I dag får alle norske gravide tilbud om ultralyd i uke 18, og de som er spesielt engstelige får mulighet til å ta tidligere ultralyd. I Danmark får alle kvinner tilbud om ultralyd og fostervannsdiagnostikk så tidlig som i 12.uke for å spore tegn til Downs syndrom. Antall barn fødte med Downs er redusert til en tredjedel etter at danskene innførte dette. Målet er å redusere antallet enda kraftigere for å spare ressurser. På København kommune sine hjemmesider var det lagt ut skryt om at man sparte millioner. Nå presser norske politikere og fagfolk for samme tilbud her i landet.
Det er mange grunner til å være kritisk til dette som en rutineundersøkelse, i stedet for at det er et tilbud til enkeltmennesker. Man har heller ingen fullstendig garanti for at diagnosen er korrekt, for en væskeansamling i nakken som vises ved ultralyden gir kun en indikasjon på om fosteret har Downs syndrom. Jeg mener heller at gravide har rett til ikke å vite om et fosters eventuelle kromosomfeil, og således bli utsatt for et større press.
Mennesker med Downs er en berikelse for samfunnet. Et utvelgelsesprogram sender ut helt feil signal. Samfunnet må heller legge til rette for at foreldre får de ressursene som trengs for å gi barna en god oppvekst, og ikke presse gravide til å ta umenneskelige beslutninger.