og her ønsker jeg naturlig nok at de kristne verdiene skal ligge til grunn, og være dette verdigrunnlaget.

Utvalget foreslår også borgerlig vigsel. KrF støtter ikke dette forslaget om å frata kirken vigselsretten. Det er en fin tradisjon i Norge at folk kan gifte seg i kirken. Så lenge den ordningen fungerer godt og mange ønsker å benytte seg av den ser jeg ingen grunn til å endre på det. Samtidig mener jeg det er nødvendig å sikre kirken frihet i ansettelses- og lærespørsmål. Det har de fått i den nye statskirkeordningen. Likevel ser vi et politisk press om at kirken må vie etter den nye ekteskapsloven. Dersom dette får større gehør og gjennomslag mener jeg borgerlig vigsel må vurderes for å sikre trosfriheten. Men da må også kirken ønske det.

Det blir spennende å følge debattene og også nye forslag som vil komme. Jeg håper den kan prege oss fremover. Religion er viktig for mennesker. Det er avgjørende at politikken også ser at mennesker må få uttrykke sin tro, og at tro er en positiv faktor i menneskers liv. Så kan vi helt sikkert ha ulike svar på hvordan dette kan løses.