Oljevirksomhet i LoVe er på mange måter en vanskelig sak. Det er et område som i likhet med andre distrikt ønsker seg flere arbeidsplasser, StatoilHydro & co trenger mer å gjøre, verden trenger mer energi og Norge har en enorm kompetanse på petroleumsvirksomhet. Sånn sett skulle alt ligge til rette for oljevirksomhet. Men så er det sårbarhet, klima, fisk, turisme, langsiktighet osv som kan tale i mot. Jeg skal si litt om hva jeg tenker etter å ha besøkt områdene.
Sårbarhet
LoVe er et ufattelig sårbart område. Her er gyteområdet for de siste store silde- og torskebestandene. Det er Norges - og kanskje verdens matfat, noe man som kjent skal være forsiktig med å grise i. Skjer det noe galt er et oljeutslipp katastrofalt for fisk (og fiskere) og det vil nå i land før man får tenkt seg om. Dette er også et artisk område, med et helt annet hav enn Nordsjøen som vi er vant med å drive petroleumsvirksomhet i. Og som de sa på et museum i Å, ytterst i Lofoten, "Vi har et verdens farligste farvann, et uhell her er katastrofe". Det sier meg at bevisbyrden for at sårbarheten som er så stor i LoVe ikke blir utsatt for risiko, den ligger hos oljeindustrien. I dag kan de ikke vise til stor nok sikkerhet, bare se til disse utslippene. Da bør man heller ikke slippe de løs.
Arbeidsplasser
All politikk faller fort ned til å bli kortsiktig tenkning. Hva kan gi uttelling i morgen, eller helst i dag. Enten i form av inntekter, arbeidsplasser - eller stemmer... Jeg sier ikke at alle som er tilhengere av oljevirksomhet i LoVe nødvendigvis har den holdningen, men det kan fort bli slik. Det er fristende når oljebransjen snakker om kanskje 200 faste arbeidsplasser i Lofoten, pluss eiendomsskatt til kommunene. Men tenker man da på konsekvensene av en åpning for olje? Lena Hamnes, forfatter fra Svolvær, minnet oss om et visdomsord; "I de handlinger vi gjør i dag, må vi tenke syv generasjoner frem".
Når 150-200.000 turister vært år kommer til Å se renheten, kulturen og naturen, så er det ikke sikkert de er like gira på å komme hvis det er oljevirksomet i området. Imaget "Lofoten" er ikke olje - det er fiske og natur. Alle de tusenvis av arbeidsplassene innen turisme kan stå i fare ved oljevirksomhet. Arbeidsplasser innen fiske kan forsvinne. Eller de 65 som jobber på Lofotprodukt AS, som satser på renhet og kvalitet, kan miste jobben sin. Som daglig leder spurte oss, "Er det verdt risikoen?".
Klima
En ting er alle argumentene om sårbarhet og risikoen vi tar ved å gå inn i artiske områder. Noe annet er også klimaperspektivet. I dag har vi 140.000 klimaflyktninger. I verste fall kan vi få 200 millioner klimaflyktninger i fremtiden. Vi vet at vi må kutte opp mot 40 % av våre utslipp innen 2020. Og vi vet at det må komme en internasjonal avtale på plass i desember i år. Da må også LoVe og Norge være en del av løsningen! Jeg mener vi har et ansvar som et av verdens rikeste land, og som ansvarlig for nesten 3 % av verdens totale CO2-utslipp, til å bidra med å finne ny teknologi og til å gå foran. Ikke for å "pine" oss selv, men for å vise at det er mulig å kutte CO2. Det gjør vi ikke i dag.
Derfor må vi gjøre det lønnsomt å velge grønt, som jeg skriver om her. Og vi må ha tøffe politikere som prioriterer miljø, som da KrF gikk ut av regjering i 2000 pga vi ikke ville bygge sterkt forurrensende gasskraftverk, og i spørsmålet om LoVe. Skal ressursene, pengene og kompetansen spisses inn mot løsningen - fornybare energikilder, eller problemet - fossile energikilder? Svaret mitt er enkelt; politikerne må bidra til at denne vridningen er mulig. Hvorfor bygger ikke heller StatoilHydro et forskningssenter for ny fornybar energi i Lofoten?
Verden trenger mer energi, sier alle. Nei, verden trenger mer fornybar energi. Alle kurver og statistikker viser at vi trenger mer energi og at Norge tar opp oljen på en miljøvennlig måte. Men med de samme statistikkene vil temperaturen på jorda øke med ca 5 grader, og fremtidige generasjoner, de fattige og jordkloden vil bli rammet. Derfor står vi foran et valg. Å følge kurven, åpne fullt for olje og gass, eller å forsøke å minske utslippene og tvinge frem fornybare løsninger. I Nord-Norge er potensialet for vind eller bølge enormt (dobbelt så mye som vi totalt produserer i Norge i dag!). Og det vil i tillegg gi mange arbeidsplasser.
Optimist!
Jeg er optimist. På at vi skal finne teknologi som kan rense gass- og kullkraftverk, finne ny fornybar energi og forhindre for store klimaendringer. Men vi er i den avgjørende fasen nå - vi må velge rett. Jeg er også optimist med tanke på LoVe. De fantastiske områdene vil garantert lokke til seg flere turister, de vil kunne videreutvikle fiskeprodukter og de vil fortsatt kunne ha den fantastiske naturen. Og jeg tror det fortsatt vil bli med stikkordet renhet. Og fritt fra olje. jeg kommer garantert til å reise opp igjen. LoVe wins.