Vi mennesker er forskjellige. Jeg tror vi får et best mulig liv dersom vi selv kan velge hvordan vi vil ordne våre personlige forhold. Dette gjelder ikke minst hvordan man vil ta seg av sine barn. Noen foreldre mener det er best både for barna og de voksne at foreldrene arbeider etter at fødselspermisjonen er over når barnet er ett år. Andre foreldre ønsker imidlertid å være hjemme med barna en stund til.
I denne situasjonen er kontantstøtten genial. Staten yter tilskudd til barnehager slik at de som ønsker barnehageplass, skal få det til en overkommelig pris. For dette bruker staten ca 8-10.000 kr pr måned. Kontantstøtten innebærer at foreldre som ikke har barnet sitt i offentlig barnehage, mottar omtrent 3300 kroner i måneden (altså langt mindre enn subsidiene de som sender barna i barnehagen får). Denne retten gjelder for barn mellom ett og tre år, altså de aller minste.
Dermed bidrar staten til barnehageplass for dem som ønsker det, mens de foreldrene som heller ønsker å være hjemme med sin ett- eller toåring, får støtte til det. Kontantstøtten sikrer dermed småbarnsforeldre valgfrihet i et spørsmål som har stor betydning for familien. Forsvinner den er det enda flere som står uten barnehageplass også - og de mister valget.
For det er jo det som er poenget med ordningen. Nemlig å gi familiene valgfriheten. Og den viser også de store ideologiske skillene - som får regjeringspartiene til å se rødt. Jeg har derimot en grunnleggende tro på at de beste avgjørelsene for familiene tas rundt kjøkkenbordet og ikke av politikerne i Oslo. Men da må man ha tillit til foreldrene. Ved høstens valg blir det enkelt. Dersom de rødgrønne vinner valget er kontantstøtten historie. Dersom KrF vinner, økes familienes valgfrihet og da økes kontantstøtten til 4.000 for ettåringene og 5.000 for toåringene.
Innlegg
