Det store slaget om barna

I dag startet skolelivet for mange 6-åringer. Kanskje vil det være siste gangen uten obligatorisk SFO og heldagsskole. Skole er en av de viktigste oppgavene til samfunnet. Og en av de viktigste utfordringene vi står ovenfor er at 1 av 3 elever dropper ut av videregående, 1 av 10 elever kan ikke lese og skrive skikkelig etter grunnskolen, og 50 % av elevene i Aust-Agder sier de er umotiverte. Spørsmålet er om flere timer er løsningen?

SV og Arbeiderpartiet har begge gjennom sine Landsmøter nå varslet at det vil bli innført heldagsskole innen 2012. Heldagsskolen er beregnet av Bård Vegar Solhjell til å koste mellom 6 og 8 milliarder kroner. Jens Stoltenberg har kalt det en ”fanesak” og Solhjell har understreket at dette blir den store valgkampsaken til SV. Vi mener derimot den store utfordringen ligger et helt annet sted i dagens skole!

Vi trenger nemlig mer kvalitet og flere lærere som kan følge opp elevene i de timene vi har i dag. Vi trenger mer tilpasset undervisning og mer kvalitet! Dersom man ser en dårlig film på tre timer blir den ikke bedre av at regissøren lager den en time lengre!

KrF vil prioritere de 6-8 milliardene heldagsskolen koster på mer kvalitet i skolen fremfor å bruke de på flere timer. Det betyr at vi vil ha fokus på flere lærere og bedre timer. Ved å tilpasse undervisningen bedre får man opp motivasjonen (50 % sier de er umotiverte i Aust-Agder)og elevene blir utfordret på det nivået de ligger på. Her ligger utfordringen!

For det er et paradoks at SV vil innføre 6-timers arbeidsdag for voksne, men tvinge barna til å være lenger på skolen!

Flere timer på skolen betyr ikke nødvendigvis bedre læring. Finland, som er blitt den store rollemodellen når det gjelder skole, bruker mindre av BNP på skole, har færre undervisningstimer og har senere skolestart (7 år) enn Norge, men oppnår likevel bedre PISA-test resultater. Finlands budskap er at kvalitet er bedre enn kvantitet når det gjelder skole.

I rapporten Heldagsskolen som er utarbeidet av NOVA kan vi lese:
”De refererte PISA-undersøkelsene tyder ikke på at mer undervisning fører til bedre faglige prestasjoner. Det at vi ikke finner en sammenheng mellom tid brukt på undervisning og faglige prestasjoner tyder på at det er andre forhold som er viktigere for elevenes læring enn mengden undervisning.”

Dersom man skulle velge mellom 10 prosent flere lærere eller 10 prosent flere foreldre som involverer seg i sine barns skolegang, viser forskning at det siste ville gitt den beste læringseffekten. (Robert Putnam, Bowling alone; America's Declining Social Capital). Skolen må videreutvikle kontakten mellom foreldrene og skolen. Å frata foreldre ansvar og mulighet til å følge opp barna sine viser en stor ideologisk forskjell på de sosialistiske partiene og KrF. Det er underlig at det er blitt en kampsak for sosialistene at barn og foreldre skal tilbringe mindre tid sammen!

Det blir et skjebnevalg. Mellom flere og dyktige lærere - eller flere timer.