Hvorfor politisk prestisje?

I dag har KrFs helsepolitisk talskvinne Laila Dåvøy krevd at regjeringen må legge vekk den politiske prestisjen og skrinlegge lovforslaget om sprøyterom (selv om det høres slik ut, så er det ikke akkurat et koselig rom der man kommer å setter sprøyter). Masser av høringsuttalelser har påpekt at sprøyterom er et dårlig tiltak. Det er mye bedre og effektivt å bruke pengene på helsehjelp til rusmiddelavhengige.

Det internasjonale narkotikakontrollbyrået, ICNB, retter direkte kritikk mot at Norge har etablert et forsøksprosjekt med sprøyterom. Det hevdes at dette bryter med FNs narkotikakonvensjoner, og ICNB ber Norge sørge for overensstemmelse med disse avtalene. Flere av høringsinstansene er kritiske til å gjøre ordningen med sprøyterom permanent, blant annet ut fra evalueringsrapporten fra SIRUS der det fremkommer at målsettingen med sprøyterommet i svært liten grad er oppnådd.

Og målene om økt verdighet, forebygge smitte og infeksjoner samt redusere antallet overdoser, kan oppnås på andre måter som ikke skaper de samme etiske dilemmaene som sprøyterom:
1. Politiet vil få utfordringer med å håndheve lovverket på området. 2. Det brukes offentlige midler på å opprettholde et skadelig narkotikamisbruk. 3. Midler kunne heller vært brukt på en helhetlig rusbehandling.

Det kan virke som at denne regjeringen sikter seg inn mot tiltak som bidrar til å opprettholde narkotikamisbruket, men reduserer støyet rundt det. Jeg mener det er på tide at vi heller prioriterer helsetilbud og omsorgstiltak som har som hovedmål å redusere skadevirkningene ved rusmisbruk, og at vi endelig kan gjennomføre skikkelige avrusningstiltak og oppfølging av de som blir rusfrie. Vi kan bare ikke gi opp.