Med fare for liv og helse...

Jeg stiller meg av og til spørsmål om våre prioriteringer som polikere. I dag har jeg vært på fylkestinget og hørt rådmannens forslag til budsjett. Det er tøffe runder, men kanskje ikke så hardt som en del kommuner. Det tragiske er at kuttene som må taes er rettet mot de mest sårbare. De som ikke har fakkeltog eller demonstrasjonstog for å ta kampen for seg.

I Aust-Agder har hver elev i vgs bare 59 sekunder til helsesøster i gjennomsnitt per uke. Samtidig som køene i psykiatrien bare øker. Det er gjennomsnittlig rett under 80 dagers venting for unge med psykiske lidelser. Likevel klarer vi ikke løfte lavterskeltilbudene som skolehelsetjenesten.

Vi har alle varierende humør og formkurve. Så mange som 6-7 % av unge trenger behandling. Og vi kjenner alle noen som har slitt. Dessverre også noen som har gått så langt at de ikke ser noen andre utveier enn å ta sitt eget liv. Likevel kuttes de øremerkede midlene som gikk til kommunene.

Nedleggelse av skoler er kjedelig. Men kuttene for de mest sårbare smerter faktisk mer. Bare vi kan prioritere rett.