Denne helgen har jeg nemlig vært i Hviterussland. Litt over 2 timers flytur fra Oslo så er du der. Nabolandet til Latvia. Likevel Europas siste diktatur. Det er nemlig ikke lov til å drive politisk arbeid som ikke støtter mannen til høyre, president Lukasjenko.Jeg må innrømme at jeg var veldig spent på hvordan besøket ville bli. I Hviterussland kontrollerer staten alle slags media, noe som for eksempel betyr at enhver form for kritikk av myndighetene straffes med arrestasjoner og fengsling. Vi hadde også fått beskjed om at det å samle mer enn femten personer på ett sted, vil også bli straffet med fengsling. Vi skulle ned å holde et seminar, og visste det ville komme flere enn 15... Og vi visste at de ville holde godt øye med oss fra det øyeblikket vi landet.
Uten å fortelle så mye fra selve oppholdet gikk helgen veldig bra. (Har vel forsåvidt skrevet for mye allerede..) Vi ble ikke arrestert og fikk avholde seminaret og fikk et lite inntrykk av hvordan det er å ikke ha de samme rettighetene som vi tar for gitt. For hvordan hadde du tatt det dersom du ble kastet ut av skolen for å skrive en blogg som dette? Eller havne i fengsel fordi du stod på gata og ville få ut kamerater som var fengslet for slike ting? Man får et nytt perspektiv på ytringsfrihet og trosfrihet etter et besøk i Hviterussland. Og på hvor heldige vi er i Norge.Derfor var det også ganske pinlig at det første vi møter på Gardermoen er forsiden av VG; Det var tragedie og Norge holdt på å falle sammen - et julebord for ca 2500 gjester gikk tom for øl og vin før klokka 20. Vi har det tøft dere...
Innlegg
