Jeg skal være den første til å innrømme at jeg får gåsehud bare Obama åpner munnen - ja nesten bare jeg ser han! Som talen i natt... Og som jeg skrev i januar, jeg har nok a crush on Obama. Han bringer med seg masse optimisme, og han vil være viktig for å bygge broer mot Europa og resten av verden. Etter turen til USA merket jeg likevel at jeg sliter med å tro på alle løsningene hans.
Sånn sett synes jeg McCain også var en god kandidat. Det er en viktig periode med utnevnelse av nye høyesterettsdommere, og i USA er det jo disse som avgjør mange viktige spørsmål. Da ville McCain innsatt konservative, mens Obama vil sannsynligvis velge liberale. Det ville vært viktig for meg.
Men nå er Obama valgt, og jeg gleder meg til å se hva som kan skje! Jeg har et vannvittig stort håp om at han kan skape forandring. At han vil ta tak i de globale klimaendringene og at han vil sette USA i førersetet for å utrydde fattigdommen i verden. At han vil gjøre noe med forskjellene innad i USA, og at han som første farvede president vil være et stort forbilde.
Det som vi skal være klar over er at han har bygd opp et vanvittig forventingspress. Tenk bare på hvor mye de har snakket om forandring og nye tider.. Jeg håper ikke vi blir skuffet.
Change has come. And I belive in it.