Hvorfor ikke fattigdomsminister, Kristin?

Det er fortsatt altfor mange fattige i Norge. Tall fra SSB viser at det ble over 10 000 flere fattige i 2006. Samme år levde over 85.000 barn i fattigdom ifølge en rapport fra forskningsstiftelsen FAFO. Fra 2000 til 2006 økte andelen barn i fattige familier fra 5,1 prosent til 7,9 prosent. Det betyr at vi i en periode hvor de fleste fikk høyere inntekter, opplevde en økning i antall fattige barn med hele 35.000. Det er uholdbart. Det er vi mange politikere som mener.

I dag har jeg derfor oppsummert vår gode politikk og legger frem et forslag i Stortinget om en nasjonal dugnad mot fattigdom i Norge.

Det er ikke lett å avskaffe fattigdommen, men vi kan gjøre mer. Noen mener det bare handler om politisk vilje. TV2 skriver dette etter det avgjørende folkemøtet i Ålesund i valgkampen 2005:

- Det er en skam, Bondevik, at du ikke har klart å gjøre noe med dette, slynget Halvorsen ut.

Bondevik, på sin side, forsvarte seg med at han faktisk innrømmer at han ikke er en perfekt politiker, og fremhevet alt regjeringen faktisk har gjort i kampen mot fattigdom. Blant annet trakk han frem regjeringens fattigdomsplan.

Jeg synes Kristin Halvorsen er en meget dyktig politiker. Derfor skulle jeg gjerne sett at ho tok fatt på oppgaven med å gjøre noe med fattigdommen i Norge. Jeg hadde likt at en politiker av hennes kaliber hadde tatt en ministerpost som hadde gitt henne fullt spillerom på dette feltet.

Men i stedet for å bare trekke frem gamle sitater og løfter, så skal jeg være konstruktiv. I valgkampen tok Dagfinn Høybråten initiativ til tverrpolitisk innsats for å bekjempe fattigdom. Samtlige partiledere sa seg i partilederdebatten på TV2 enige i at et slikt initiativ er nødvendig. I dag har jeg derfor oppsummert vår gode politikk og legger frem et forslag i Stortinget om en nasjonal dugnad mot fattigdom i Norge.

Vi fremmer 11 konkrete og målrettede tiltak. De to sentrale er inntekstgraderte SFO-satser og statlig minstenorm for sosialhjelpssatser for å sikre like gode ytelser over hele landet. Kristin Halvorsen har uttalt at det sistnevnte er et av de viktigste tiltakene for fattigdomsbekjempelse.
Et arbeidsliv som inkluderer alle er det beste virkemiddelet mot fattigdom.

Vi har dessuten sterk tiltro til frivillige organisasjoner som et viktig supplement til offentlige velferdstjenester i kampen mot fattigdom. I dag er det dessverre slik at tilbudet til barnevernsbarn, rusavhengige og eldre blir satt på anbud på en måte som ikke nødvendigvis tjener brukerne. Rusavhengige står for eksempel i lange køer for å få et statlig tilbud om rusavvenning, mens ledige plasser i ideelle institusjoner ikke blir brukt fordi de ikke når opp i anbudskonkurransen.

Jeg har et håp om - og tro på - at dette forslaget vil bli tatt godt i mot. Kanskje vi kan gå sammen alle partier å komme med tiltak som er konkrete og målrettede nok til å endelig få gjort et løft for de som faller utenfor i samfunnet vårt. Hansken er i alle fall kastet!