TV2 skriver dette etter det avgjørende folkemøtet i Ålesund i valgkampen 2005:
- Det er en skam, Bondevik, at du ikke har klart å gjøre noe med dette, slynget Halvorsen ut.
Bondevik, på sin side, forsvarte seg med at han faktisk innrømmer at han ikke er en perfekt politiker, og fremhevet alt regjeringen faktisk har gjort i kampen mot fattigdom. Blant annet trakk han frem regjeringens fattigdomsplan.
I dag kom nyheten om at de rødgrønne ikke har gjort noe for de fattige i Norge. Det er like mange, og spesielt i enkeltgrupper som alenemødre, innvandrere eller enslige. NRK melder også at fattigdomsraten har vært økende blant barnefamilier og enslige forsørgere.
Jeg forstår det. Og jeg skal kort si hvorfor: Fattigdom fjernes ikke med et pennestrøk som Kristin Halvorsen sa i 2005. Det fjernes med konkrete og målrettede tiltak. I min kommune, Evje og Hornnes, var det inntektsgraderte priser i barnehagen. De som tjente minst måtte betale ca 800 kr i mnd, mens de som tjente mest betalte ca 3300 kr i mnd. Gjennom de rødgrønnes maksprisordning måtte alle betale ca 2200 kr. Det er er ikke målrettet!
Generelle tiltak og å gi alle det samme løser ikke problemet. Det er å prioritere dem som trenger det mest som vil utgjøre en forskjell.