Kritikken kom nå i påsken i New York Times, og går på at vi har altfor lite planer på hvordan vi skal kutte utslipp og at vi ikke er villige til å gjøre noe på de områdene vi forurenser mest, nemlig petroleum. Planen vår er nemlig å kjøpe oss fri fra det meste. Det kan i alle fall bli konsekvensen ettersom vi ikke har noen forpliktende mål eller avtaler vi ikke kan kjøpe oss ut av.
Det er enkelt å gjøre ting som ikke koster oss noe. De tøffe grepene blir utsatt til fordel for tiltak som koster oss lite. Jeg skjønner veldig godt kritikken som kommer. Og er enig i den. For i påsken kom flere meldinger om flere signaler på global oppvarming. Ikke alltid like lett å forstå når snøen laver ned hjemme. Men det ville være uhyre trist å ikke kunne renne telemark eller gå på ski i fremtiden. Enda mer alvorlig vil det likevel være for de som blir tvunget på flukt, mister levebrødet sitt, og opplever hungersnød. På grunn av vår velstand, og vår manglende vilje til å kutte utslipp.
Innlegg
