Opptrappingsplanen er slutt, hva nå?

Skal på en jubileumskonferanse og i debatt hos Mental Helse nå. Det blir et spennende program, og blant annet kommer tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik. Tema blir "Kampen mot stigma". For selv om det er stadig større åpenhet om psykiske lidelser, er det et fortsatt tabubelagt område. Jeg tror det er med på å hindre folk til å oppsøke hjelp tidlig nok.

Jeg har tidligere blogget om psykiatri, så jeg skal ikke gjenta det. Men sukket er stort over at opptrappingsplanen er slutt, og pengene som før gikk rett til livsviktige tilbud skal ikke gjøre det lenger. Regjeringens ventetidsgaranti på 65 virkedager er egentlig bare en vits. Skulle vi liksom tenke sånn med kreftpasienter også? "Kom igjen om 3 måneder, så skal vi se på deg".

Det er altfor mange mennesker som ikke får den hjelpen de trenger. Kanskje vi kan bli flinkere til å se medmennesker selv? Ta en kaffi med en i klassen, på jobb eller bare stikke innom noen som du vet ikke får besøk så ofte. Politikerne burde gjort mer, men alle kan gjøre en innsats.