Hvem av disse fortjener ikke å leve?

Det spørsmålet stilte KrFU i valgkampen i 2005. Da endret FrP, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV bioteknologiloven slik at det ble lov til å forske på befruktede egg, teste befruktede egg for genetiske sykdom før det befuktede egget settes inn i livmoren (PGD) og skape donorbarn. Dette er etisk betenkelig fordi man går inn og tester egenskaper, og ut i fra det velger om barnet har livets rett. Hvis alle mennesker uansett egenskaper har lik verdi betyr dette at vi åpner for et sorteringssamfunn.

I dag er det også et annet unntak, det er lov med abort mellom 12. til 18. uke dersom barnet har en alvorlig sykdom, som for eksempel Downs syndrom, men dette må da søkes om. Dette unntaket ønsker både Høyre og KrF å fjerne, rett og slett fordi det er en gradering av menneskers verdi. Egentlig sier vi at mennesker med f.eks Downs syndrom ikke er like mye verdt. Leder i Fremskrittspartiets Ungdom, Ove Vanebo, skriver i en artikkel i Minerva at man heller bør utvide retten til selvbestemt abort til 18. uke. Han argumenterer med at ingen skal kunne bestemme over kvinnen som er gravid.

Dessverre forsøker Vanebo å dreie debatten mot hvem som skal ha rett til å velge, fremfor hvem som skal ha rett til å leve. Han glemmer det grunnleggende faktum at mennesker har lik verdi. Og Vanebo konkluderer i tillegg med at man må utvide abortgrensen, i stedet for å trekke den logiske slutningen om å stoppe sorteringen og fjerne unntakene etter 12.uke. Den samme feilen mener jeg FrP begår når de vil tillate aktiv dødshjelp.

I dag har vi også hørt historien fra Sverige. En kvinne har tatt abort to ganger fordi det var en jente, og ikke gutt som ho ønsket. Dette beskriver den etiske utfordringen som ligger i at vi kan teste egenskaper. I India viser studier ved University of Toronto at India "mister" 500.000 jentebabyer hvert år. Og det er et konservativt anslag. «Betal 12 dollar nå, spar 2.000 dollar senere», lyder budskapet på en rekke plakater i India. Det første er summen for å ta ultralyd som viser barnets kjønn. Det andre er beløpet mange jenteforeldre må ut med i medgift når datteren gifter seg. Det er tragisk at det er slike egenskaper som skal bestemme verdien på et menneske!

Nå vil også en del åpne for ultralyd i 12.uke, slik at man kan avdekke om barnet har Downs syndrom. Jeg skulle likt å se den spente vordende moren som takker nei til en ultralyd som legen tilbyr henne. Da blir ho sittende med informasjon og et vanskelig valg. I Danmark har de denne ordningen, og der fødes nesten ikke barn med Downs lenger. Så må vi ta diskusjonen om det er bra eller ikke. Jeg mener det ikke blir et romsligere samfunn av at disse barna ikke får bli født. Det er en form for sortering som skaper et større press på alle som ikke er "perfekte" i samfunnet. Hanne Matiassen (på plakaten oppe), en herlig dame med Downs syndrom og vinner av Livsvernprisen sa en gang; "Det at jeg har et kromosom for mye betyr bare at jeg lever litt mer enn alle andre". Jeg støtter henne i det...

Debatten rundt sorteringssamfunnet er viktig. Jeg ønsker et samfunn med rom for alle. Og jeg ønsker meg et samfunn som stiller opp for vanskelig stilte gravide slik jeg har beskrevet i et tidligere innlegg. Gir dem økonomisk støtte, veiledning og informasjon. Og større innsats for å hindre uønskede graviditeter. Da vil vi få et rausere samfunn.