Klimavitsen

De siste tre årene har Norge og verden for øvrig, vært brennende opptatt av klimakrisen. Visepresident Al Gore vant Nobels fredspris for sin kamp for klodens helse, og her hjemme drømte statsminister Stoltenberg om ”månelandinger” og teknologiutvikling.

I mai 1961 tok John F. Kennedy et valg:
”Vi velger å dra til månen i dette tiåret,
ikke fordi det er lett, men fordi det er vanskelig.
Fordi det målet vil hente fram og måle vår handlekraft og våre beste evner”

Det kosta ca 1.000 mrd kroner i dagens pengeverdi, og på det meste jobba mer enn 350.000 menneske med prosjektet. I juli 1969 beviste Neil Armstrong med sine første steg på månen at det umulige er mulig.

Med all respekt, Stoltenberg, men månelandingen din på Mongstad er heller stusselig. For mens løftene om CO2-rensing av Kårstø og Mongstad fremdeles går i baner rundt månen, og ser mer ut som et "mageplask" så slipper gasskraftverket Kårstø alene ut CO2 tilsvarende 460.000 biler.

Filip Rygg, vår dyktige kandidat fra Hordaland, skriver det slik:
"Jeg har en sønn, og som alle andre foreldre vil jeg gjøre hva som helst for å beskytte ham. Tenk deg følgende situasjon:

Jeg er på jobb og får en telefon med følgende budskap: - Det er nå 90% sjanse for at barnet ditt blir påkjørt. Hva gjør jeg da? Blir jeg værende på jobb og tenker at jeg kan stole på de siste 10%? Selvsagt ikke. Jeg ville reist i full fart hjem for å beskytte sønnen min"

Det samme gjelder i klimadebatten. I disse fire årene de rødgrønne har styrt har det blitt bygget null, ja 0, vindmøller! Det har aldri vært gitt flere tillatelser til oljevirksomhet, og i år brukes det over 140 mrd på investeringer i fossil energi, men s fornybarsatsningen uteblir. Det er bare ord, og ingen handling. Klimapolitikken til regjeringen er en vits!

Jeg meldte meg inn i KrF rett etter Bondevik gikk ut av regjering fordi KrF ikke ville akseptere at det ble bygget sterkt forurensende gasskraftverk. Dagens meldinger om hvor mye det haster med handling viser at vi trenger politikere som kan stå for noe. For vi må komme fra ord - og til handling!