Jeg tror spørsmålet om aktiv dødshjelp er med på å vise det samme bilde. Det er et stabilt flertall i befolkningen for aktiv dødshjelp. Det betyr ikke at politikerne må følge vinden og snu seg etter det et flertall i folket til en viss tid mener. Vi må ta beslutninger ut i fra en forankret ideologi og politikk. Det vil alltid være enkelttilfeller i politikken som kan få en til å ville vike, men da har en tapt.
Noen husker Mehmet-saken som raste i 2005. Erling Rimehaug skriver om den slik; "Det var en gang da SV mente at samfunnshensyn måtte ha avgjørende vekt for hva slags lovgivning vi skulle ha for bioteknologi. Men så kom en Mehmet-sak seilende. En liten syk gutts vanskelige skjebne ble for sterk kost, og plutselig var SV blitt tilhengere av langt mer liberal bioteknologilov enn det noen hadde tenkt seg var mulig på forhånd. Enkeltskjebne. Hva som har skjedd med Mehmet, har vi ikke hørt mer om, men vi vet hva som har skjedd med SV. Der seiret selvbestemmelsesideologien i bioteknologien." Han stiller også spørsmål med når SV viker på grunn av et "Mehmet-tilfelle" om aktiv dødshjelp.
Den kristendemokratiske ideologien er en av de ledende i Europa. Jeg tror det er mye fordi den har en forankring. Det kristne menneskesynet forplikter oss på at alle mennesker er like mye verdt, og menneskelivet er ukrenkelig. Det er et anker som holder en fast, og det er slike politikere Norge trenger. Noen som tør stå oppreist i stormen og stå for noe.
Innlegg
