Med ønske om en fredfull julehøytid!

Nå laver snøen ned hjemme på Moisund. Juletreet er pynta, jeg begynner å ane lukta av ribbe og det er snart kirketid på Hornnes. Jakta er også over for denne gang, og julefreden kan senke seg. Må innrømme at dagene på rådyrjakt er vel så tradisjon som askepott og ribba. I år var vi borti mange dyr, men var litt uheldige med antall felte dyr. Jeg slapp et flott dyr forbi i går etter litt tekniske problemer... På tross av iherdig innsats av Nile, broderens drever. Hun gav oss mange spennende opplevelser i år også! :)

Nå er det helt fri, mye familiesammenkomster og mye god mat. Jeg innser at jeg er utrolig heldig. Uansett hva du forbinder med jula, og hvordan jula er for deg, så er den jo også en feiring av en helt annen ting. Man glemmer det ofte i maset rundt gaver og pynting. Som en kompis skrev det;

"Ingen rød løper. Ingen trompeter eller fanfarer. CNN var der ikke. Sykebilen til den megahøygravide var i dette tilfelle et esel. Ingen hadde fått det med seg.

OK da. Noen engler trådde til og sang litt. Egentlig ganske sensasjonelt det, men det dumme var at det bare var noen stakkars gjetere som fikk det med seg. Blant fattigfolk, høy og halm, skitne og luktende dyr, skjedde det. Det som skulle forandre verden. Forandre historien. Forandre evigheten. Min evighet, og din.

Han kom. Gud sjøl kom. Tidenes redningsaksjon. Ikke bare en landsby, en stamme eller en nasjon, men absolutt hele menneskeheten var målet for aksjonen. Ikke måtte de reddes fra en sykdom, en okkupant eller en stor militær trussel - de måtte reddes fra en evighet borte fra Gud. De måtte reddes tilbake til det fellesskapet de hørte hjemme i - fellesskapet med Gud.

Jesus - Guds sønn - til jorden for min og din skyld. Til jorden for å frelse. Gjennom en ydmykende og smertefull død - og en fantastisk triumferende oppstandelse. Når den lille gutten en gang ble voksen, sa han:"Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Gud uten gjennom meg".

Veien. Sannheten. Livet. Jesusbarnet - Change we can belive in.

Det er tidenes julegave - har du pakka den opp, eller blir den liggende under treet?"

Jeg synes det var godt sagt. Change we can belive in. Det er nå en gang derfor vi feirer jul. Og med det som fokus betyr ikke tradisjonene, maten, folka, roen eller stresset like mye. Ønsker dere alle en riktig god og velsignet julehøytid!

Klar for Obama-møte!

Det var ikke vanskelig å se at det skulle skje noe spesielt da jeg var på vei til jobb i dag. Sperringer, mye politi, mange tilskuere og masse media. Helikopterene flyr over Stortinget. Oslo er klare til å ta i mot Obama! Jeg kjenner selv at jeg har litt sommerfugler i magen. Mye kan sies om at Obama får fredsprisen så tidlig, men i dag er jeg bare spent på talen hans, og gleder meg til å delta på utdelingen!

Det er stort at USAs president er på besøk i Norge. Det er faktisk bare den andre amerikanske presidenten som er på besøk! Det har en stor betydning for Norge å ha gode relasjoner til USA og presidenten. Gjennom prisen han får i dag, vil han få et stort press på seg for at han må bidra til mye. Samtidig må vi ikke glemme at han allerede har gitt verden et håp - noe som vi alle trenger.

Jeg er klar! Billetten ligger klar. Rad nr 14, sete nr 11. Utdeling på Oslo Rådhus. Det blir utrolig artig, og det blir et stort høydepunkt! Jeg har tidligere på bloggen omtalt mine følelser for Obama - og ikke minst talene hans. Jeg har derfor store forventninger til dagen!

Her er Kunngjøringen:

Kunngjøring
Nobels Fredspris 2009

Den Norske
Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2009 skal tildeles president
Barack Obama for hans ekstraordinære innsats for å styrke internasjonalt
diplomati og mellomfolkelig samarbeid. Komiteen har lagt spesiell vekt på Obamas
visjon om og arbeid for en verden uten atomvåpen.

Obama har som president skapt et nytt klima i internasjonal politikk. Multilateralt diplomati står igjen sentralt, med vekt på den rolle FN og andre internasjonale institusjoner kan
spille. Dialog og forhandlinger foretrekkes som virkemiddel for å løse selv de
vanskeligste internasjonale konflikter. Visjonen om en verden uten atomvåpen har
på en kraftfull måte revitalisert forhandlinger om nedrustning og
rustningskontroll. Gjennom Obamas initiativ spiller USA nå en mer konstruktiv
rolle i å møte de store klimautfordringene verden står overfor. Demokrati og
menneskerettigheter skal styrkes.

Det er sjelden at en person i den grad som Obama har fanget verdens oppmerksomhet og tent et håp blant verdens folk om en bedre framtid. Hans diplomati er basert på forestillingen om at de som skal lede verden, må gjøre det på grunnlag av verdier og holdninger som deles av
størstedelen av jordens befolkning.

Gjennom 108 år har Den Norske Nobelkomite prøvd å stimulere nettopp den internasjonale politikk og de holdninger som Obama nå er den ledende talsmann for i verden. Komiteen vil slutte seg til Obamas appell om at "Now is the time for all of us to take our share of responsibility
for a global response to global challenges."

Oslo, 9. oktober 2009

Fattigdomsdebatten

I går ble Arbeids- og sosialkomiteens budsjettområde debattert og stemt gjennom i Stortinget. En av de viktige debattene som vi løftet var hvordan vi kan løfte mennesker ut av fattigdom. Tall fra SSB viser at over 85.000 barn levde i fattigdom i 2006 ifølge en rapport fra forskningsstiftelsen FAFO. Det er spesielt disse vi må være sikre på at vil få den samme mulighet som andre barn får.

I går var Torbjørn Røe Isaksen ute i Aftenposten å frontet opposisjonens forslag om at i tillegg til det viktige relative målet av fattigdom, så trenger vi også et absolutt mål. Som vi skriver: "H, KrF og FrP mener det vil være interessant å få supplert målingen av fattigdom på relativ basis med måling av fattigdom også i absolutt forstand, med utgangspunkt i norsk virkelighet." Da vil det være enklere å målrette tiltak for å hjelpe mennesker ut av fattigdom.

Budsjettet som ble vedtatt i går er nemlig altfor lite målrettet, og det er underlig at f.eks obligatoriske velferdsordninger som leksehjelp eller heldagsskole blir regnet som fattigdomstiltak. Vi foreslår å bevege oss mye mer over i en tydelig målretting der tiltakene går rett til dem som de er ment for. Derfor foreslår vi i vårt alternative statsbudsjett for 2010, i tillegg til de forslag Regjeringen selv har fremsatt:
- Rusforebygging/rusbehandling – 110 mill. kroner.
- Fritaksordning for tannbehandling, sosialhjelpmottakere og deltakere i kvalifiseringsprogram – 80 mill. kroner.
- Lavere egenandeler for medikamentell behandling, lavinntektsgrupper – 150 mill. kroner.
- Økte sosialhjelpssatser – 170 mill. kroner.
- Styrking av barnevernet – 125 mill. kroner.
- 750 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne – 68 mill. kroner.
- Økt engangsstønad til 60 000 kroner ved fødsel og adopsjon – 145 mill. kroner.
- Styrke tiltaksordninger for barn og unge i bysamfunn – 20 mill. kroner.
- Styrking av Husbankens boligsosiale handlingsprogram – 50 mill. kroner.
- Styrking av tilskuddsordninger for tiltak mot gjeldsproblemer, arbeidstrening og sosial inkludering – 15 mill. kroner.
- Inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene og SFO – 35 mill. kroner.
- Ekstrabevilgning til tiltak for å begrense frafall i videregående skole – 25 mill. kroner.

Men dessverre ble alt nedstemt. Det positive var at i debatten var både Statsråden (Ap) og SV tydelige på at de ønsket en dialog, og ville komme oss i møte. Kanskje kan forslaget vårt om en "nasjonal dugnad mot fattigdom i Norge" som skal behandles til våren bety en mer målretting og et felles løft?

Trim for redusert sykefravær

Debattene om hvordan vi kan få ned sykefraværet raser. Etter at Jens Stoltenberg kastet ut brannfakkelen og kom med flere forslag til hvordan vi kunne redusere fraværet startet også skyttergravskrigen. Noen er redde for sine rettigheter, andre er redde for å bli pålagt flere byrder. Midt i denne debatten om rettigheter og plikter mener jeg vi glemmer et viktig perspektiv; nemlig forebygging.

Forskningsinstituttet Sintef la for noen måneder siden fram sin samlede evaluering av IA avtalen og den aller viktigste anbefalingen de kom med var at:

• Svekking av fokus på inkludering og forebygging vil bidra til høyere utstøting på lenger sikt.


• IA-avtalen bør ha sterkere fokus på forebygging. Det kan være ulønnsomt å bygge ut tiltak og strategier for å få folk tilbake i arbeid, heller enn å fokusere på å unngå at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet.

Men både i det statsministeren har sagt offentlig, og i mandatet for ekspertutvalget som skal komme med nye forslag til tiltak, er det klart at fokuset er strammere regelverk, klarere rammer for fastlegenes sykemeldingspraksis og økte krav til arbeidstakerne.

Det er nødvendigvis ikke feil medisin.

Men rådet fra Sintef er klart; vi må ikke glemme forebyggingen. I dag er det et oppslag i Dagens Næringsliv om at Finansminister Sigbjørn Johnsen kan benytte departementets trimrom skattefritt, mens små bedrifter blir beskattet dersom ansatte blir sponset med kort til treningssenter. Dersom Johnsen og Stoltenberg mener alvor med å redusere sykefraværet må de rydde opp i slike snubletråder. Og de må ikke bare være opptatt av kutt i sykelønnsordningen, men stimulere til forebygging. Trivsel er en ting. Inkludering en annen. Men at de ansatte er i god form er definitivt også en viktig brikke for å redusere sykefraværet. Til det beste for de kommende budsjettbalanser, men ikke minst til det beste for enkeltmenneskene.

Verdens aidsdag

Changemaker hadde i dag en markering utenfor Stortinget. Jeg fikk lov å holde appell, og her følger utkastet mitt:

I dag lever hele 33 millioner mennesker med hivsmitte. 2/3 deler av disse bor i Afrika sør for Sahara. Aidssykdommen har gjort 12 millioner barn i sørlige Afrika foreldreløse, sier UNAIDS. Bak disse ufattelige store tallene skjuler det seg mange tragiske skjebner. Hele generasjoner av arbeidsføre er truet i flere land. Aids er ett av de største hindrene for utvikling og fattigdomsbekjempelse.

Men AIDS-sykdommen skaper ikke overskrifter her i Norge. Det er ikke ofte vi er plaga av pandemier her. Det siste halvåret er det annen global, smittsom sykdom som har prega mediebildet fullstendig. Svineinfluensaen er skummelt smittefarlig og er svært alvorlig. Men hva var det helseministeren beroliget det norske folk med da svineinfluensaen først kom til Norge i sommer? ”Ta det med ro, vi har nok medisiner til alle”. Det er nettopp det som er tilfellet i rike land som Norge, men i fattige land har ikke myndighetene det samme lageret av medisiner tilgjengelig.

Å bekjempe hiv/aids handler om å sikre tilgang til medisiner. Medisiner som kan redde liv, medisiner som kan gjøre det mulig å leve med sykdommen. Da må vestlige legemiddelselskap tillate at billige kopimedisiner selges i fattige land. Norge må kjempe mot strenge patentbeskyttelser i WTO som beskytter rike lands interesser, men fratar fattige mennesker tilgang til livsviktige medisiner.

Gjennom EFTA er Norge også med å legge press på å få flere fattige land til å akseptere avtaler som går lengre i å sikre patentbeskyttelse, noe som gjør tilgangen til billige medisiner vanskelig. Men når Norge inngår handelsavtaler med andre land, må vi ikke stille krav om patentvern som en del av avtalen. Den norske frihandelsavtalen mellom EFTA og Colombia som Stortinget skal behandle/ ratifisere i vår, omfatter såkalte TRIPS pluss krav til Colombia. Disse kravene går enda lengre enn krava fra WTO TRIPS avtalen fra 1994. Disse krava beskytter patentrettigheter og holder testdata hemmelig i en forlenga periode. Dette betyr at kopiprodusenter for medisiner ikke får tilgang til nødvendige testdata i årevis. Det får alvorlige konsekvenser for fattige menneske sin tilgang til livsviktige medikamenter. Norge kan ikke være med på å tjene penger på andre sin lidelse gjennom en slik handelsavtale med Colombia; norsk eksport av fisk vil kunne øke, men avtalen vil samtidig hindre millioner av menneske får begrensa tilgang til billige medisiner.

For KrFU er det viktig at Norge bruker våre eierandeler og interesser på en måte som fremmer utvikling og rettferdighet. Derfor støtter vi ikke at oljefondet investerer i selskap som motarbeider fattige lands tilgang til medisiner. Og derfor vil vi fortsette kampen for mer etikk i oljefondets investeringer.

Å bekjempe hiv/aids handler også om å bekjempe fordommer mot sykdommer- man må spre kunnskap om hvordan det smitter og hvordan man kan unngå smitte. Det handler om at presidenten i det landet som er hardest ramma av hiv/aids med 5,7 millioner smitta, ikke kan komme unna med å si at man unngår hiv-smitte ved å dusje. Heldigvis ser det ut til at president Jacob Zuma i Sør-Afrika er i ferd med å ta sykdommen på alvor og vil øke tilgangen til medikamenter for de Aids-syke.
Å bekjempe hiv/aids handler om å ikke stigmatisere de som er HIV positive eller diskriminere de som er smitta. Vi må rett og slett være positiv til de HIV-positive. Det er ikke mange år siden hivsmitta i Norge opplevde at restaurantpersonale kastet tallerkenene de hadde spist på fordi det ”vare et rykte på bygda” om at de hadde hiv.

Å bekjempe hiv/aids handler om å ha helsepersonell som kan behandle de som er syke. I land der store deler av befolkningen er hivsmitta er behovet for leger og sykepleiere ekstra stort. Da må ikke Norge rekruttere helsepersonell fra fattige land som sårt trenger de selv. Mange helsearbeidere kan la seg friste av tilbud om bedre lønn og gode arbeidsvilkår, men Norge må aktivt motarbeide at fattige land blir tappa for helsepersonell.
Temaet for verdens aidsdag 2009 er universell tilgang og menneskerettigheter. Det betyr at vi må gjøre det vi kan for at land skal få lik tilgang til medisinsk behandling, informasjon og effektive forebyggende tiltak. Soria-Moria vektlegger fattige menneskers tilgang til medisiner mot livstruende sykdommer. Det skal vi i opposisjonen sørge for at de følger opp. Alle mennesker har lik rett til helseomsorg. Å bekjempe aidsepidemien er å beskytte menneskerettighetene.

Hva er egentlig relgionsfrihet?

Er det frihet til å tro hva man vil?
Er det frihet for å leve ut sin tro slik man vil?
Er det frihet til å fritt bygge, misjonere og på andre måter offentlig utrykke sin religion?

Avgjørelsen om at det ikke er lov til å bygge minareter (disse tårnene som er på moskèer) er i hvert faller en innskrenkning av religionsfriheten i Sveits. Jeg mener det er overførbart til å forby bygging av kirketårn - i Norge, eller andre land. Tårnene er vel ikke farlige? Det handler om å få utøve sin tro. Flere politikere har kommet med utspill og tanker som vil begrense den muligheten.

Religions- og trosfrihet er en av hjørnesteinene i en hver rettsstat og en sentral kristen verdi. En forståelse av at religionsfrihet kun dreier seg om retten til å tro hva man vil i sine hjem er for snevert. Vi må ha en forståelse av at religionsfrihet også gjelder å kunne uttrykke sin religion i det offentlige rom.

Avgjørelsen i Sveits er alvorlig. Den er et steg i feil retning. Og den viser at kampen for religionsfrihet - enten det gjelder kristne i arabiske land, eller muslimer i Europa - må fortsette. Et samfunn som prøver å tvinge religiøs utøvelse i kne har misforstått en utrolig viktig del av menneskers identitet og behov for å få lov til å tro på noe. Jeg håper Sveits snur, og jeg håper at vedtaket er en vekker for andre land - i en retning av mer trosfrihet, ikke mindre.