For la meg si det med en gang: som en av fokjemperene for mest mulig norsk bistand er jeg grunnleggende opptatt av god kvalitet! At utvalget til Høyre klarer å prestere å konkludere som de gjør provoserer meg. Etter 4 år i regjering med KrF begynte Høyre å forstå utviklingshjelp, nå legger de seg nærmere FrP.
- Prosentdiskusjonen har overskygget diskusjonen av effekten av bistand. Og vi (Høyre) er mer opptatt av at vi skal ha resultater enn at vi skal ha store bevilgninger, sier leder i utvalget, Finn Martin Vallersnes. Denne motsetningen mener jeg er oppkonstruert av frihandelstilhengere. Det går nemlig an å øke bistanden samtidig som han har stort fokus på kvalitet og effekt!
Jeg tror ingen er uenig i at vi bør ha store krav til resultater. Men dersom kvaliteten på norsk skole er for dårlig - vil Høyre da foreslå å kutte tilskuddene til skolen også? Eller klarer de å øke tilskuddene og samtidig kjempe for økt kvalitet? Faktisk vil jeg påstå at ved å bruke mer midler på bistand, kan også mer gå til kvalitetssikring, og dermed bedre resultater.
Det aner meg at tanken til Høyre-utvalget er å få frem at handel er mye viktigere for et lands utvikling enn det bistand er. Argumentene for FrP og Høyres kutt i bistand pleier å være dette. Men også har må det være mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Jeg er helt enig med Høyre at handel er viktig for utvikling. Dersom de fattigste kan bygge opp sine markeder og selge sine varer, vil de bli uavhengig støtte fra rike land. Men for å få dette til er de helt avhengig av bistand til utdanning, demokratibygging og næringsutvikling.
Bistand løser ikke fattigdomsproblemet alene. Men det gjør heller ikke handel. Det er bare samhandlingen mellom disse - nemlig økt fokus fra vesten på å øke bistandsbudsjettene og på å åpne våre markeder for utviklingsland som vil skape utvikling. Derfor må ikke Høyre gå bort fra opptrappingen i bistand, men snarere se at det er helt nødvendig for at handel skal fungere.
Innlegg
