Et samfunn som stiller opp

Regjeringen viser skuffende liten vilje til innsats på vegne av de vanskeligstilte gravide. Det må jo være et mål at alle har et reelt alternativ til abort! Etter flere år med stabile aborttall er antallet selvbestemte aborter som er utført i Norge begynt å øke, og de foreløpige tallene fra Registeret for svangerskapsavbrudd ved Folkehelseinstituttet viser at det i 2008 ble utført 16.054 svangerskapsavbrudd. I følge SSB er det bare blitt utført flere aborter i 1989. Jeg mener det er nødvendig- og mulig å snu denne trenden dersom vi setter inn tiltak som hjelper gravide til å ha et reelt valg.

Etter forslag fra KrF, vedtok Stortinget i vår å sette i gang forøk med å gi gratis p-piller til kvinner i aldersgruppen 19-24 år. Helseministeren har satt i gang et prøveprosjekt i Hamar og Tromsø hvor alle kvinner i denne alderen får tilbud om gratis hormonell prevensjon. Dette er på tide, men jeg mener det er viktig at man setter inn flere tiltak og tar på alvor at oppfølgingen av vanskeligstilte gravide er et forsømt helseområde. Tiltakene er der, men viljen mangler!

Vi foreslo at det måtte komme en:
- Økning av engangsstønaden til mødre fra ca 30.000kr til 3G, ca 200.000kr
- Økte bevilgninger til rådgivningstjenesten med 5 millioner.
- Gratis prevensjon for alle ungdom mellom 16 - 24 år.
- Innføre obligatorisk rådgiving for alle som ønsker å ta abort.

Forslaget ble dessverre nedstemt, og i ettertid har vi sett at regjeringen har kuttet i støtten til rådgiving og informasjon, Amathea. Det er utrolig trist, og det resulterte blant annet i at mitt lokale kontor i Arendal forsvant.

Vi vet at en stor andel av de som utfører abort opplever alvorlige ettervirkninger. Dessverre er det i dag liten veiledning og presentasjon av rettigheter. Det er ille fordi vi også vet at 1 av 4 unge gravide utfører provosert abort av økonomiske årsaker. Når engangsstøtten til kvinner som ikke har rett på fødselspenger er på 30.000 kr er det ikke så rart. Det burde være en selvfølge at samfunnet sikrer vanskeligstilte gravide en trygg økonomi, og vårt forslag var å utvide støtten til 200.000 kr. Det burde vært et minimum.

Spørsmålet er om samfunnet gjør plass til flere barn, og om vi gir vanskeligstilte gravide det valget de fortjener. I dag mener jeg vi ikke gjør det.