Å bejuble en manns død

Nyheten om at Osama bin Laden var drept gav meg straks blandede følelser. Først kjente jeg at jeg var glad for at verden hadde en terrorist mindre å frykt, det må jeg innrømme. Men da jeg så de jublende folkene i gatene ble jeg lei meg. Det er fantastisk at man fikk tatt bin Laden, men jeg skulle helst å sett at det var i live. Det er selvsagt ingen enkel jobb, men når det endte med at han ble drept synes jeg ikke det er passende å juble over det.

Jeg bygger min politikk på, og har min inspirasjon fra det kristne menneskesynet. Det sier at alle mennesker er skapt i Guds bilde der alle har den samme uendelige og ukrenkelige verdien. Derfor er jeg mot abort, sortering, aktiv dødshjelp og dødsstraff. Da mener jeg det er feil å juble over at noen tas livet av.

Det har vært spennende å følge utenrikspolitikken dette året. Midtøsten har hatt en enorm utvikling, og mye av det bin Laden representerer har også fått en knekk gjennom folkets opprør i de ulike landene. Jeg håper at denne utviklingen fortsetter, og jeg håper at bin Ladens død også fører til mindre terror og at menneskerettighetene vinner enda mer frem. Det kan bety hevnaksjoner og fremvekst av nye terrorister, men jeg håper og tror at når symbolet bin Laden er borte, så forsvinner også mer av det han stod for også.

PS! Her er et innlegg fra Erlend Wiborg (FrP) som angriper meg - og slik sett belsyser saken fra en annen side.