God jul!

Da var jakta over for denne gang, og julefreden kan senke seg. Må innrømme at dagene på rådyrjakt er vel så tradisjon som askepott og ribba. I år var vi borti mange dyr, og fikk to. Mye takket være Nile, broderens drever. Ho gav oss mange spennende opplevelser! :) Og til slutt klarte jeg å få tatt et rådyr. Da er det med en god følelse en tar juleferie...

For nå er det graut, kirke, ribbe og familieselskaper. Etter å ha jobbet mye med sosial nød i året som har gått har jeg innsett at jeg er utrolig heldig. Denne tiden er ufattelig vanskelig for mange. Enten de ikke har råd til noe skikkelig feiring, kompliserte relasjoner og familieforhold, eller bare blir en tid der man gjennopplever vonde ting.

Men uansett hvordan jula er for deg, så er den jo også en feiring av en helt annen ting. Man glemmer det ofte i maset rundt gaver og pynting. Som Odd Inge skriver det;

"Ingen rød løper. Ingen trompeter eller fanfarer. CNN var der ikke. Sykebilen til den megahøygravide var i dette tilfelle et esel. Ingen hadde fått det med seg.

OK da. Noen engler trådde til og sang litt. Egentlig ganske sensasjonelt det, men det dumme var at det bare var noen stakkars gjetere som fikk det med seg. Blant fattigfolk, høy og halm, skitne og luktende dyr, skjedde det. Det som skulle forandre verden. Forandre historien. Forandre evigheten. Min evighet, og din.

Han kom. Gud sjøl kom. Tidenes redningsaksjon. Ikke bare en landsby, en stamme eller en nasjon, men absolutt hele menneskeheten var målet for aksjonen. Ikke måtte de reddes fra en sykdom, en okkupant eller en stor militær trussel - de måtte reddes fra en evighet borte fra Gud. De måtte reddes tilbake til det fellesskapet de hørte hjemme i - fellesskapet med Gud.

Jesus - Guds sønn - til jorden for min og din skyld. Til jorden for å frelse. Gjennom en ydmykende og smertefull død - og en fantastisk triumferende oppstandelse. Når den lille gutten en gang ble voksen, sa han:"Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Gud uten gjennom meg".

Veien. Sannheten. Livet. Jesusbarnet - Change we can belive in.

Det er tidenes julegave - har du pakka den opp, eller blir den liggende under treet?"

Jeg synes det var godt sagt. Change we can belive in. Det er nå en gang derfor vi feirer jul. Og med det som fokus betyr ikke tradisjonene, maten, folka eller stresset like mye. Ønsker dere alle en riktig god og velsignet julehøytid!

Hvileskjær for Aust-Agder?

Jeg er kommet meg hjem til Norges beste fylke. Aust-Agder har alt; Fantastisk skjærgård, nydelige byer langs kysten, dype skoger med jakt- og turmuligheter og flott høyfjell. Et Norge i miniatyr. Men nå skal de altså drive politisk spill med oss! Det første jeg får oppleve når jeg kommer hjem er altså at Øystein Djupedal blir ny Fylkesmann i hjemfylket!

Øystein Djupedal er en rutinert politiker. Dyktig på mangt, men nok mest kjent for å ha sittet som ansvarlig statsråd og kuttet på et av de viktigste områdene, nemlig høyere utdanning og forskning. Han kalte det selv for et "hvileskjær". Det er bare det at fremtiden trenger ikke hvileskjær, men full spurt for å møte utfordringene. Aust-Agder trenger heller ikke hvileskjær, men vi trenger felles innsats for å løfte fylket fra å skåre altfor lavt på de fleste statistikker.

Jeg skal nok også innrømme at det smerter meg fordi jeg er meget uenig med Djupedal i en del saker. Det var jo han som startet opprøret mot "å du som metter liten fugl", skolegudstjenester og friskolene. Jeg innrømmer at jeg ikke liker at denne mannen skal være regjeringens forlengede arm til å passe på skolen vår. Samtidig får jeg si at jeg forventer at han kommer til å være en god byråkrat, og følge (den nye!) regjeringen vi får.

Prosessen rundt utvelgesen av Djupedal har blitt kritisert i dag. Med god grunn. Hvis ikke jeg hadde visst hvor bra Aust-Agder var hadde jeg trodd at dette var et fylke som vi ikke trengte lokalkunnskap, søkere eller debatt rundt. Der putter vi bare noen som "et plaster på såret". Og hvorfor kunne de ikke bare ta en ny søknadsrunde i det minste?? Djupedal ville jo bli fylkesmann i Nord-Trøndelag, men tapte mot Inge Ryan. Nå er han altså plutselig utnevnt i Aust-Agder. Jeg sier det bare; ikke gi oss et hvileskjær, og ikke kom med den politiske agendaen du hadde som statsråd!

Oppdatert 12. januar:
Det er ganske komisk å se de Ruiter snu som han gjør i dagens aviser. Men samtidig er det fornuftig det han sier. Vi har fått en fylkesmann, og vi må ønske han lykke til i jobben! Så kan vi heller være uenig med prosessen som førte til utnevnelsen. Men den er jo mer et kjennetegn på dagens regjering - kaos, rot og at de skusler bort muligheter...

Ørepropper

Skal i debatt nå på 1730 i P4. Møter leder i Humanistisk ungdom, Lars-Petter Helgestad, og skal diskutere skolegudstjenester. Humanistisk Ungdom har aksjon der de deler ut ørepropper for at ungdom kan bruke dem dersom de velger å gå på skolegudstjenesten.

Må si det er ganske så respektløst. En frivillig gudstjeneste trenger man ikke demonstrere med ørepropper mot. Forventet mer av en organisasjon som respekt og toleranse for andres tro som viktige verdier... Heldigvis noen lokalt som reagerer! Jeg mener nemlig dette er en avsporing, og et utspill som forhåpentligvis kun dreier seg om en PR-gimick, og ikke noe mer!

Oppdatert 18.15: Ganske så festlig debatt! Kan høres her, mot slutten av sendinga. Hilde skal på NRK2 kl 22.20 om samme tema! Anbefales! :)

Hvorfor politisk prestisje?

I dag har KrFs helsepolitisk talskvinne Laila Dåvøy krevd at regjeringen må legge vekk den politiske prestisjen og skrinlegge lovforslaget om sprøyterom (selv om det høres slik ut, så er det ikke akkurat et koselig rom der man kommer å setter sprøyter). Masser av høringsuttalelser har påpekt at sprøyterom er et dårlig tiltak. Det er mye bedre og effektivt å bruke pengene på helsehjelp til rusmiddelavhengige.

Det internasjonale narkotikakontrollbyrået, ICNB, retter direkte kritikk mot at Norge har etablert et forsøksprosjekt med sprøyterom. Det hevdes at dette bryter med FNs narkotikakonvensjoner, og ICNB ber Norge sørge for overensstemmelse med disse avtalene. Flere av høringsinstansene er kritiske til å gjøre ordningen med sprøyterom permanent, blant annet ut fra evalueringsrapporten fra SIRUS der det fremkommer at målsettingen med sprøyterommet i svært liten grad er oppnådd.

Og målene om økt verdighet, forebygge smitte og infeksjoner samt redusere antallet overdoser, kan oppnås på andre måter som ikke skaper de samme etiske dilemmaene som sprøyterom:
1. Politiet vil få utfordringer med å håndheve lovverket på området. 2. Det brukes offentlige midler på å opprettholde et skadelig narkotikamisbruk. 3. Midler kunne heller vært brukt på en helhetlig rusbehandling.

Det kan virke som at denne regjeringen sikter seg inn mot tiltak som bidrar til å opprettholde narkotikamisbruket, men reduserer støyet rundt det. Jeg mener det er på tide at vi heller prioriterer helsetilbud og omsorgstiltak som har som hovedmål å redusere skadevirkningene ved rusmisbruk, og at vi endelig kan gjennomføre skikkelige avrusningstiltak og oppfølging av de som blir rusfrie. Vi kan bare ikke gi opp.

Skammelig oppfølging av gravide!

Regjeringen viser skuffende liten vilje til innsats på vegne av de vanskeligstilte gravide. Det må jo være et mål at alle har et reelt alternativ til abort! Etter flere år med stabile aborttall er antallet selvbestemte aborter som er utført i Norge for første gang på 15 år over 15.000 viser en rapport fra Folkehelseinstituttet. Jeg mener det er mulig å snu denne trenden dersom vi setter inn tiltak som hjelper gravide til å ta et veloverveid valg.

Etter forslag fra KrF, vedtok Stortinget i vår å sette i gang forøk med å gi gratis p-piller til kvinner i aldersgruppen 19-24 år. Helseministeren skal sette i gang et prøveprosjekt i Hamar og Tromsø hvor alle kvinner i denne alderen får tilbud om gratis hormonell prevensjon. Dette er på tide, men jeg mener det er viktig at man setter inn flere tiltak og tar på alvor at oppfølgingen av vanskeligstilte gravide er et forsømt helseområde. Tiltakene er der, men viljen mangler!

Vi foreslo at det måtte komme en:

- Økning av engangsstønaden til mødre fra ca 30.000kr til 3G, ca 200.000kr
- Økte bevilgninger til rådgivningstjenesten med 5 millioner.
- Gratis prevensjon for alle ungdom mellom 16 - 24 år.
- Innføre obligatorisk rådgiving for alle som ønsker å ta abort.

Vi vet at en stor andel av de som utfører abort opplever alvorlige ettervirkninger. Dessverre er det i dag liten veiledning og presentasjon av rettigheter. Det er ille fordi vi også vet at 1 av 4 unge gravide utfører provosert abort av økonomiske årsaker. Når engangsstøtten til kvinner som ikke har rett på fødselspenger er på 30.000 kr er det ikke så rart. Det burde være en selvfølge at samfunnet sikrer vanskeligstilte gravide en trygg økonomi, og vårt forslag var å utvide støtten til 200.000 kr. Det burde vært et minimum.

Spørsmålet er om samfunnet gjør plass til flere barn, og om vi gir vanskeligstilte gravide det valget de fortjener. I dag mener jeg vi ikke gjør det.

...og vi vinner serien!

Lykke til Knut! Det blir spennende å se hva du klarer å få til med heltene fra Sørlandet! Jeg tror Start har gjort et lurt valg, og jeg har store forventninger til tippeligaen neste år. Her får vi en erfaren, sindig og engasjert trener. Han gir oss garantert gull i løpet av noen år! Heia Start! :)

Tilbake til Stalin?

I dag kom beskjeden om at Frelsesarmeens Ungdom mister statsstøtten på 1,2 millioner kroner. Alle kan bli medlemmer, men problemet er at homofile og samboende ikke får bli soldater i Frelsesarmeen (les reglene her). Denne forskjellsbehandlingen aksepterer ikke Barne- og likestillingsdepartementet, og dermed blir det ikke mer penger til forebyggende tiltak for barn og unge.

Hva er så problemet? Vi lever jo i 2008, og da burde jo alle mene at samboere kan være like flinke ledere og soldater som andre?

Problemet er veldig enkelt. Uansett hva man som politiker mener om homofilt samliv eller samboerskap så har staten ingenting med å kontrollere og godkjenne hvilken ideologi foreninger og lag drives etter. Det Fordelingsutvalget (som er underlagt Anniken Huidtfeldt og Barne- og Familiedepartementet) gjør med dette vedtaket er å skape en statlig ideologi som er korrekt - og alle som er uenige med denne, blir fratatt støtte. Det minner meg sterkt om Stalin og et annet diktatorisk land, Hviterussland, som jeg nettopp var på besøk i.

Tros- og religionsfriheten er nemlig en hjørnestein i FNs menneskerettigheter og i en hver rettsstat. Det er alvorlig at denne glemmes. Unighet i trosspørsmål må ikke styre hvem som får støtte fra staten. Da er vi langt inne i totalitære staters måte å opptre på.

Dagens vedtak må likevel tas som et innspill i debatten. Vi vet at det er mange politikere som ønsker en statlig overstyring om hva forskjellige organisasjoner og trossamfunn skal mene og tro. Dessverre. Men dersom disse får gjennomslag for sine meninger og tanker, så må debatten rundt hvem som skal få statsstøtte løftes opp. Man kan ikke ha en grense som gjør at staten kutter støtte til trossamfunn som saklig begrunner sin tro og overbevisning. Samtidig må det gå en "usynlig" grense som hindrer ubegrunnet diskriminering.

Denne balansen er farlig vanskelig, og vurderingen vil derfor bli om det er bedre å frata alle lag og organisasjoner statsstøtte, og heller gi dem momsfritak og stimulere til at flere skal gi gaver til dem. For Frelsesarmeen, fotballklubben, Røde Kors eller lignende lag er viktige for samfunnet! Dersom konsekvensen av dagens avslag på statsstøtte blir at frivillighets-Norge faller sammen ville det være dramatisk.

Derfor burde Anniken Huidtfeldt rette opp vedtaket, og sørge for at Frelsesarmeens Ungdom får statsstøtten tilbake!

Der røyk tidenes valgkampsak...

Filleren.. Jeg som hadde en plan om å gå til valg på at KrF i regjering skulle sørge for ny landslagstrener i fotball, og tippekampen tilbake på riksdekkende TV! Nå gikk den planen i vasken... Hareide trakk seg! Kanskje love Drillo, Sollied eller Nordlie?

Eller kanskje det får holde å love fotball EM i 2016 sammen med Sverige? Det kan jo foreløpig se ut som det er den eneste måten vi kommer til et mesterskap på i alle fall... Vel, vi får trøste oss med at Start er tilbake i tippeligaen, da blir det makrellfotball og gode øyeblikk i året som kommer!

Nå har jeg opplevd en diktator også!

Denne helgen har jeg nemlig vært i Hviterussland. Litt over 2 timers flytur fra Oslo så er du der. Nabolandet til Latvia. Likevel Europas siste diktatur. Det er nemlig ikke lov til å drive politisk arbeid som ikke støtter mannen til høyre, president Lukasjenko.

Jeg må innrømme at jeg var veldig spent på hvordan besøket ville bli. I Hviterussland kontrollerer staten alle slags media, noe som for eksempel betyr at enhver form for kritikk av myndighetene straffes med arrestasjoner og fengsling. Vi hadde også fått beskjed om at det å samle mer enn femten personer på ett sted, vil også bli straffet med fengsling. Vi skulle ned å holde et seminar, og visste det ville komme flere enn 15... Og vi visste at de ville holde godt øye med oss fra det øyeblikket vi landet.

Uten å fortelle så mye fra selve oppholdet gikk helgen veldig bra. (Har vel forsåvidt skrevet for mye allerede..) Vi ble ikke arrestert og fikk avholde seminaret og fikk et lite inntrykk av hvordan det er å ikke ha de samme rettighetene som vi tar for gitt. For hvordan hadde du tatt det dersom du ble kastet ut av skolen for å skrive en blogg som dette? Eller havne i fengsel fordi du stod på gata og ville få ut kamerater som var fengslet for slike ting? Man får et nytt perspektiv på ytringsfrihet og trosfrihet etter et besøk i Hviterussland. Og på hvor heldige vi er i Norge.

Derfor var det også ganske pinlig at det første vi møter på Gardermoen er forsiden av VG; Det var tragedie og Norge holdt på å falle sammen - et julebord for ca 2500 gjester gikk tom for øl og vin før klokka 20. Vi har det tøft dere...

Giske freder spillautomatene

Nå skal spillavhengige finansiere Arbeiderpartiets valgkamp. Det er nemlig konsekvensen av at Kulturminister Trond Giske freder bingoautomatene ett år til.

Oslo Ap tjener rått på bingoautomatene og har det første halvåret i 2008 håvet inn 3,2 millioner kroner. Til sammenligning bruker de 3 millioner på en valgkamp.

Lederen i Stortingets familie- og kulturkomité, May-Helen Molvær Grimstad fra KrF, ser det paradoksale i Giskes godkjenning av bingoautomater; se Giske freder Aps pengegruve.

Spillautomater ble forbudt i 2007 fordi de er påvist å være sterkt avhengighetsdannende. Bingoautomaten derimot, er ikke blitt regnet som spillautomat og har fått stå fordi det ikke er dokumentert at folk blir hektet på spillet. Mye tyder på at folk lett kan bli hektet til disse spillene også, da de er enkle å bruke, går fort og veksler lettvint. Det er galskap av Giske å tillate at disse er i bruk enda ett år etter at forbudet mot spillautomater ble innført.

Mange kommuner har det siste halvåret uttrykt sin motstand mot de nye automatene Norsk Tipping har monopol på. Også flere kommuner med Ap-ordførere. Norsk Tippings automater er regnet som ”snille”. Når Giske sammenligner motstanden mot disse som å være mot nettbank, er det svært provoserende for de som sliter med spillavhengighet eller er pårørende.

Det er tydelig at Giske ikke tar innover seg problemene til alle de om lag 30 000 som regner seg som spillavhengige i Norge. Mange av disse er også behandlingstrengende. Når vi i tillegg vet at de hyppigste brukerne er de med lavest inntekt og lavest utdanning, er det klart at spillautomater som disse Giske nå tillater kan føre til at folk pådrar seg gjeld og bruker penger de ikke har.

Det er pinlig at disse menneskene skal finansiere Aps valgkamp.

Hektiske dager...

Har vært i Aust-Agder noen dager. Sitter på bussen på vei inn til Oslo igjen. Har vært godt å få noen dager sammen med alle de engasjerte KrFUerne og KrFerne hjemme. På mandag fikk jeg stikke innom aksjonen som Aust-Agder KrFU hadde for å samle inn mat og julegaver til bostedsløse og fattige. Det nærmer seg jul, men ikke alle går julegaver og ribbe i møte... Aksjonen var veldig vellykka, og masse folk gav mat og gaver og enorm raushet for de som sliter. Etter å ha sovet ute for å se kjenne litt på følelsen var det godt å også kunne gjøre en innsats for de menneskene vi møtte på gata.

På tirsdag hadde vi fylkesting, og behandling av budsjett. Vi som sitter med flertallet klarte å skaffe midler for å sikre gode rabattordninger på bussene, og vi får også inn midler til elev-PCer. Den store debatten i min komité gikk nettopp på om elevene skal måtte kjøpe den PCen fylkeskommunen har tilbud på (god PC til bare 800,- pr år) eller om de også skal kunne bruke sin egen. Jeg landet på at det måtte være en frivillig ordning. Det skaper store utfordringer for IKT-ansvarlige, men samtidig er det jo tull at elever må ha to PCer!

Hadde også et møte med NHO for å få litt mer informasjon om utfordringene i næringslivet i Aust-Agder. Vi er det fylket der arbeidsledigheten øker mest, og særlig i fritidsbåtbransjen er det utfordringer. Det gjorde meg bare mer overbevist i at KrF gjør det riktig i å kreve kutt i skattene for bedriftene og større investeringer fra det offentlige for å skape oppdrag i byggebransjen.

I tillegg fikk vi satt i gang valgkamparbeidet. Vi hadde et godt møte, tydelig at folk er gira på ny regjering! Og på at KrF fortsatt skal være representert på Stortinget fra Aust-Agder. Det hjelper godt på når jeg vet det blir mange turer frem og tilbake mellom Oslo og hjemfylket det kommende året... For dette blir moro! :)

- Heroin til folket?

Bjarne Håkon Hanssen ønsker å vurdere om tyngre rusmisbrukere skal få utdelt heroin på resept. Det er helt feil fokus, og nok et skritt bort fra målet om å få narkomane rusfrie. De narkomane trenger ikke mer narkotika, men mer omsorg og oppfølging!

Norge sliter med dårlige resultater fra legemiddelassistert behandling (LAR). Selv om målet med dagens ordningen er å få folk rusfrie, ser man i praksis at en bare holder rusavhengigheten i sjakk med metadon og subutex. Da kan ikke løsningen være å dele ut mer stoff. Vi må ikke gi opp håpet om en bedre hverdag for Norges rusmisbrukere. Derfor må vi heller fokusere på å forbedre dagens ordninger.

Heroin er et kjent narkotisk stoff. De fleste vet at det er ekstremt skadelig å bruke det, og at heroin er et av de tyngste narkotiske stoffene. Metadon og subutex derimot, er kjent som medisin mot narkotika. Selv om dette altså er stoffer som har samme effekt som heroin, og som kan være svært skadelige, spesielt i kombinasjon med andre stoffer, ser ikke folk på dette som farlige stoffer. Hvilke holdninger vil det da skape i forhold til heroin, dersom dette stoffet blir delt ut som medisin? Og vil ikke rusmisbrukere på lettere stoffer gå over på heroin fordi det er gratis... Hva mener du? På tide at staten begynner å dele ut heroin også?

Opptrappingsplanen er slutt, hva nå?

Skal på en jubileumskonferanse og i debatt hos Mental Helse nå. Det blir et spennende program, og blant annet kommer tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik. Tema blir "Kampen mot stigma". For selv om det er stadig større åpenhet om psykiske lidelser, er det et fortsatt tabubelagt område. Jeg tror det er med på å hindre folk til å oppsøke hjelp tidlig nok.

Jeg har tidligere blogget om psykiatri, så jeg skal ikke gjenta det. Men sukket er stort over at opptrappingsplanen er slutt, og pengene som før gikk rett til livsviktige tilbud skal ikke gjøre det lenger. Regjeringens ventetidsgaranti på 65 virkedager er egentlig bare en vits. Skulle vi liksom tenke sånn med kreftpasienter også? "Kom igjen om 3 måneder, så skal vi se på deg".

Det er altfor mange mennesker som ikke får den hjelpen de trenger. Kanskje vi kan bli flinkere til å se medmennesker selv? Ta en kaffi med en i klassen, på jobb eller bare stikke innom noen som du vet ikke får besøk så ofte. Politikerne burde gjort mer, men alle kan gjøre en innsats.

Tur til Sagavoll

Var på Sagavoll i kveld. En folkehøyskole langt ute i gokk. Kjente forsåvidt på hjemlengselen da.. Men hadde møte med KrFU med tema internasjonal solidaritet. Om en milliard mennesker som lever i ekstrem fattigdom og om dagens forside i Vårt Land. Med 10.000 mrd kroner ville vi løst utfordringene med fattigdom. Og at vi sender redningspakker i finanskrisen på enda større beløp.

Det ble et veldig kjekt møte, med mye folk. Det artige var at det var så mange reflekterte og engasjerte. Må innrømme at jeg kjente på den gode stemningen og kjente det hadde vært moro å gått der! Men gøy å bare få stikke innom slike skoler gjennom året. Og møtet i dag gir meg godt håp. Mye bra folk og verdibevisste ungdom lover bra for fremtiden!

Solheims barnehagespråk

Skriver i et innlegg i Dagbladet om Miljø- og utviklingsminister Erik Solheims manglende vilje og evne til å ta debatten om hvordan bistandsbudsjettet brukes.

Solheims barnhagespråk
Når Erik Solheim skal diskutere utviklingspolitikk, går assosiasjonene noen ganger til barnehagebarnas prompespråk.

Da KrF-leder Dagfinn Høybråten tok til orde for at penger til kjøp av regnskog ikke burde tas fra bistandsbudsjettet, svarte Solheim med å si at Høybråten «surmuler». Et annet sted var omtalen «småprompete», hva nå det betyr? Kirkens Nødhjelps generalsekretær fikk også høre det, da han sa at regjeringens klimasatsing ikke må skje på bekostning av bistanden til verdens fattige. Solheim kalte det «smålig sutring».

Det har unektelig et komisk skjær over seg, og ingen skal anklage Solheim for ikke å snakke «så folk forstår». Men at dette kommer som tilsvar på substansiell kritikk av regjeringens utviklingspolitiske prioriteringer, er ganske merkverdig.

Neste år skal Solheim forvalte over 26 milliarder bistandskroner. Dette er ikke småpenger. En kritisk og god debatt omkring bruken av disse milliardene vil være helt avgjørende. Også KrFUs medlemmer ønsker å ha en stemme i dette. For oss er utviklingspolitikk og internasjonal solidaritet en av de aller viktigste sakene. Som leder av et ungdomsparti, spør jeg meg: Hvordan vil våre synspunkt bli mottatt, når ikke en gang Stortingets ledende utenrikspolitikere blir møtt med respekt?

Jeg håper våre medlemmer slipper å bli kalt sutrete, når de påpeker urettferdigheten i at fattige land skal betale for rike lands klimaforbrytelser, hvilket blir realiteten når utgiftene til regjeringens regnskogsatsing skal tas fra bistandsbudsjettet.

Jeg håper det ikke blir omtalt som surmuling, når de spør hvorfor regjeringen vil ta 2 milliarder kroner fra bistandsbudsjettet for å betale for den økte tilstrømmingen av asylsøkere til Norge, slik regjeringen har foreslått i neste års statsbudsjett.

Jeg håper de slipper å bli kalt småprompete, når de sier at det er galt av regjeringen å nedprioritere helsebistand, gjeldslette, nødhjelp, Afrika og bistand gjennom FN og frivillige organisasjoner.

I bunn og grunn handler dette om hvorvidt Solheim virkelig ønsker en ordentlig debatt om regjeringens utviklingspolitikk. Han etterlyser det, men jeg mistenker at han egentlig foretrekker å holde debatten på dette nivået, slik at han kan lire av seg overfladiskheter fremfor å gå i dybden på sak. Men da skremmer han bort viktige stemmer – unge stemmer, som min, som kanskje ikke har Solheims sluggeregenskaper. For han hever terskelen for å mene noe. Hvis han for alvor ønsker debatt, bør han kutte ut promperetorikken.

Fett med rakett

Regjeringens nye slagord: "Smil til missil". Gjelder det å gni det inn til regjeringskollegaene? Forsvarsministeren smiler til flere bomber og granater. Som en som har avtjent verneplikten i Luftforsvaret burde jeg jo lovprise nye jagerfly. At vi trenger dem, er en ting. Men at vi smiler over at vi skal få brukt litt missiler er noe annet..

Futt med krutt. Noen bedre?

Likevel kutter vi i psykiatrien...

I går kveld kom finanskomiteen med innstillingen sin til statsbudsjettet. De gjorde et dramatisk vedtak. Etter at Bondevik I regjeringen satte i gang en egen opptrappingsplan i psykiatrien i 1999, og Bondevik II forlenget denne, har regjeringen nå bestemt at den skal avsluttes. Etter ti år er det stopp. Midlene skal ikke lenger øremerkes. Faren for kutt er derfor enorm.Vi har alle kjent oss skikkelig nedfor.

Vi kjenner alle noen som har slitt, eller sliter med psykiske problemer. Sannsynligvis kjenner vi alle noen som har gått så langt som å avslutte livet sitt. Faktum er jo at det er flere unge gutter som tar livet sitt enn det er unge gutter som dør i trafikken! Historien om Martin Bengtsson (22) er ikke unik. Han var et av Sveriges største fotballfunn. Stjerne på guttelandslaget. Proff i Inter. Alt virket bra – men han forsøkte å ta livet sitt.

Mange tusen ungdommer står i kø for å få behandling, og gjennomsnittlig ventetid er oppe i nesten 80 dager. For å ta fotballeksempelet - dersom Martin knakk foten i en fotballkamp ville man ikke vente 80 dager før han fikk hjelp. Nei, da ville jo foten gro feil! Men dersom man sliter psykisk må man vente. Desverre er det like mye, og ofte mer alvorlig, som gror feil mens man venter på hjelpen i psykiatrien.

I året som har gått har en av KrFUs viktige saker vært å øke satsningen på forebygging, på lavterskeltilbud. Som skolehelsetjenesten. Der fylke etter fylke har vist hvor dårlig tilbudet er! F.eks i Vestfold har helsesøster i gjennomsnitt bare 44 sekunder per elev i uka. Fordi kommunepolitikerne prioriterer andre ting først. Grupper som skriker høyt om hvor ille ting er, og som helt sikkert trenger midler.

Brev fra tenåringen Frida:

Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver denne mailen til deg eller hva jeg kommer til å skrive. Jeg vet ikke helt hvem du er eller nøyaktig hva du gjør, men du må kunne reagere på denne mailen. Dette er en impulshandling som er nøye gjennomtenkt…

Jeg føler bare jeg må si deg hvordan jeg opplever psykiatritilbudet til ungdom her i landet. Det er rett og slett det tregeste som finnes. I nesten fem måneder har jeg hatt samtaleterapi med helsesøster på skolen fordi jeg er deprimert, og hun har henvist meg til BUP for lenge siden. Så fikk jeg tilbakemelding fa den lokale BUP-tjenesten med feil navn inni brevet og hele greia.

Det endte med at jeg fikk vite at jeg er på venteliste for behandling, og mest sannsynlig er jeg fortsatt det til høsten (dette skrev hun da i april). Slik virker det iallfall.

Jeg vil ikke kalle meg akutt syk. Men likevel trenger jeg at ting skjer raskt, og jeg ber deg gjøre det du kan for å bedre tilbudet om hjelp til barn og unge med psykiske problemer. Jeg har et helvete nå, uten å få hjelp fra noen…

Frida, 15 år

Det er mange Frida-er her i landet. Tallenes tale er krystallklare! Vi trenger ikke flere ungdommer som blir glemt i psykiatrien, og som ender i behandlingskøer. Vi trenger en økt satsing! Regjeringen burde skamme seg over å ha sviktet en av de mest sårbare gruppene. KrF var det eneste partiet som ønsket en fortsatt kanalisering av midler til psykiatrien. Vi skal være der for de som trenger det.

Vi må få mer forebygging, mer lavterskeltilbud, og kortere køer. KrF må tilbake i regjering for å få en ny opptrapping i psykiatrien!

Et spilleventyr for alle?

I fjor imponerte 18 år gamle Annette Obrestad stort, og gjorde en historisk poker- begivenhet i London. En imponerende prestasjon der ho knuste verdenseliten i poker og kunne dra hjem med 11, 3 millioner i premie. Ingen norske spillere har vunnet like mye i en offisiell pokerturnering. Ho regnes også for å være en av verdens beste nettspillere.

Det er vanskelig å ikke bli imponert. Og hvorfor satset ikke jeg på poker? Her er det penger å hente. Mye penger. Det er en fristende tanke.

For mange blir det mer enn en fristende tanke. Når det gjelder nettgambling brukte vi nordmenn 5,3 milliarder på utenlandske nettsider i 2006, en økning på 30% fra året før. Denne industrien eksploderer, og i 2007 brukte vi enda mer. For de fleste er det helt uproblematisk. Vi spiller, vinner litt og taper litt, og det betyr ikke så mye. Men det vi sjeldent tenker så mye over er at det faktum at det er de færreste som går i pluss, slike suksesshistorier som Annettes prestasjoner hører dessverre med til sjeldenhetene. For hver vinner, må et stort antall tape.

I går ble det presentert en SINTEF-rapport som viser at det er 29.000 nordmenn som har spilleproblemer. De spiller bort store summer, spiller bort mer penger enn de har råd til å tape, og forsøker å ta igjen det tapte ved å satse enda mer. Enda flere er i faresonen. Skrekkhistoriene er mange. Lite kan måle seg som et artig slag poker med gutta hjemme. Men når det skaper en avhengighet blir det farlig.

Sammenholdt med en undersøkelse fra tida før automatene ble fjernet, viser den nye undersøkelsen at mange som spilte på automater, er gått over til andre spilleformer. Hele 40 prosent av problemspillerne i 2008 oppgir at det viktigste spillet for dem enten er internettpoker, andre kasinospill på nettet eller oddsspill i utenlandske spilleselskaper. USA har i sin gamblinglov vedtatt at banker og kredittkortselskaper ikke lenger har lov til å behandle betalinger som er relatert til nettspill.

Jeg mener vi bør gjøre det samme, forby overføringer fra norske banker til spillselskaper i utlandet og forby reklame for nettgamblingsselskap i alle norske medier.

Ikke særlig populært tiltak for de fleste av oss.

Men vi kan ikke bare sitte å se på at flere og flere mennesker får ødelagt livene sine på denne måten. Noen ganger må vi gi fra oss noen privilegier for å hjelpe andre. I dette tilfelle dreier det seg om mennesker som kan få sine liv ødelagt både økonomisk, sosialt og personlig.

Stoltenberg spiller russisk rulett!

Finanskrisen fører til store fall i økonomien verden over. Meldinger om at millioner av mennesker mister jobben, salget svikter og børsene stuper er blitt hverdagskost. Samtidig med denne krisen sitter regjeringen bare å ser på! I stedet for å handle, sitter de arrogant og trumfer gjennom sitt statsbudsjett som ble laget før krisen kom! Det er å spille rulett med tusenvis av arbeidsplasser!

Jeg må få lov til å sitere Sondre Olsen om Kristin Halvorsen som skyver ansvaret over på forbrukerene;
"Jeg synes det er direkte kvalmt av Halvorsen å oppfordre til økt forbruk. Materialismen har vært med å skape finanskrisen, og vi har godt av å redusere forbruket.

Regjeringen vil altså ikke gjøre noe for å berge arbeidsplassene til folk. Samtidig ber Regjeringen de samme menneskene bruke mer penger. Kristin Halvorsen ber altså

- de ti oppsagte i Bømlo construction bruke mer penger

- de 115 ansatte som er permittert hos Askeladden i Bergen bruke mer penger

- de 40 ansatte som er permittert hos Granvin bruk bruke mer penger

- de 29 ansatte som er permittert hos Skånevikstrand Maskinstasjon bruke mer penger"

Regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett i begynnelsen av oktober. Dette budsjettet ble skrevet og forhandlet frem mange uker før det igjen. Med andre ord, budsjettet er laget i en helt annet situasjon enn den vi er inne i nå! Både Statistisk Sentralbyrå og Norges Bank har i etterkant lagt fram nye prognoser for den økonomiske utviklingen i 2009 og 2010 som viser at Regjeringen undervurderer utfordringene de nærmeste årene. Norges Bank anslår nærmest nullvekst i økonomien i 2009 og fallende sysselsetting. DnB varsler negativ vekst.

Da burde regjeringen se at det trengs oppdateringer. At det trengs kutt i kostnader for bedrifter og næringsliv for å trygge arbeidsplasser. Og at vi kan ta større investeringer og vedlikehold av f.eks skolebygg i en tid der byggebransjen vil slite. Vi ser naboland sliter, og vi kan komme i lignende situasjon. Hva med å kutte kostnader for bedriftene i stedet for å øke de? Hva med å øke investeringene i stedet for å la et utrangert budsjett gå gjennom? Hva med å handle nå?

En innholdsrik dag!

For nesten ni år siden presset jeg meg inn i fylkestyret i Aust-Agder KrFU. Jeg skulle redde Evjemoen, og så ville jeg ha ballbinge på ungdomsskolen. Vi vant ballbinge, men tapte Evjemoen. Kampene tente likevel engasjementet mitt for politikk.

Veien har gått videre, og sakene er blitt større siden den gang. Nå ønsker også Aust-Agder KrF at jeg skal fronte partiet og om mulig representere dem på Stortinget. Etter visstnok mange lovord og kraftfulle innlegg vant jeg førsteplassen på listeplassen med 31 mot 7 stemmer.

Hva er da mer naturlig enn å ta turen til Grimstad og feire med Nottos-pølse? Det var her på mange måter jeg for alvor begynte som politiker. Litt for mange fraværsdager og kvelder på Drottningborg endte med politikk. Men det ble da også tid til noen kvelder med tur til sentrum og pølse på Nottos. Å feire der det begynte føltes derfor naturlig! ;)

For jeg er stolt over at Aust-Agder KrF vil ha meg på Stortinget. Og stolt over å kunne bruke de neste 10 månedene på å fortelle hvorfor KrF skal være representert på tinget.

Samtidig kan ikke en KrFU-leder unngå å også nevne at vi har en ny sannsynlig KrFUer på Stortinget! Filip Rygg fra Bergen har fått andreplassen på Hordaland si liste. Gratulerer! Vi kan få et ungt, men erfarent mannskap... :)

På tide med forandring...

I dag er det nominasjonsmøtet i Aust-Agder, og mange fylker er allerede godt i gang med å forberede sitt mannskap til stortingsvalget neste år. Fellesnevneren for KrF er at KrFU vinner fram...! I tiden fremover tenker jeg å presentere noen av kandidatene som vil bidra til forandring fra dagens regjering, og fornyelse i KrF.

Samtidig har jeg blitt utfordret på vikitige saker og grunner til å bytte ut dagens regjering. Den utfordringen skal jeg ta! Følg med fremover, så skal jeg komme med en 10 punkts liste over grunner til å bytte regjering. Hvis jeg klarer å holde meg til 10 punkter...

I kveld er det Aust-Agder som gjelder. På mange måter et tapt fylke de siste årene. Ingen personer i regjeringsapparatet og det ser ut som vi er glemt i budsjettene som blir lagt frem også. For eksempel ny folkehøyskole i Valle (med motorsport!), opprusting av jernbanen vår, støtte til å hindre økte priser på kollektiv, gjennomføring av drop-ut prosjektene eller styrkingen av skolehelsetjenesten. Eller at Aust-Agder gjennomfører en praksis om at «Du som metter liten fugl» ikke kan synges, og at vi bare må synge bordvers som er tilstrekkelig objektivt, kritisk og pluralistisk i skolen.

Vi trenger forandring! Og vi trenger fornyelse. I KrF er vi allerede godt i gang!

Uten tak over hodet!

I natt har jeg ikke hatt tak over hodet. Akkurat nå ligger jeg i soveposen midt i Oslo, og byen begynner å våkne til live igjen. Sammen med 11 andre KrFUere har vi forsøkt det 6000 mennesker opplever hver natt, nemlig å sove ute. Det har vært spesielt.

Vi fikk besøk av Kent som var tydelig rusa og bodde ute. I bytte med varm kakao og vafler lærte han oss noen triks for å ikke bli våte. Vi skulle nok hørt mer på Kent... Det regnet ganske så kraftig, og selv om jeg holdt varmen ble det temmelig fuktig!

Selv om vi har fått en liten smak på hvordan de har det, er forskjellen stor på at vi i kveld skal tilbake i den varme senga. Men det har vært et bra perspektiv, og vi har satt fokus på en kjempeviktig sak! Sosial nød må bekjempes. Likegyldigheten vår må bort. Og vi må bry oss! Jeg kanjo minne regjeringen på at de skulle utrydde fattigdommen- og komme med en oppfordring; Sørg i det minste for at alle har et sted å bo! Det er kaldt uten.. Og kaldere vil det bli utover vinteren...

Med fare for liv og helse...

Jeg stiller meg av og til spørsmål om våre prioriteringer som polikere. I dag har jeg vært på fylkestinget og hørt rådmannens forslag til budsjett. Det er tøffe runder, men kanskje ikke så hardt som en del kommuner. Det tragiske er at kuttene som må taes er rettet mot de mest sårbare. De som ikke har fakkeltog eller demonstrasjonstog for å ta kampen for seg.

I Aust-Agder har hver elev i vgs bare 59 sekunder til helsesøster i gjennomsnitt per uke. Samtidig som køene i psykiatrien bare øker. Det er gjennomsnittlig rett under 80 dagers venting for unge med psykiske lidelser. Likevel klarer vi ikke løfte lavterskeltilbudene som skolehelsetjenesten.

Vi har alle varierende humør og formkurve. Så mange som 6-7 % av unge trenger behandling. Og vi kjenner alle noen som har slitt. Dessverre også noen som har gått så langt at de ikke ser noen andre utveier enn å ta sitt eget liv. Likevel kuttes de øremerkede midlene som gikk til kommunene.

Nedleggelse av skoler er kjedelig. Men kuttene for de mest sårbare smerter faktisk mer. Bare vi kan prioritere rett.

Med blandede følelser...

Vi er mange trette tryner på kontoret i dag. Det var en stor dag i går, og en lang og innholdsrik natt! Litt uvant å se opptellinger komme, og ikke tenke på om KrF går opp eller ned... Obama ble altså valgt med stort flertall, og USA har talt. De vil ha forandring.

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg får gåsehud bare Obama åpner munnen - ja nesten bare jeg ser han! Som talen i natt... Og som jeg skrev i januar, jeg har nok a crush on Obama. Han bringer med seg masse optimisme, og han vil være viktig for å bygge broer mot Europa og resten av verden. Etter turen til USA merket jeg likevel at jeg sliter med å tro på alle løsningene hans.

Sånn sett synes jeg McCain også var en god kandidat. Det er en viktig periode med utnevnelse av nye høyesterettsdommere, og i USA er det jo disse som avgjør mange viktige spørsmål. Da ville McCain innsatt konservative, mens Obama vil sannsynligvis velge liberale. Det ville vært viktig for meg.

Men nå er Obama valgt, og jeg gleder meg til å se hva som kan skje! Jeg har et vannvittig stort håp om at han kan skape forandring. At han vil ta tak i de globale klimaendringene og at han vil sette USA i førersetet for å utrydde fattigdommen i verden. At han vil gjøre noe med forskjellene innad i USA, og at han som første farvede president vil være et stort forbilde.

Det som vi skal være klar over er at han har bygd opp et vanvittig forventingspress. Tenk bare på hvor mye de har snakket om forandring og nye tider.. Jeg håper ikke vi blir skuffet.

Change has come. And I belive in it.

Vi er på vei tilbake!

Dagens måling fra TV2 viser en fremgang for KrF til 7,4 %. Fremdeles en vei å gå, men nå begynner vi å komme oss! Kan det være fokuset på at vi trenger en krisepakke for næringslivet for å trygge arbeidsplasser, eller er det samling om andre verdier nå som finansboblen har slått sprekker?

Hva som er årsaken vet jeg ikke. Men denne målingen er en vitamininnsprøytning, og gir motivasjon til å kjempe for forandring! Det er også moro å se at denne målingen ville gitt Aust-Agder fortsatt et KrF-mandat. Hvis nominasjonskomiteen får det som den vil blir det jeg som da kommer inn på stortinget... Vi går et spennende og viktig år i møte! La oss håpe denne trenden fortsetter!

Men så grip inn da!

Selv om det er oppnådd våpenhvile i Kongo er situasjonen svært kritisk. En million mennesker er drevet på flukt, og tusenvis av flyktninger blir angrepet i flyktningleirer. Norge må derfor snarest tilby omfattende humanitær nødhjelp og gjøre vårt for at FNs fredsbevarende styrker kan få kotroll på situasjonen.










Kongo blir beskrevet som et helvete på jord. KrFU har hatt samarbeid om en "annerledes julegave" i samarbeid med CRN som arbeider i Kongo.

Gro B. Rønsen som arbeider i CRN sa nettopp i forbindelse med at de trenger mer midler: ”… hvis vi ikke lykkes med denne innsamlingen, vil de bli lesset opp på en lastebil og sendt hjem til landsbyen sin uten noen form for hjelp. Da er de ungene fortapt, flere av de har vært tvunget tilbake til sin egen landsby på tokt hvor de har myrdet, plyndret og voldtatt.”

Vi kan ikke sitte å se på dette. Norge må bruke vår posisjon til å sørge for nødhjelp, og presse på FN til å få inn flere styrker. Det er verdt en redningspakke!

Samme i Norge om noen år

Mange reagerer på at Lukas på 13 år ikke får lov til å bli i Australia fordi han har down syndrom. Han vil ifølge myndighetene komme til å bli «en byrde for det australske samfunnet». Dessverre er det stadig flere som velger å se på menneskelivet slik. De klarer ikke se gleden et barn med down syndrom tilfører, og de ønsker et samfunn med perfekte mennesker.

KrFU har tidligere spurt; "Hvem fortjener ikke å leve". I kampanjen vår var fokuset på bioteknologiloven som de rødgrønne senere endret slik at man kan forske på ufødt liv og velge bort mennesker etter egenskaper. Nå vil mange (les FrP og mange sosialister) gå enda lenger, og følge Danmarks eksempel med å gi alle ultralyd i 10.-12. uke slik at man lett kan oppdagen downs syndrom. I Danmark tar nå 8 av 10 abort.

Jeg frykter en nedgradering av menneskets verdi. Det er ikke egenskapene våre som skal bety noe! Vi har en egenverdi! Dersom sorteringen får fortsette, ender vi som med Lukas.

Hva med NRK-lisensen?

Vi har landsstyre i KrF i helga. Akkurat nå diskuterer vi NrK-lisensen. KrFU har kjempet for å fjerne den, og heller ta den over skattelettelsen. Kan se ut som vi taper den... Hva mener du? Bør vi opprettholde lisensen?

Det 36,9 åpnet for!

Det er over 10 år siden Jagland kom med sin 36,9-garanti som Gro Harlem Brundtland slakter i dag. Det geniale var at denne garantien åpnet for Sentrumsregjeringen. Plutselig var ikke det politiske landskapet lenger to-delt. Det var ikke bare Jagland eller Petersen. Det var ikke Høyre eller Arbeiderpartiet. Det var sentrum - og det var et sterkt KrF!

For nøyaktig 10 år siden hadde KrF over 20 % på målingene og vi satt i regjering sammen med Sp og Venstre. Vi viste at det var et tredje alternativ i politikken, og vi viste at det var et styringsdyktig alternativ! Det var riktignok 36,9-garantien til Jagland som var fødselshjelpen til Bondevik, men samtidig satt regjeringen frem til mars 2000 da den stilte kabinettspørsmål på at vi nektet å bygge sterkt forurensende gasskraftverk.


Spørsmålet er om det trengs en ny 36,9 for at sentrum skal komme tilbake. Dagens meningsmålinger gir lite håp for en sentrumsregjering, men spørsmålet er om de likevel åpner for tre alternativer. Jeg tror de gjør det - og jeg tror ikke folk vil ha høyre- eller venstresiden, jeg tror de vil ha det beste fra begge sidene!

Ting skifter raskt i politikken, og det er få som husker sentrumspolitikken som ble så populær. Den som klarer å kombinere kunnskap med trivsel i skolen. Barnehager og kontantstøtte for å sikre valgfrihet for familiene. Næring og miljø ved å satse på distriktene samtidig som man satte krav til miljøhensyn. Satsing på psykiatrien og på de fattigste. Jeg mener sentrumsverdiene kristendemokratiet står for må løftes opp igjen!

En ny regjering må ha tyngdepunkt i sentrum, og jeg tror vi vil få et alternativ til høyre, nemlig Frp. Et alternativ til venstre, dagens regjering (eller Ap alene). Og et alternativ i sentrum, nemlig Høyre, Venstre og KrF. Man glemmer ofte at regjeringen ikke trenger flertall i stortinget for å bli innsatt, men at man trenger nok gjennomslag for sin politikk. En regjering som kan samarbeide både til høyre og venstre vil ha en stor mulighet for å oppnå nettopp det!

Jeg tror vi får en mindretallsregjering neste år. Og jeg tror og håper at den blir med Høyre, Venstre og KrF.

Elgjakta er over...

Fare for at det blir litt lite politikk her i starten, men er vel ikke akkurat bekymret for at det ikke blir nok av det fremover så... Det nærmer seg slutten av oktober, og elgjakta er over for denne gang... Nei, det ble ikke elgfall på meg i år! Trist, men mange fine opplevelser likevel! F.eks dette besøket av ku og kalv som vi ikke hadde på kvota:



Årets helt var onkel si elgbikkje, Mira! Første året på jakt, men alle elgene vi skøyt var i los med Mira! Lover godt for fremtiden...

Håvard og meg godt plassert der vi trives best - langt ute på skogen - og rundt bålet med kaffi og mat! :)

Kjenner jeg allerede gleder meg til september neste år! Først 14.september KrF-brakvalg og ny regjering, så 25.september og elgjakt! :)

Tid for tog!

Det er på tide å sette spaden i jorda og komme i gang; Det er tid for tog! Og kjappe tog. Vi har en unik mulighet til å få fart på jernbanen, og Norge har potensiale til å knyttes sammen med høyhastighetsbane. Det hadde vært et stort løft for næringslivet og ville vært fremtidens miljøløsning! Man da må vi få opp farten..!

For mens alle andre land er godt i gang eller har planer for lyntog, flikker fortsatt vi på eldgamle togbaner. Hvert år bruker vi 6-7 milliarder på jernbanen, og minst 160 milliarder kroner vil gå med til å lappe på dagens banenett. På tog som aldri vil bli konkurransedyktige med fly, og stikk i strid med resten av Europa.


Norsk Bane AS har jobbet i mange år for å få frem planer for høyhastighetsbane. Deres skisser viser at prislappen på et fullt utbygd nett i hele sør-Norge vil være rundt 250 milliarder. Da vil man i motsetning til dagens satsning få et tog som vil være fremtidsrettet! Oslo - Bergen, Oslo - Trondheim og Oslo - Stavanger vil alle ta bare to og en halv time. Da er det neppe noen av de 4,9 millioner av flypassasjerene som vil fly! Med andre ord vil det bli et enormt marked som gjør det fullt mulig å drive jernbane!

Med høyhastighetsbane vil det være mulig å bo i Skien og jobbe i Oslo. Du kan enkelt pendle mellom byene, og studenter kan bo hjemme hvis de ønsker det. Den enorme veksten som vil komme på flytrafikken vil heller komme på miljøvennlige tog. Alt taler for å tenke fremtidsrettet. I januar kommer det en ny utredning om høyhastighetsbane. Hvorfor skulle vi ikke gjøre som resten av Europa?

Elg?!

Hadde jeg klart å laste opp bilde slulle du sett hvor elgen skal komme snart... :) Fantastisk på skogen! Noen som hevder at det materielle som gjør oss lykkelige? Nope. Vi trenger mer enn hus, bil, to hytter og båt på sjøen...!

Hurra! Nye sider!

Endelig er sidene oppe og går! Det betyr at alle som ønsker å lese mine tanker om livet og politikken skal få slått ihjel enda noen flere minutter!

Nå er jeg på vei til Lillesand og KrF-fest! Vi feirer 75 års kamp for verdier, og jeg skal snakke om mine tanker om veien videre.. Det kan forsåvidt være en innledning til det denne bloggen også skal handle om! Et år igjen til valget- og et generasjonskifte i KrF. Men mer om det siden! God helg så lenge! :)

Fortsettelsen følger

Er blogging ut? Er det slik at det var moro for en tid, og så sa det stopp?


Vel, monolog er ut. Skal innrømme at det har vært mindre artig å "blogge" uten kommentarer tilbake. På en måte behagelig, men samtidig veldig kjedelig. Derfor skal det komme en fortsettelse! Det skal bli bedre tider...

Overraskende mange, og fra veldig forskjellig hold har sagt: "Nå er det lenge siden du har oppdatert bloggen!". Jepp, det stemmer! Jeg venter nemlig på en ny. Innen et par uker er kjellingolf.no klar for meningsutveksling og sterke meninger. I mellomtiden anbefaler jeg et par andre kristendemokrater som filiprygg.no og sondreolsen.no.

Så ser vi etter elgjakta. :)

Nå er det landsmøte!

Til helgen samles rundt 100 KrFUere til vårt 62. landsmøte. Det er mitt niende.. Og like artig hver gang!

Det er noe spesielt med landsmøtet i KrFU. Første helg etter skoleferien begynner er det fullt kjør med politikk og spennende valg. Årets landsmøte er intet unntak! I utgangspunktet er det kanskje ikke så spennende med 750 endringsforslag til hovedprogrammet vårt, men du verden å artig debattene blir! Avbrutt av (gode) taler, og et veldig åpent sentralstyrevalg, er jeg helt sikker på at det blir en suksess.

Det første landsmøtet jeg var på, var i 2000. Da hadde jeg vært medlem i en måned, og på toget inn til Oslo fikk jeg ei stor bunke med papirer. Den gang visste jeg lite om hva som ville skje, hvilke forslag jeg egentlig skulle stemme for eller mot, eller hvilke personer som burde bli valgt. Jeg husker bare at jeg fikk streng beskjed om at jeg burde stemme på han Hareide. Knut Arild. Ettersom han hadde jobbet som rådgiver for Jon Lilletun (som var/er helten min), gjorde jeg det. Mon tro om han hadde blitt en suksess om ikke vi hadde valgt han i 2000? ;)

Ellers husker jeg jo de søte jentene, og at jeg endte opp på festkvelden i jeans (er dress-faktor i KrFU på fest - i alle fall på den tiden). Da satt jeg på bordet til Inger Lise og David (som var leder den gang) og ble møtt med stor omsorg...

Det har blitt noen landsmøter siden den gang. Og det har vært like spennende hver gang. Faktisk mer artig for hvert år av en eller annen grunn... I år tar jeg gjenvalg som leder, og satser på fornyet tillit. Så får vi se, kanskje dukker det opp noen nye som er der for første gang, og som senere ender opp i viktige posisjoner i partiet!

For rike til å hjelpe de fattige

Oljeprisen når rekordhøyder, og Norges inntekter bare øker. I takt med de økte inntektene skulle en tro at det var lettere å kunne avse midler for å skape utvikling for verdens fattigste. Men nei! Regjeringen fastslår i sitt reviderte budsjett at bare 89



Det ville vært et viktig poeng at vi en gang for alle fikk fastslått at 1 % av BNI skal gå til verdens fattigste. Norges inntekter styres i stor grad av oljeprisen, som igjen blant annet skaper problemer i fattige land. Det være seg dyrere energi eller dyrere mat som følge av økte transportkostnader. Nettopp derfor burde vi også forplikte oss til å nå 1-prosenten, og sikre hjelp til de aller fattigste.

I følge FN har vi mulighet for å utrydde fattigdommen i verden. Men for å nå dette målet, og for å oppnå tusenårsmålene som vi har satt oss, så er økt bistand en viktig forutsetning. Det er viktig at dette skjer i sammenheng med sletting av gjeld og økt handel. Dersom de fattige landene kan få bygget opp sine markeder, få økt markedstilgang og lykkes med å selge sine varer, vil de ikke lenger være avhengige av bistand. Men for å få dette til er mer bistand og mer kvalitet i bistanden viktig.

I Regjeringens politiske grunnlag – Soria Moria-erklæringen – avsa de løftet om at ”bevilgningene til utviklingssamarbeid når målet om 1 prosent av BNI og at innsatsen deretter trappes ytterligere opp i perioden”. Dessverre er også dette et av løftene regjeringen valgte å bryte. I 2008 bruker vi 0,89 % av BNI til utviklingsarbeid. Det kan paradoksalt nok se ut som vi er blitt for rike til å hjelpe de fattige.

Snarlig død?

Inge Lønning fra Høyre uttalte følgende til VG Nett: "Jeg tror at denne loven kommer til å bli en de med korteste varighet i norgeshistorien. Den er så pakkende full av selvmotsigelser."



I går stemte bare to av Høyres representanter mot ekteskapsloven. Men Inge Lønning, som er en av de dyktigste og mest erfarne politikerne i Høyre, prinsippiell som få, og en som er verd å lytte til, spår nå at ekteskapsloven blir en kortvarig lov. Bakgrunnen for at han mener det er at loven er full av inkonsekvenser og selvmotsigelser.

Som sagt, mener jeg det er verdt å lytte til Lønning. Han vet hva han snakker om. Men om loven får en snarlig død er jeg ikke like sikker på. Det som har hendt er bare et steg på veien for å gå enda lenger. For hvorfor er det slik at lesbiske par skal få rett til å få barn, mens homofile par ikke kan få? Er ikke det diskriminering? Tilhengerne argumenterer like kraftig om at kjærligheten er størst av alt, og at man ikke skal hindre personer som elsker hverandre å få gifte seg. Hva da med tre personer som elsker hverandre - bør ikke de få gifte seg slik som Unge Venstre og FpU ønsker?

Så vet vi også at debatten om kirkens rett og plikt til å vigsle, vil komme. Det er mange som mener kirken må vigsle homofile på lik linje med heterofile. Noe annet er diskriminering. Andre har igjen respekt for trosfriheten, og vil ikke presse kirken til å trosse sin egen tro. Inge Lønning peker på at en konsekvent lov ville innføre borgerlig vigsel, med mulighet for velsignelse av ekteskapet i kirken. Da ville man hatt obligatorisk borgerlig vigsel, og kirken en rett, men ikke plikt, til å velsigne.

Det er ingen tvil om at loven har mange hull. Og at den diskriminerer. Det blir spennende å se de neste trekkene.

Spesiell stemning

Nå, en liten halvtime etter loven ble stemt gjennom med 84 - 41 stemmer, må jeg innrømme at jeg er i litt spesiell stemning.


En ting er at ekteskapsloven ble vedtatt. Det har jo flertallet sørget for, og det må jeg ha respekt for. Men jeg kjenner litt på hvordan mindretallet har blitt respektert. I lunsjen var det satt frem bord til "fest" i stortinget, full jubel da stemmetallet var klart, og nå er det fest på operataket etter at det offentlige har betalt for kalaset. Samtidig viste debatten, som jeg fryktet, at vi som mener at barn som hovedregel fortjener en far og en mor, er diskriminerende, intolerante og fundamentalister.

Jeg må tenke litt gjennom dagens hendelser. Men det blir veldig spennende å følge utviklingen videre. Siste ord i debatten er langt fra sagt.

Mer bistand, mer kvalitet!

I dag presenterte et Høyre-utvalg nye tanker om norsk bistand. Konklusjonen er at Høyre vil droppe målet om 1 % av BNI i bistand og at de nærmer seg FrP.


For la meg si det med en gang: som en av fokjemperene for mest mulig norsk bistand er jeg grunnleggende opptatt av god kvalitet! At utvalget til Høyre klarer å prestere å konkludere som de gjør provoserer meg. Etter 4 år i regjering med KrF begynte Høyre å forstå utviklingshjelp, nå legger de seg nærmere FrP.

- Prosentdiskusjonen har overskygget diskusjonen av effekten av bistand. Og vi (Høyre) er mer opptatt av at vi skal ha resultater enn at vi skal ha store bevilgninger, sier leder i utvalget, Finn Martin Vallersnes. Denne motsetningen mener jeg er oppkonstruert av frihandelstilhengere. Det går nemlig an å øke bistanden samtidig som han har stort fokus på kvalitet og effekt!

Jeg tror ingen er uenig i at vi bør ha store krav til resultater. Men dersom kvaliteten på norsk skole er for dårlig - vil Høyre da foreslå å kutte tilskuddene til skolen også? Eller klarer de å øke tilskuddene og samtidig kjempe for økt kvalitet? Faktisk vil jeg påstå at ved å bruke mer midler på bistand, kan også mer gå til kvalitetssikring, og dermed bedre resultater.

Det aner meg at tanken til Høyre-utvalget er å få frem at handel er mye viktigere for et lands utvikling enn det bistand er. Argumentene for FrP og Høyres kutt i bistand pleier å være dette. Men også har må det være mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Jeg er helt enig med Høyre at handel er viktig for utvikling. Dersom de fattigste kan bygge opp sine markeder og selge sine varer, vil de bli uavhengig støtte fra rike land. Men for å få dette til er de helt avhengig av bistand til utdanning, demokratibygging og næringsutvikling.

Bistand løser ikke fattigdomsproblemet alene. Men det gjør heller ikke handel. Det er bare samhandlingen mellom disse - nemlig økt fokus fra vesten på å øke bistandsbudsjettene og på å åpne våre markeder for utviklingsland som vil skape utvikling. Derfor må ikke Høyre gå bort fra opptrappingen i bistand, men snarere se at det er helt nødvendig for at handel skal fungere.

Et SVik mot vår sårbare natur

Du har kanskje fått med deg de store utslippene som er kommet fra Statfjord A plattformen? På samme tid setter de i gang seismikkskyting i Lofoten og Vestrålen, og ønske om oljeutvinning på Svalbard!


Tilstanden blir mer og mer betent i Nord-Norge. Fiskerne mister store deler av blåkveitesesongen, ikke slik avtalen regjeringen hadde med Fiskarlaget om at det kun var seks uker i slutten av sommeren, når det er lite fiske som pågår. Havområdet som regjeringen selv har kalt svært sårbart blir nå utsatt for fire månder med skyting hvert 10.sekund! Millioner av yngel vil dø av lyden, og fisk skremmes vekk.

Dette skjer samtidig som vi vet at området er fredet til 2010, da forvaltningsplanen skal revideres. Så hvorfor regjeringen gjør denne "geologiske kartleggingen" av Lofoten nå? Oppfører de seg som om de allerede hadde fått lov til å åpne de sårbare områdene for oljeutvinning? Dessverre ja. I den anledning anbefaler jeg brennpunkt-dokumentaren som forteller litt om hvordan departementet og oljebransjen opptrer.

Havområdet, som regjeringen har definert som «særlig sårbart» er av oljeindustrien utpekt til å være blant de mest lovende. Det er her – i det som på oljespråket kalles Nordland VII og Troms II – de forventer å finne lekkerbiskene. Men dersom vi noen gang skulle ta hensyn til naturen, så er det nå. Dersom vi noen gang skal tenke på fremtidige generasjoner og på de fantastiske områdene og artene vi har der oppe, ja så er det nå.

Så "miljøvernminister" Solheim, og resten av den rød"grønne"regjeringen: Stopp seismikkskytingen - i det minste vent til forvaltningsplanen avgjør om vi skal åpne områdene for oljevirksomhet!

Større drømmer enn billig bensin...

Debatten om bensinprisen blir bare hetere og hetere. Det går ikke en dag uten at avisene skriver om det. Når skal politikerne gripe inn?


Som bygdegutt er jeg oppvokst i bil, og har kjørt uttalige kilometer på veien. Jeg vet hvor irriterende det kan være å fylle bensin, og føle at pengene skulle nådd lenger. Hvorfor kan ikke politikerne senke bensinprisen?

For meg er det langt fra et mål om å ha høyest mulig bensinpris. Men det er et mål å hjelpe de som trenger det mest. I følge SSB og Eurostat har Norge nest billigst bensin i Europa i forhold til kjøpekraft. Vi blir stadig rikere, vi slipper ut stadig mer CO2 og du er blant de mest priviligerte i verden. Kanskje har vi råd til å drømme litt større?

Poenget er nemlig at det er en viss sum penger som forvaltes over statsbudsjettet. Å kutte avgiftene på bensin med 50 øre, koster i følge finansdepartementet 963.000.000 kroner. Da har man ingen garanti for at bensinstasjonene vil senke prisen tilsvarende. Man kan altså ende opp med å bruke milliarder av kroner på å kutte avgifter, uten at det nødvendigvis gir like stort utslag på bensinprisen. Avgiftene på diesel er 1 krone lavere enn bensin, likevel er dieselen nå dyrere enn bensinen!

Nå nærmer det seg også 10.000 andre i facebook-gruppa "Oss som har større drømmer enn billigere bensin". Vi ønsker å sette debatten i perspektiv - det koster med høy bensinpris. Men det vil også koste noe å redusere bensinprisen. Det er noe som blir prioritert ned dersom ønsket om billigere bensin blir prioritert opp.

Jeg har større drømmer enn billig bensin. Og jeg akter å gjøre de drømmene til virkelighet. Da må vi se lenger enn egen nesetipp.

Farvel Bafana

I går så jeg film med gode kompiser, og vi endte opp med en sterk film om Nelson Mandela. Da var det ganske spesielt å lese dagens aviser.


Bildene var voldsomme. Landet som opplevde apartheid helt frem til nitti-tallet, og som ikke fikk demokratisk valg før Mandela ble valgt i 1994, opplever nå mye av det samme som de tok et så kraftig oppgjør med. Denne gangen er det ikke kvite mot svarte, men det er sør-afrikanere mot flyktninger.

De bruker samme metoder som ble brukt mot de svarte under apartheid. For eksempel ble noen pakket inn i tepper, fikk et bildekk rundt kroppen og ble satt fyr på. Det er særlig fattige, arbeidsløse ungdom som tyr til slike handlinger. Skulle ikke et land som har opplevd apartheid så tett på kroppen holde seg unna slike handlinger?

Jeg tenkte i går at jeg måtte blogge om Sør-Afrika, men ikke et slikt innlegg. Nå mener noen at det blir drevet sensasjonsjournalistikk, og at det igjen driver mobben videre. Uansett er det trist at det skjer. Og noe helt annet enn forventningene fra Farvel Befana. Forresten en sterk film som du bør se.

Der militærjunta nekter livreddende hjelp

Mens mediabildet i Norge de siste ukene har handlet om Josef Fritzl har det hendt en ekstrem hendelse i Burma. Over 100.000 er drept i syklonen Nagris, og flere millioner er berørt. Og så vil ikke landet ta imot hjelp!


Det er tragisk og egentlig helt sykt at man i 2008 opplever at et land nekter å ta i mot nødhjelp slik at innbyggerne kan få livsviktig mat og medisiner. Og når myndighetene burde konsentrert seg om å sørge for at alle får mat og hjelp, gjennomfører de heller folkeavstemning om ny grunnlov.

Et militærkupp i 1962 gjorde slutt på det demokratiske Burma. Først i 1990 ble demokratiske valg gjennomført. Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi og hennes parti NLD vant valget suverent, men militærregimet nektet å gi fra seg makten, og styrer fortsatt landet med jernhånd. De skryter av en voldsom utvikling og vekst, men i realiteten blir menneskene i landet undertrykt av en rik elite.

Vi kan ikke sitte å se på det som skjer i Burma. Derfor må alt være utprøvd. Vi må gå i dialog, FN må presse på, og vi må eventuelt fly inn og droppe ned mat. Og det er ingen tvil om at naboland som Thailand og Kina er en nøkler. Kinas ledelse har hatt nære bånd inn i Burma, og de kan dermed være med å endre standpunktene til militærjuntaen. Uten at nabolandene klarer å nå inn vil det bli vanskelig for vesten å kunne hjelpe. Å ta i mot hjelp fra vesten betyr at juntaen mister ansikt.

Situasjonen ser håpløs ut. Millioner står i fare for å dø bare fordi en elite klarer å styre landet. Det er viktig at alle land presser på, og det er viktig at oppmerksomheten rundt Burma varer over lengre tid slik at det igjen kan komme demokratiske valg, og slik at innbyggerne i Burma kan få sin frihet. Det er faktisk mer alvorlig at 52 millioner burmesere lever i fangenskap enn at 4 østerrikere gjør det.

Opptur på topptur

Jeg lurte veldig på hvordan jeg skulle klare å blande politikk inn i dette innlegget. Men så kom kommentaren.



Dersom du aldri har vært på topptur, så vil det ganske enkelt si at man går opp på toppen av et fjell, nyter utsikten, og renner ned igjen. Du ser kanskje ikke poenget i det, men det er en utrolig naturopplevelse, god trim, tid med venner og spennende å renne telemark ned igjen. I helgen var jeg i Romsdalen på topptur. Helt fantastisk! Utsikten var omtrent slik.

"Måtte det aldri skje igjen". Kommentaren var om en av fossene som var lagt i rør. Og en del av den fantastiske naturen som forsvant. Selv om vi liker å tro at Norge er et land som er godt vernet, og har masse urørt natur, så stemmer ikke dette like godt lenger. Stadig større områder blir utbygd, og enda mer urørt natur blir skadet. Kanskje har du fått med deg disse planene?

De er blitt kalt "monstermaster" og de kommer til å ødelegge enda mer urørt natur. En skam for øyet, og en tragedie for dyrelivet. Blant annet vil villreinen bli presset ut av sine vanlige trekk. Hjemme i de vakre Setesdalsheiene er det stygge planer om slike master. For et år siden stilte jeg spørsmål til Olje- og energiministeren om hvorfor utbyggerene har startet hogst og veibygging selv om tillatelsen til utbygging ikke var gitt. Selvsagt kom det et svadasvar, og planene blir ikke stoppet.

Full av energi (ok - litt sliten i beina ;) etter en fantastisk helg i utrolige naturomgivelser er det trist å vite at sannsynligheten for at de vakre områdene vi har i Norge står i fare for å bli ødelagt er ganske stor. Vi har et ansvar for å forvalte naturressursene på en best mulig måte - og på å gi våre etterkommere de samme mulighetene som oss. Det er synd vi ikke takler det ansvaret.

En ny trusselsituasjon

I dag feirer vi frigjøringsdagen. Da burde vi nok en gang sette oss ned og se an hvilke utfordringer vi står overfor.



Etter 2. verdenskrig ble det sagt "aldri mer". Pilarene forsvaret bygger på i dag ble lagt på den tiden. Men i dag er trusselsituasjonen en ganske annen. Det er viktig å kunne nedkjempe og være forberedt på terrorisme, ha gode allierte og stille opp i internasjonale operasjoner, og vi trenger selvsagt overvåking av eget territorium.

Men vel så stor trussel er klimaendringene. "Vår tids største utfordring" blir de kalt. 5 graders temperaturøkning vil ha fatale konsekvenser for store deler av jorden. Det er ikke krig og konflikter som er den største trusselen, men det er om klimaendringene blir så store som de kan bli. En rask kikk i statsbudsjettet viser noe helt annet. Vi bruker 31, 5 mrd på forsvarsbudsjettet, mens miljøverdepartementet får 3,2 mrd.

Den 8. mai 1945 var gleden stor. Endelig var vi et fritt land igjen. Min generasjon fatter ikke hva dette dreier seg om - vi har jo bare opplevd velstand! Men vi står på mange måter i en ny kamp. En kamp om at verdens fattigste og kommende generasjoner ikke må ta prisen for vår velstand. Men at de skal få samme mulighet som oss.

8. mai er en dag for ettertanke. På hva vi har, og på hva vi gjør.

Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv.

Et SVik mot Sudan

Denne uken er det giverkonferanse for Sudan i Oslo. Norge er vertskap, og slår "liksom" på stortrommen.

Utviklingsminister Erik Solheim lovet nemlig å gi nye 2,5 mrd dollar over de neste 5 årene til Sudan. Og tok med dette et initiativ for å få med resten av giverkonferansen. Det høres fint ut, og det er flott at Norge skal gi viktige midler, men dessverre er det altfor lite. Det tilsvarer 500 millioner kroner hvert år, mot at vi gav over 600 millioner i f.eks 2005.

I stedet for at Sudan endelig skal få et løft, setter Norge en standard jeg ikke håper resten av giverlandene følger. Som arrangørland burde vi heller pushet de andre!

Sudan er det største landet i Afrika, og har vært preget av mange konflikter. Mest kjent er Darfur-konflikten, der det internasjonale samfunnet for lengst skulle vært inne og avverget det som kan kalles et folkemord for lenge siden. Ulike forsøk på fredsforhandlinger har enda ikke klart å stoppe militsens herjinger med lokalbefolkningen. Derfor er det utrolig trist at vi ikke har internasjonale fredsstyrker på plass for å beskytte befolkningen.

Kanskje kan giverkonferansen sette ny fart i freds- og utviklingsarbeidet i Sudan. Men da må Norge være enda mer i front.

FrP klarer det igjen

Det må være kjipt å være lokalpolitiker i FrP. Dersom du ikke stemmer slik FrP sentralt bestemmer, kan du bli kastet ut av partiet!



FrP har hatt landsmøte i helgen og snakket fint om hvor viktig det er med frihet og mindre øremerking. Samtidig vedtar de at ingen lokalpolitikere kan stemme for bompengefinansiering. Det vekker harme hos FrP-ordførere.

Kanskje fordi de fire ordførerne er de eneste som har hatt makt, og dermed ikke lever i sin egen verden? Jeg lurer på hva som skjer med resten av alt det ville de har foreslått i helgen dersom de kommer i regjering...

500 dager igjen med utviklingsminister på deltid!

I dag er det 500 dager igjen til stortingsvalget, og utbytting av den sittende regjering. Det er ikke en dag for tidlig.


Det betyr også at det snart kan bli en minister på heltid som taler de fattiges sak igjen. Det er dessverre ingen stor overraskelse at regjeringen ikke har nådd 1 % av BNI i bistand. Men i Soria Moria-erklæringen uttalte de rød-grønne at de ville at ”bevilgningene til utviklingssamarbeid når målet om 1 prosent av BNI og at innsatsen deretter trappes ytterligere opp i perioden”. Dette løftet er allerede brutt da de ikke nådde 1 % i årets statsbudsjett. Nok en gang...

Dessverre vris også fokuset i bistanden. En samlet utenrikskomité på stortinget inkludert de rød-grønne representantene refset utviklingsministeren for å ha mistet fokus på de fattigste, og på den bistanden som har vist seg mest effektiv, og heller gitt mer etter egeninteresser. Dessverre skjer det fortsatt når de nå vil bruke bistandspenger til miljøavlat, ved å inkludere regnskogmilliarder på bistandsbudsjettet. Klimatiltak er enormt viktige, men det er jaggu meg verdens rikeste, og ikke fattigste som skal betale dem!

Verken de fattigste eller KrFU kan knapt vente på en ny regjering. At de fattigste skal måtte betale prisen for Norges klimautslipp er i beste fall urettferdig. Nå må vi få en utviklingsminister på heltid, som snakker de fattiges sak, og som bruker all sin tid på å utrydde fattigdommen. Savnet av Hilde er stort!