Jeg klarer ikke se konflikten sort/hvitt. Jeg er en venn av Israel, og vil tydelig støtte opp om Israels rett til eksistens og rett til å forsvare seg. Jeg har forståelse for at Israel hadde behov for å reagere på mange års rakettangrep mot sivilbefolkningen, og den kraftig opptrappingen som var fra Hamas med 60-80 raketter mot sivile mål hver dag. Men samtidig kan jeg ikke sitte ukritisk å se på det som skjer i Gaza nå. Som god venn sier jeg fra når min venn gjør noe jeg ikke synes er riktig. Våpenmakt kan vanskelig skape fred. Ingen må tro at militære midler løser selve konflikten. Den kan bare løses politisk – på grunnlag av en forpliktende fredsavtale. Fokuset nå må være humanitær hjelp, våpenhvile og en fredelig løsning.
Palestinerne på sin side blir frontet av Hamas som jo i tillegg til å være regjeringsparti også er på EU og USAs liste over terrororganisasjoner. De driver også barnehager, sykehus og skoler - og bruker også slike lokaler til rakettbaser og våpenlager. Det innebærer også at de bruker sivile som skjold. En slik krigføring er utrolig tragisk. Men det gir ikke Israel rett til å bombe disse områdene sønder og sammen. Som en venn også av palestinere smerter tapene og lidelsene like mye uavhengig hvilken side de forekommer på. Og vi vet at palestinerne har følt seg undertrykt, innestengt og har blitt dårlig behandlet av Israel.
Som KrFU-leder fikk jeg mulighet til å si litt om hva jeg mener i debattprogrammet "I kveld". Du kan se innslaget her. Mulig jeg får bedre frem litt av hva jeg tenker der. Det var rett etter fakkeltoget for fred, og etter en helt vill oppførsel rundt en markering for Israel foran Stortinget. Det er for meg et stort paradoks at vi som roper etter fred og enkle løsninger ikke en gang klarer å ha markeringer her i Norge uten at det blir en stor konflikt. Dessverre. For resultatet blir med stor sannsynligvis mer hat og mindre forsoning både i Midtøsten og i Norge.
Innlegg
