Med ønske om en fredfull julehøytid!

Nå laver snøen ned hjemme på Moisund. Juletreet er pynta, jeg begynner å ane lukta av ribbe og det er snart kirketid på Hornnes. Jakta er også over for denne gang, og julefreden kan senke seg. Må innrømme at dagene på rådyrjakt er vel så tradisjon som askepott og ribba. I år var vi borti mange dyr, men var litt uheldige med antall felte dyr. Jeg slapp et flott dyr forbi i går etter litt tekniske problemer... På tross av iherdig innsats av Nile, broderens drever. Hun gav oss mange spennende opplevelser i år også! :)

Nå er det helt fri, mye familiesammenkomster og mye god mat. Jeg innser at jeg er utrolig heldig. Uansett hva du forbinder med jula, og hvordan jula er for deg, så er den jo også en feiring av en helt annen ting. Man glemmer det ofte i maset rundt gaver og pynting. Som en kompis skrev det;

"Ingen rød løper. Ingen trompeter eller fanfarer. CNN var der ikke. Sykebilen til den megahøygravide var i dette tilfelle et esel. Ingen hadde fått det med seg.

OK da. Noen engler trådde til og sang litt. Egentlig ganske sensasjonelt det, men det dumme var at det bare var noen stakkars gjetere som fikk det med seg. Blant fattigfolk, høy og halm, skitne og luktende dyr, skjedde det. Det som skulle forandre verden. Forandre historien. Forandre evigheten. Min evighet, og din.

Han kom. Gud sjøl kom. Tidenes redningsaksjon. Ikke bare en landsby, en stamme eller en nasjon, men absolutt hele menneskeheten var målet for aksjonen. Ikke måtte de reddes fra en sykdom, en okkupant eller en stor militær trussel - de måtte reddes fra en evighet borte fra Gud. De måtte reddes tilbake til det fellesskapet de hørte hjemme i - fellesskapet med Gud.

Jesus - Guds sønn - til jorden for min og din skyld. Til jorden for å frelse. Gjennom en ydmykende og smertefull død - og en fantastisk triumferende oppstandelse. Når den lille gutten en gang ble voksen, sa han:"Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Gud uten gjennom meg".

Veien. Sannheten. Livet. Jesusbarnet - Change we can belive in.

Det er tidenes julegave - har du pakka den opp, eller blir den liggende under treet?"

Jeg synes det var godt sagt. Change we can belive in. Det er nå en gang derfor vi feirer jul. Og med det som fokus betyr ikke tradisjonene, maten, folka, roen eller stresset like mye. Ønsker dere alle en riktig god og velsignet julehøytid!

Klar for Obama-møte!

Det var ikke vanskelig å se at det skulle skje noe spesielt da jeg var på vei til jobb i dag. Sperringer, mye politi, mange tilskuere og masse media. Helikopterene flyr over Stortinget. Oslo er klare til å ta i mot Obama! Jeg kjenner selv at jeg har litt sommerfugler i magen. Mye kan sies om at Obama får fredsprisen så tidlig, men i dag er jeg bare spent på talen hans, og gleder meg til å delta på utdelingen!

Det er stort at USAs president er på besøk i Norge. Det er faktisk bare den andre amerikanske presidenten som er på besøk! Det har en stor betydning for Norge å ha gode relasjoner til USA og presidenten. Gjennom prisen han får i dag, vil han få et stort press på seg for at han må bidra til mye. Samtidig må vi ikke glemme at han allerede har gitt verden et håp - noe som vi alle trenger.

Jeg er klar! Billetten ligger klar. Rad nr 14, sete nr 11. Utdeling på Oslo Rådhus. Det blir utrolig artig, og det blir et stort høydepunkt! Jeg har tidligere på bloggen omtalt mine følelser for Obama - og ikke minst talene hans. Jeg har derfor store forventninger til dagen!

Her er Kunngjøringen:

Kunngjøring
Nobels Fredspris 2009

Den Norske
Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2009 skal tildeles president
Barack Obama for hans ekstraordinære innsats for å styrke internasjonalt
diplomati og mellomfolkelig samarbeid. Komiteen har lagt spesiell vekt på Obamas
visjon om og arbeid for en verden uten atomvåpen.

Obama har som president skapt et nytt klima i internasjonal politikk. Multilateralt diplomati står igjen sentralt, med vekt på den rolle FN og andre internasjonale institusjoner kan
spille. Dialog og forhandlinger foretrekkes som virkemiddel for å løse selv de
vanskeligste internasjonale konflikter. Visjonen om en verden uten atomvåpen har
på en kraftfull måte revitalisert forhandlinger om nedrustning og
rustningskontroll. Gjennom Obamas initiativ spiller USA nå en mer konstruktiv
rolle i å møte de store klimautfordringene verden står overfor. Demokrati og
menneskerettigheter skal styrkes.

Det er sjelden at en person i den grad som Obama har fanget verdens oppmerksomhet og tent et håp blant verdens folk om en bedre framtid. Hans diplomati er basert på forestillingen om at de som skal lede verden, må gjøre det på grunnlag av verdier og holdninger som deles av
størstedelen av jordens befolkning.

Gjennom 108 år har Den Norske Nobelkomite prøvd å stimulere nettopp den internasjonale politikk og de holdninger som Obama nå er den ledende talsmann for i verden. Komiteen vil slutte seg til Obamas appell om at "Now is the time for all of us to take our share of responsibility
for a global response to global challenges."

Oslo, 9. oktober 2009

Fattigdomsdebatten

I går ble Arbeids- og sosialkomiteens budsjettområde debattert og stemt gjennom i Stortinget. En av de viktige debattene som vi løftet var hvordan vi kan løfte mennesker ut av fattigdom. Tall fra SSB viser at over 85.000 barn levde i fattigdom i 2006 ifølge en rapport fra forskningsstiftelsen FAFO. Det er spesielt disse vi må være sikre på at vil få den samme mulighet som andre barn får.

I går var Torbjørn Røe Isaksen ute i Aftenposten å frontet opposisjonens forslag om at i tillegg til det viktige relative målet av fattigdom, så trenger vi også et absolutt mål. Som vi skriver: "H, KrF og FrP mener det vil være interessant å få supplert målingen av fattigdom på relativ basis med måling av fattigdom også i absolutt forstand, med utgangspunkt i norsk virkelighet." Da vil det være enklere å målrette tiltak for å hjelpe mennesker ut av fattigdom.

Budsjettet som ble vedtatt i går er nemlig altfor lite målrettet, og det er underlig at f.eks obligatoriske velferdsordninger som leksehjelp eller heldagsskole blir regnet som fattigdomstiltak. Vi foreslår å bevege oss mye mer over i en tydelig målretting der tiltakene går rett til dem som de er ment for. Derfor foreslår vi i vårt alternative statsbudsjett for 2010, i tillegg til de forslag Regjeringen selv har fremsatt:
- Rusforebygging/rusbehandling – 110 mill. kroner.
- Fritaksordning for tannbehandling, sosialhjelpmottakere og deltakere i kvalifiseringsprogram – 80 mill. kroner.
- Lavere egenandeler for medikamentell behandling, lavinntektsgrupper – 150 mill. kroner.
- Økte sosialhjelpssatser – 170 mill. kroner.
- Styrking av barnevernet – 125 mill. kroner.
- 750 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne – 68 mill. kroner.
- Økt engangsstønad til 60 000 kroner ved fødsel og adopsjon – 145 mill. kroner.
- Styrke tiltaksordninger for barn og unge i bysamfunn – 20 mill. kroner.
- Styrking av Husbankens boligsosiale handlingsprogram – 50 mill. kroner.
- Styrking av tilskuddsordninger for tiltak mot gjeldsproblemer, arbeidstrening og sosial inkludering – 15 mill. kroner.
- Inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene og SFO – 35 mill. kroner.
- Ekstrabevilgning til tiltak for å begrense frafall i videregående skole – 25 mill. kroner.

Men dessverre ble alt nedstemt. Det positive var at i debatten var både Statsråden (Ap) og SV tydelige på at de ønsket en dialog, og ville komme oss i møte. Kanskje kan forslaget vårt om en "nasjonal dugnad mot fattigdom i Norge" som skal behandles til våren bety en mer målretting og et felles løft?

Trim for redusert sykefravær

Debattene om hvordan vi kan få ned sykefraværet raser. Etter at Jens Stoltenberg kastet ut brannfakkelen og kom med flere forslag til hvordan vi kunne redusere fraværet startet også skyttergravskrigen. Noen er redde for sine rettigheter, andre er redde for å bli pålagt flere byrder. Midt i denne debatten om rettigheter og plikter mener jeg vi glemmer et viktig perspektiv; nemlig forebygging.

Forskningsinstituttet Sintef la for noen måneder siden fram sin samlede evaluering av IA avtalen og den aller viktigste anbefalingen de kom med var at:

• Svekking av fokus på inkludering og forebygging vil bidra til høyere utstøting på lenger sikt.


• IA-avtalen bør ha sterkere fokus på forebygging. Det kan være ulønnsomt å bygge ut tiltak og strategier for å få folk tilbake i arbeid, heller enn å fokusere på å unngå at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet.

Men både i det statsministeren har sagt offentlig, og i mandatet for ekspertutvalget som skal komme med nye forslag til tiltak, er det klart at fokuset er strammere regelverk, klarere rammer for fastlegenes sykemeldingspraksis og økte krav til arbeidstakerne.

Det er nødvendigvis ikke feil medisin.

Men rådet fra Sintef er klart; vi må ikke glemme forebyggingen. I dag er det et oppslag i Dagens Næringsliv om at Finansminister Sigbjørn Johnsen kan benytte departementets trimrom skattefritt, mens små bedrifter blir beskattet dersom ansatte blir sponset med kort til treningssenter. Dersom Johnsen og Stoltenberg mener alvor med å redusere sykefraværet må de rydde opp i slike snubletråder. Og de må ikke bare være opptatt av kutt i sykelønnsordningen, men stimulere til forebygging. Trivsel er en ting. Inkludering en annen. Men at de ansatte er i god form er definitivt også en viktig brikke for å redusere sykefraværet. Til det beste for de kommende budsjettbalanser, men ikke minst til det beste for enkeltmenneskene.

Verdens aidsdag

Changemaker hadde i dag en markering utenfor Stortinget. Jeg fikk lov å holde appell, og her følger utkastet mitt:

I dag lever hele 33 millioner mennesker med hivsmitte. 2/3 deler av disse bor i Afrika sør for Sahara. Aidssykdommen har gjort 12 millioner barn i sørlige Afrika foreldreløse, sier UNAIDS. Bak disse ufattelige store tallene skjuler det seg mange tragiske skjebner. Hele generasjoner av arbeidsføre er truet i flere land. Aids er ett av de største hindrene for utvikling og fattigdomsbekjempelse.

Men AIDS-sykdommen skaper ikke overskrifter her i Norge. Det er ikke ofte vi er plaga av pandemier her. Det siste halvåret er det annen global, smittsom sykdom som har prega mediebildet fullstendig. Svineinfluensaen er skummelt smittefarlig og er svært alvorlig. Men hva var det helseministeren beroliget det norske folk med da svineinfluensaen først kom til Norge i sommer? ”Ta det med ro, vi har nok medisiner til alle”. Det er nettopp det som er tilfellet i rike land som Norge, men i fattige land har ikke myndighetene det samme lageret av medisiner tilgjengelig.

Å bekjempe hiv/aids handler om å sikre tilgang til medisiner. Medisiner som kan redde liv, medisiner som kan gjøre det mulig å leve med sykdommen. Da må vestlige legemiddelselskap tillate at billige kopimedisiner selges i fattige land. Norge må kjempe mot strenge patentbeskyttelser i WTO som beskytter rike lands interesser, men fratar fattige mennesker tilgang til livsviktige medisiner.

Gjennom EFTA er Norge også med å legge press på å få flere fattige land til å akseptere avtaler som går lengre i å sikre patentbeskyttelse, noe som gjør tilgangen til billige medisiner vanskelig. Men når Norge inngår handelsavtaler med andre land, må vi ikke stille krav om patentvern som en del av avtalen. Den norske frihandelsavtalen mellom EFTA og Colombia som Stortinget skal behandle/ ratifisere i vår, omfatter såkalte TRIPS pluss krav til Colombia. Disse kravene går enda lengre enn krava fra WTO TRIPS avtalen fra 1994. Disse krava beskytter patentrettigheter og holder testdata hemmelig i en forlenga periode. Dette betyr at kopiprodusenter for medisiner ikke får tilgang til nødvendige testdata i årevis. Det får alvorlige konsekvenser for fattige menneske sin tilgang til livsviktige medikamenter. Norge kan ikke være med på å tjene penger på andre sin lidelse gjennom en slik handelsavtale med Colombia; norsk eksport av fisk vil kunne øke, men avtalen vil samtidig hindre millioner av menneske får begrensa tilgang til billige medisiner.

For KrFU er det viktig at Norge bruker våre eierandeler og interesser på en måte som fremmer utvikling og rettferdighet. Derfor støtter vi ikke at oljefondet investerer i selskap som motarbeider fattige lands tilgang til medisiner. Og derfor vil vi fortsette kampen for mer etikk i oljefondets investeringer.

Å bekjempe hiv/aids handler også om å bekjempe fordommer mot sykdommer- man må spre kunnskap om hvordan det smitter og hvordan man kan unngå smitte. Det handler om at presidenten i det landet som er hardest ramma av hiv/aids med 5,7 millioner smitta, ikke kan komme unna med å si at man unngår hiv-smitte ved å dusje. Heldigvis ser det ut til at president Jacob Zuma i Sør-Afrika er i ferd med å ta sykdommen på alvor og vil øke tilgangen til medikamenter for de Aids-syke.
Å bekjempe hiv/aids handler om å ikke stigmatisere de som er HIV positive eller diskriminere de som er smitta. Vi må rett og slett være positiv til de HIV-positive. Det er ikke mange år siden hivsmitta i Norge opplevde at restaurantpersonale kastet tallerkenene de hadde spist på fordi det ”vare et rykte på bygda” om at de hadde hiv.

Å bekjempe hiv/aids handler om å ha helsepersonell som kan behandle de som er syke. I land der store deler av befolkningen er hivsmitta er behovet for leger og sykepleiere ekstra stort. Da må ikke Norge rekruttere helsepersonell fra fattige land som sårt trenger de selv. Mange helsearbeidere kan la seg friste av tilbud om bedre lønn og gode arbeidsvilkår, men Norge må aktivt motarbeide at fattige land blir tappa for helsepersonell.
Temaet for verdens aidsdag 2009 er universell tilgang og menneskerettigheter. Det betyr at vi må gjøre det vi kan for at land skal få lik tilgang til medisinsk behandling, informasjon og effektive forebyggende tiltak. Soria-Moria vektlegger fattige menneskers tilgang til medisiner mot livstruende sykdommer. Det skal vi i opposisjonen sørge for at de følger opp. Alle mennesker har lik rett til helseomsorg. Å bekjempe aidsepidemien er å beskytte menneskerettighetene.

Hva er egentlig relgionsfrihet?

Er det frihet til å tro hva man vil?
Er det frihet for å leve ut sin tro slik man vil?
Er det frihet til å fritt bygge, misjonere og på andre måter offentlig utrykke sin religion?

Avgjørelsen om at det ikke er lov til å bygge minareter (disse tårnene som er på moskèer) er i hvert faller en innskrenkning av religionsfriheten i Sveits. Jeg mener det er overførbart til å forby bygging av kirketårn - i Norge, eller andre land. Tårnene er vel ikke farlige? Det handler om å få utøve sin tro. Flere politikere har kommet med utspill og tanker som vil begrense den muligheten.

Religions- og trosfrihet er en av hjørnesteinene i en hver rettsstat og en sentral kristen verdi. En forståelse av at religionsfrihet kun dreier seg om retten til å tro hva man vil i sine hjem er for snevert. Vi må ha en forståelse av at religionsfrihet også gjelder å kunne uttrykke sin religion i det offentlige rom.

Avgjørelsen i Sveits er alvorlig. Den er et steg i feil retning. Og den viser at kampen for religionsfrihet - enten det gjelder kristne i arabiske land, eller muslimer i Europa - må fortsette. Et samfunn som prøver å tvinge religiøs utøvelse i kne har misforstått en utrolig viktig del av menneskers identitet og behov for å få lov til å tro på noe. Jeg håper Sveits snur, og jeg håper at vedtaket er en vekker for andre land - i en retning av mer trosfrihet, ikke mindre.

Tragisk bilde; 85-84

Her tapte vi biodieselavgiften i natt...

Biobløffen fra SV og Torkildsen!

Akkurat hatt innlegg i finansdebatten, som ikke uventet handler mye om biodieselavgiften. Jeg måtte ta replikk på Inga Marte Torkildsen etter å ha blitt lettere provosert. Ikke bare kritiserer hun KrF for å være mot biodiesel, og at klimaforliket ikke har med et omsetningspåbud. Det er er i beste fall bare en enkel bløff fra ei som er meget presset.

Regjeringen skriver i sin egen begrunnelse for fjerning av avgiftsfritaket for biodiesel følgende (side 72 i skatt og avgiftsproposisjonen):

"Partene i klimafoliket har blitt enige om å trappe opp omsetningspåbudet til 5
pst. fra 1. juli 2010."

Kan for øvrig også vise til følgende NTB-melding som bekrefter enigheten rundt omsetningspåbudet på møtet 3. desember 2008. Når man føler seg veldig presset, angriper man kanskje heller andre? Regjeringen har nemlig sagt at det nå skal komme først 1.januar 2009, altså ikke en seier for SV og Sp, men et tap!

Så til påstanden om at KrF har vært mot biodrivstoff. Det er ikke noen motsetning mellom å være for avgiftsfritak og innblanding på den ene siden, og stille strenge klima- og fattigdomskrav til hva slags drivstoff som skal få avgiftsfritak og innblandingskrav på den andre siden, slik vi ga uttrykk for i forbindelse med matvarekrisen.

De rike landene har hovedansvaret for klimakrisen. Jeg tror ingen ønsker å treffe klimatiltak som rammer verdens fattige. Vi må derfor sikre oss at det biodrivstoffet som får avgiftsfritak og innblandingskrav er klima- og fattigdomsvennlig. Vi er skuffet over at Regjeringen ennå ikke har kommet med slike sertifiseringskrav, slik vi har etterlyst. Da ville vi fått mer miljøvennlig drivstoff, og samtidig ivaretatt behovet for mat. Nå får vi i stedet et vedtak som flertallet egentlig er mot...

Kristendemokrat skal styre Europa

I dag må jeg få gratulere Herman Van Rompuy og ønske han lykke til med jobben som Europas første President! Gjennom Lisboatraktaten blir det nå en fast president og utenriks”minister”. Det er ekstra stas at det er en kristendemokrat som blir valgt til denne jobben.
Van Rompuy er tidligere leder av det Belgiske Kristendemokratiske partiet CD&V og statsminister i Belgia. KrFU samarbeider med ungdomsorganisasjonen til CD&V igjennom arbeidet sitt i Youth of the European Peoples Party (YEPP). På bildet her er Van Rompuy sammen med YEPPs tidligere leder og statsminister i Sverige, Fredrik Reinfeldt.

– Jeg søkte ikke denne posisjonen, jeg gjorde ingenting for å få den. Men fra i kveld påtar jeg meg dette med entusiasme, sa Van Rompuy, da han ble presentert som EUs nye president på en pressekonferanse etter at avgjørelsen ble tatt. Van Rompuy lovet å legge vekt på røttene i det europeiske samarbeidet og bringe langsiktighet i sin rolle som fast leder av Det europeiske rådet, EUs høyeste organ.

KrF deler en rekke verdier med kristendemokrater i Europa. Vi ser på familien som grunnmuren i samfunnet og vi deler et sosialt fokus på økonomiske spørsmål. Og både i klimaspørsmål og integreringsutfordringer er det bra at en kristendemokrat skal være sentral i. Van Rompuy er kjent som en mann som søker konsensus og samarbeider godt på tvers av standpunkt, dette er egneskaper som vi kjenner igjen i KrF. Og slike egenskaper kan være avgjørende om EU-prosjektet skal ha en lys fremtid.

KrFer og statsviter Janne Haaland-Matlary uttaler til VG Nett: Van Rompuy kan overraske mange fordi han er relativt ukjent, men EU har sin opprinnelse i Benelux-Frankrike idémessig, og mange sentrale EU-politikere opp gjennom tidene kommer fra disse landene. Hans styrke er inngående kjennskap til EUs kjernelands politiske kultur, og han kommer også fra den største partigruppen i Europaparlamentet: Kristendemokratene.

Jeg håper og tror Haaland-Matlary har rett, og ønsker Van Rompuy lykke til!

La drømmen gå i oppfyllelse!

Nå har du sjansen til å få en suveren guidet tur rundt på Stortinget! I anledning Rødnesedagen har undertegnede som til vanlig er meget kritisk til å fastsette et menneskes verdi i kroner og øre - og for den saks skyld åpne for kjøp og salg - nå akseptert å bli auksjonert bort... Dette blir en opplevelse du sent vil glemme, og samtidig får du muligheten til å støtte opp om en god sak! Legg inn ditt bud her!

Rødnesedagen er en annerledes innsamlingsaksjon der alle kan være med og gjøre noe som fenger for penger. I hele november kan du gjøre tøysete, tullete og morsomme ting for å samle inn penger til Redd Barnas arbeid. 29. november kan du se komikere og kjendiser gjøre det samme. Da kulminerer Rødnesedagen med et direktesendt tv-show utenom det vanlige på TV3. Les mer, se morsomme klipp og bli inspirert på http://www.rodnesedagen.no/

Jeg savner Bondevikregjeringen jeg

Noen som klarer å se sammenhengen mellom disse to? Erik Solheim mener folk ikke er opptatt av klima, og at han føler seg alene. Miljøbevegelsen raser mot regjeringen, og mener historien vil dømme Jens nådeløst - samtidig som de bryter dialogen. Jeg merker jeg savner Bondevikregjeringen, og jeg kjenner jeg blir mer og mer stolt over at vi faktisk gikk ut av regjering en marsdag i 2000 fordi vi ikke kunne akseptere byggingen av sterkt forurensende gasskraftverk. Tenk om dagens regjering hadde handlet på samme måte og av og til satt foten ned?

Kleppa på meget tynn is

Knut Arild Hareide, vår mann på samferdsel, og undertegnede ønsket å utdype regjeringens politikk på biodiesel i dag. Det var en spesiell affære! Samferdselsminister Kleppa var lojal, men samtidig oste det av hva ho egentlig mente... "Eh.. øø.. Eg veit ikkje kvar eg skal byrja.." var svaret på hva ho mente om at Jens Stoltenberg trumfet avgiften gjennom internt, men overlater til andre å forsvare den.

Jeg synes det spesielle med dette også er at SV og Sp så tydelig uttaler seg på tvers av det regjeringen mener og gjør. Det er langt over grensa for hva som er rett å gjøre. Da KrF, H og V var i regjering stod vi sammen om regjeringens politikk. Tapte vi saker, så stod vi likevel sammen. Det er trist å se på hvordan dagens regjering opptrer.

Her er mitt innlegg i dag:
Finansminister Sigbjørn Johnsen uttalte både til NRK og TV2 mandag denne uken at en samlet regjering står bak forslaget om innføring av autodieselavgift på biodiesel. 27. oktober uttalte Senterpartiets finanspolitiske talsmann Per Olav Lundteigen til NTB at hans utgangspunkt er at avgiften bør endres. Sitat: ”- Hvis vi ønsker å øke bruken av biodiesel, må vi legge til rette for det, blant annet ved at det blir lønnsomt å bruke biodiesel fremfor oljediesel”.

Dette er jo forståelig, i og med at Lundteigen i valgkampinnspurten lanserte Senterpartiets løfter om støtte til bedrifter som satser på miljøteknologi nettopp hos Norske skog på Follum, som nå altså må skrinlegge sine planer på bakgrunn av avgiftsforslaget i statsbudsjettet.

Er statsråden enig med sin partifelle Per Olaf Lundteigen i denne saken, eller står statsråden fullt og helt bak regjeringens forslag?

Aksjon biodiesel

Finansminister Sigbjørn Johnsen som i sin tid innførte avgiftsfritak for å få et mer miljøvennlig drivstofforbruk, innfører nå i stedet en avgift på biodiesel. Selv om regjeringen vet at en slik avgift vil være et brudd på klimaforliket, og at det vil føre til at biodieselen blir dyrere og da færre som velger den. I dag gjennomførte derfor Natur og Ungdom en aksjon. De tok inn små flasker med biodiesel inn på Stortinget og satte en i hylla til hver Ap-representant... Jeg så selvsagt bare på! ;)

Hva gjør Sp og SV i regjering?

Finansminister Sigbjørn Johnsens fastholdelse av avgiftspåslaget på biodiesel i media i dag er en fallitterklæring både for SV og SP i regjering. Gjennom hele høsten frontet disse partiene at de ville ha satsing på miljø og grønne arbeidsplasser, men dette er tydligvis glemt.

Innføring av autodieselavgift på biodiesel vil effektivt sparke beina under et av de enkleste og billigste nasjonale klimatiltakene på kort sikt. Det vil også hindre etablering av planlagte og eksisterende grønne arbeidsplasser slik mange av oss hadde sett for oss på Sørlandet.

SV appellerte i valgkampen til miljøbevisste velgere og skulle være garantisten i en ny regjering for en offensiv miljø- og klimapolitikk. Senterpartiets viktigste valgkampsak var storsatsing på grønne arbeidsplasser og fornybar energi. Arbeiderpartiet står nå egentlig alene i Stortinget om å ville innføre denne avgiften. En samlet opposisjon foreslår å videreføre avgiftsfritaket. Det betyr av SV og SP kan stoppe den hvis de stemmer imot.

Jeg mener SV og SP, representert alene ved Alf Holmlid (SV) fra Sørlandet, må ta affære og sette foten ned i denne saken, eller ta konsekvensen av at de totalt mangler innflytelse over sin egen regjerings klimapolitikk.

Hvorfor ikke fattigdomsminister, Kristin?

Det er fortsatt altfor mange fattige i Norge. Tall fra SSB viser at det ble over 10 000 flere fattige i 2006. Samme år levde over 85.000 barn i fattigdom ifølge en rapport fra forskningsstiftelsen FAFO. Fra 2000 til 2006 økte andelen barn i fattige familier fra 5,1 prosent til 7,9 prosent. Det betyr at vi i en periode hvor de fleste fikk høyere inntekter, opplevde en økning i antall fattige barn med hele 35.000. Det er uholdbart. Det er vi mange politikere som mener.

I dag har jeg derfor oppsummert vår gode politikk og legger frem et forslag i Stortinget om en nasjonal dugnad mot fattigdom i Norge.

Det er ikke lett å avskaffe fattigdommen, men vi kan gjøre mer. Noen mener det bare handler om politisk vilje. TV2 skriver dette etter det avgjørende folkemøtet i Ålesund i valgkampen 2005:

- Det er en skam, Bondevik, at du ikke har klart å gjøre noe med dette, slynget Halvorsen ut.

Bondevik, på sin side, forsvarte seg med at han faktisk innrømmer at han ikke er en perfekt politiker, og fremhevet alt regjeringen faktisk har gjort i kampen mot fattigdom. Blant annet trakk han frem regjeringens fattigdomsplan.

Jeg synes Kristin Halvorsen er en meget dyktig politiker. Derfor skulle jeg gjerne sett at ho tok fatt på oppgaven med å gjøre noe med fattigdommen i Norge. Jeg hadde likt at en politiker av hennes kaliber hadde tatt en ministerpost som hadde gitt henne fullt spillerom på dette feltet.

Men i stedet for å bare trekke frem gamle sitater og løfter, så skal jeg være konstruktiv. I valgkampen tok Dagfinn Høybråten initiativ til tverrpolitisk innsats for å bekjempe fattigdom. Samtlige partiledere sa seg i partilederdebatten på TV2 enige i at et slikt initiativ er nødvendig. I dag har jeg derfor oppsummert vår gode politikk og legger frem et forslag i Stortinget om en nasjonal dugnad mot fattigdom i Norge.

Vi fremmer 11 konkrete og målrettede tiltak. De to sentrale er inntekstgraderte SFO-satser og statlig minstenorm for sosialhjelpssatser for å sikre like gode ytelser over hele landet. Kristin Halvorsen har uttalt at det sistnevnte er et av de viktigste tiltakene for fattigdomsbekjempelse.
Et arbeidsliv som inkluderer alle er det beste virkemiddelet mot fattigdom.

Vi har dessuten sterk tiltro til frivillige organisasjoner som et viktig supplement til offentlige velferdstjenester i kampen mot fattigdom. I dag er det dessverre slik at tilbudet til barnevernsbarn, rusavhengige og eldre blir satt på anbud på en måte som ikke nødvendigvis tjener brukerne. Rusavhengige står for eksempel i lange køer for å få et statlig tilbud om rusavvenning, mens ledige plasser i ideelle institusjoner ikke blir brukt fordi de ikke når opp i anbudskonkurransen.

Jeg har et håp om - og tro på - at dette forslaget vil bli tatt godt i mot. Kanskje vi kan gå sammen alle partier å komme med tiltak som er konkrete og målrettede nok til å endelig få gjort et løft for de som faller utenfor i samfunnet vårt. Hansken er i alle fall kastet!

Ny kjapp E18

Regjeringen har lagt opp til byggestart på ny E18 mellom Arendal og Tvedestrand først i 2019, på tross av store behov for utbedringer. I går var Giske og prøvekjørte den nye E18 mellom Grimstad og Kristiansand, og det virket som han likte seg. Kanskje vi nå kan håpe på en kjappere igangsetting av neste trinn av E18 nå som Giske har fått smaken på Sørlandets flotte nye E18...?

Vi husker det ikke godt

Jeg måtte ha litt pause i den spennende lesingen av Prop. 1 S - eller statsbudsjettet da... Og egentlig litt pause for ettertanke. I natt var det 71 år siden "Krystallnatten". Skal jeg være helt ærlig så hadde jeg ikke tenkt så mye over det før jeg fikk spørsmål om å holde en appell. Den natten er ganske fjern for meg. Jeg ser liksom ikke for meg opptøyene i gatene. Jødene som blir forfulgt. Vinduene som blir knust. Menneskers håp og menneskeverd blir knust.

Men nå kom det litt nærmere meg. Bildene av mennesker som blir sendt til konsentrasjonsleirer kommer liksom frem i bevisstheten. Vi gjentar gang på gang at vi ikke skal glemme. Det er lett å si. Men vi gjør det likevel. Kanskje min appell fra i går kveld også kan minne deg på det som skjedde. For; "Den som glemmer historien, må leve den om igjen."


Min appell:

"Kjære venner!

"Krystallnatten" er ikke bare et navn som ettertiden har satt på de forferdelige overgrep som nazistene satte i verk natten mellom 9. Og 10. november 1938.

Den gangen mobiliserte nazistene sine stormtropper til jødehat, antisemittisme og folkemord.

I dag minnes vi "Krystallnatten" for å mobilisere folk for det motsatte - det er blitt en mønstring for menneskeverd, respekt for livet og alles likeverd.

Vi er ikke her bare for å minnes det grusomme som skjedde. Nei, vi er samlet for å bekrefte to ting:

-Vi har lært av historien!

-Vi vil aldri la det skje igjen!

På en vegg i konsentrasjonsleiren Auschwitz står disse ordene skrevet: "Den som glemmer historien, må leve den om igjen."

I ettertid ser vi klart hva Krystallnatten ledet til.

Den var kort og godt starten på den systematiske utryddingen av jødene i Hitlers Nazi-Tyskland.

Det som den gang skjedde kom ikke av seg selv.

Jødehatet og aggresjonen var lenge gitt næring gjennom Goebbels' systematiske hat-propaganda.

Den natten ble den omsatt til morderisk handling.

-Hitlers stormtropper drepte over 90 jøder.

-Hundrevis av synagoger ble brent.

-Utallige jødiske hjem, skoler, sykehus og gravsteder ble ramponert.

-Tusenvis av jødiske butikker ble herjet.

-Rundt 30 000 jøder ble arrestert.

-Om lag 20 000 av dem ble sendt i konsentrasjonsleirer - til Buchenwald, til Dachau, til Sachsenhausen.

Og flere skulle følge. I alt ble 6 millioner jøder sendt i konsentrasjonsleirenes mordfabrikker. Slik ble Holocaust - tilintetgjørelsen satt i system.

Også en stor del av de norske jødene ble i løpet av okkupasjonstiden arrestert og sendt til konsentrasjonsleire i Tyskland. Dette knytter oss til det historiske barbariet, og gir oss eget ansvar for å hindre at slikt kan skje igjen.

Det var det knuste glasset fra vinduene som ga denne november-natten sitt navn. Krystallnatten. De knuste vinduers natt.

Men det er de knuste menneskeliv, den smadrede medmenneskeligheten, sivilisasjonens sammenbrudd og folkemordet - som er det alvorligste.

Derfor er det så viktig at vi husker historien - og hindrer at den gjentar seg.

I disse dager er vi veldig opptatt av svineinfluensaen. Og ikke minst på denne vaksinen. I medisinen skaper vi vaksiner mot smittsomme sykdommer som kan true menneskers liv.

I samfunnet må vi bygge holdninger som gjør oss immune mot jødehat og rasisme, mot overgrep mot minoriteter og forsøk på etnisk rensning.

Det er ikke gjort en gang for alle.

Den vaksinen må gis hver ny generasjon.

Derfor blir holdningsskapende arbeid så viktig - i hjemmet og vennegjengen, i skole og organisasjonsliv, i media og kulturliv, på arbeidsplassen, i lokalsamfunnet og i politikken. Også for oss yngre som har krystallnatten enda lenger fjernt fra oss.

Krystallnatten skjedde under nazismens mørke! Opplyste mennesker må hindre at det skjer igjen!

Jødehat, antisemittisme og rasisme skal bekjempes!

Menneskeverd, respekt og toleranse skal forsvares!

I den brede alliansen for disse verdier kan vi godt adoptere slagordet fra presidenten i USA, som nå også skal symbolisere fred: Yes, we can!

I denne kampen skal vi aldri gi oss.
I denne kampen skal vi stå sammen.
I denne oppgaven skal vi lykkes!
Vi skal aldri glemme.

A movement for change began

Det trengs et krafttak mot ungdomsledighet!

Det siste året har antallet ledige under 25 år steget med over 4.000. Det nesten en dobling. Det samme er tilfellet for de under 30 år. Det er ille a se hvordan denne utviklingen har gått. Å gå arbeidsledig er en spesielt vanskelig situasjon for ungdom.

Ungdomsledigheten stiger mer enn annen ledighet, og det er utrolig at ikke regjeringen gjør mer for denne gruppen. Utviklingen er spesielt alvorlig for de unge, som da tidlig havner inn i en ond spiral som det er vanskelig for mange å komme ut av. Arbeidsledig ungdom opplever også oftere depresjon eller begår kriminalitet. Samtidig mister de arbeidserfaring som igjen gjør det vanskelig å få ny jobb.

Derfor har KrF kommet med flere tiltak som regjeringen tidligere har latt være å gjøre noe med. Nå burde regjeringen burde følge opp;
- Ta bort arbeidsgiveravgift for bedrifter som tar inn lærlinger
- Tiltaksplasser for unge arbeidsledige i offentlig sektor
- Bedre oppfølging av de som blir ledige uten å ha rett på dagpenger / uten arbeidserfaring
- Flere studieplasser både i videregående og i høyere utdanning
- Egne tiltak rettet mot unge menn som blir ledige, for eks rett til ekstra år i videregående

Å få ungdom ut i arbeid er en investering i fremtiden. Dersom det første de opplever er å ende opp i ledighet vil det fort bli en ond spiral. Jeg håper derfor at regjeringen lytter til våre forslag.

Mobilkamp

Klarer du deg uten mobiltelefon? Jeg skal ærlig innrømme jeg er avhengig av min. Noe som da er meget irriterende er områder uten mobildekning. I min nabokommune, Iveland, har under halvparten av husstandene dekning på mobilen! Under høstens valgkamp lovet daværende kommunal- og regionalminister Kleppa å ta tak i denne saken. Vi er derfor mange som er svært skuffet over at det ikke er satt av midler til dette i statsbudsjettet for 2010. I morgen skal jeg derfor utfordre henne i spørretimen; Når og hvordan er det statsråden vil bidra til at vi får full mobildekning i Agder?

God mobildekning er svært viktig både for næringsliv og enkeltpersoner. 95 pst. av husstandene i Agder har mobildekning, men målt på mikronivå viser det seg at dekningen flere steder er langt lavere. Da blir det vanskelig å drive bedrifter eller ha hjemmekontor. Kleppa har tidligere lovet 1 milliard kroner til å sikre full mobildekning i hele landet. På Agder har vi et unikt samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunene når det gjelder mobil- og bredbåndsdekning. Gjennom Det Digitale Distriktsagder sikrer vi utbygging av nett, og til lavere priser enn det ellers ville vært.

Nå har prosjektet kartlagt alle kommunenes dekning, og til og med husstander i Kristiansand og Arendal er uten dekning! Men totalt har 95 % dekning. Telenor har tidligere beregnet kostnaden for å få full dekning til 60 mill. Nå tror jeg den er enda lavere, og uansett kan det undersøkes muligheter for spleiselag. Men da kan ikke regjeringen bare komme med tomsnakk. Nå er det på tide med handling. Jeg er spent på statsrådens svar i morgen!

Lite gjennomtenkt overflod

I sommer ble jeg lurt med på itro.no sin "shoppestopp"-kampanje av ei venninne. Helt frem til jul skal jeg holde meg unna klesbutikkene og la være å kjøpe nytt tøy. De som kjenner meg vet at å holde seg unna shopping kun gir meg økt livskvalitet, så det er ikke noe problem. Litt verre er det at jeg ble stortingsrepresentant og sikkert burde anskaffet meg litt flere dresser og skjorter..

Som du ser av bildet lider jeg ikke av klesmangel.. Dette er faktisk ikke tøyet jeg har, men det jeg i dag fant på rommet mitt og skal sende til Fretex! I løpet av de siste fire-fem årene har det hopet seg opp masse tøy, og det var pinelig å se hvor mye jeg som hater shopping har klart å kjøpe..! men av en eller annen grunn tror jeg nok ikke jeg er alene!

Tekstiler er ikke akkurat miljøvennlig, men likevel shopper vi klær som aldri før. Meg selv inkludert. Nå skal jeg bli mye mer bevisst på hva jeg kjøper! Vårt forbruk er ikke bærekraftig. Så dagens oppfordring; kjøp kvalitetstøy og gjør litt mer gjennomtenkte kjøp. Impulskjøpene er ikke alltid suksess!

Norge trenger et sterkt KrF

Innlegg i Fædrelandsvennen:
Det gleder meg stort at det er så mange som er engasjert i hvordan KrF kan løfte seg på målingene. Det viser at vi er mange som ser at KrF trengs i det politiske landskapet, og som ønsker et parti som kjemper for de kristne verdiene. Mer enn noen gang er det behov for et parti som løfter frem menneskets ukrenkelige verdi, og som arbeider for en større nestekjærlighet for de som faller utenfor hjemme og ute. Et parti som vet at materiell velstand alene ikke er nok, og som ønsker å forvalte jorden og dens ressurser til det beste for alle og fremtidige generasjoner.

For å påvirke samfunnet med våre viktige verdier, må vi bli sterkere enn i dag. Det er en utfordring for KrF. En utfordring som handler om hvordan vår politikk kan bli enda mer relevant og hvordan vi kan nå alle som stemte på oss i år, og samtidig nå lenger ut.
Det blir en spennende prosess! Den handler ikke om å miste vår identitet eller gå bort fra våre grunnverdier eller egenart. Det handler om å gjøre oss relevante for flere.

Lørdagens forside i Fædrelandsvennen (16.10), som refererte til landsmøtet i KrFU, var noe misvisende, og jeg vil gjerne benytte anledningen til å understreke at jeg selvsagt står 100 % på KrFs program. Programmet er min kontrakt med velgerne, og jeg gleder meg til å følge opp den gode politikken vår som en aktiv og offensiv opposisjonspolitiker. Samtidig er jeg leder for KrFU, og fronter det engasjementet som ungdomsorganisasjonen har i diskusjonen om veien videre for KrF. Min forpliktelse på KrFs program er ikke svekket av at jeg som leder for ungdomspartiet ønsker å åpne for nye debatter om hvordan vi kan vokse i fremtiden.

I saken om borgerlig vigsel er KrFUs anliggende vernet om trosfriheten og barns rett til en far og en mor. Med de rødgrønne ved roret vet vi at ekteskapsloven ikke vil bli endret de neste fire årene. Tvert i mot har det kommet signaler fra regjeringshold om at man ønsker å tvinge trossamfunn til å akseptere regjeringens definisjon av ekteskapet. Da er det et ungdomspartis oppgave å tenke nytt. Derfor har KrFU sagt at staten bør ta seg av det juridiske og signeringen av vigselsattest, og at kirke og menigheter bør få full frihet i lære- og livssynsspørsmål. Trosfriheten må aldri svekkes ved hjelp av ny lovgivning eller gjennom økonomiske pressmidler.

Foran valget var det mange som gjennomførte ulike valgomat-tester på internett, også på Fædrelandsvennens nettside. Der kom flertallet av de under 25 år ut med KrF som det partiet de var mest enig med. Det gir meg en visshet om at vi har den beste politikken, og at vi har et potensiale i fremtiden., Alle som er enig i vår politikk og våre verdier bør kunne stemme KrF, og det er vår oppgave som parti å senke terskelen slik flere gjør nettopp det. Jeg gleder meg derfor til å være med å fronte KrFs politikk i tiden fremover. Det er en utfordring vi skal løse i fellesskap. Til det beste for Norge og for Sørlandet.

Hensynsløse Dagbladet

I dag presterte Dagbladet å trykke bilder av en syk mann under strekt press på hele sin forside med overskriften ”SE HVOR SYK HAN ER”. Bildene finner du også her. Jeg mener publiseringen av disse bildene bryter mot Vær Varsom-plakatens bestemmelse om å beskytte folk mot seg selv.

Å slå opp bilder av en syk person som muligens har psykose bryter mot plakatens ånd. Det er hensynsløst! Både mot vedkommende og hans familie. Dette hadde aldri skjedd i en norsk rettsal. Avisene skal ikke utnytte at det kongolesiske retssystemet ikke verner sin tiltalte på en skikkelig måte.

Det er et overtramp å kline bilder som dette over hele forsiden. Jeg utfordrer herved Dagbladets redaktør Anne Aasheim til å komme med en offentlig beklagelse. Syke mennesker skal tas ekstra hensyn til – det er det minste vi kan gjøre.

Oppdatering:
Nå beklager Dagbladet forsiden. Det er ryddig, voksent og flott at de gjør! Gratulerer!

En visjonær dag

Da var vi i gang! Den første debatten på Stortinget var i dag, og dagen blir lang.. Debatten er enda ikke ferdig! Jeg fikk debutert på talerstolen som fast innvalgt representant, og det var kjekt å gjøre det med replikk på Siv Jensen. I dag fikk jeg også litt berettiget kritikk - Hilde Moi i Fædrelandsvennen mente jeg blogget litt lite i det siste - noe som er helt korrekt... Men nå er vi i gang! Og i morgen kommer statsbudsjettet. Jeg skal love flere oppdateringer fremover! (Og derfor tyvlåner jeg også bildet hun tok av meg til fvn.no i dag!;)

Her kommer også mitt innlegg som jeg holdt sent ute på kvelden - litt av mitt engasjement som jeg tar med meg inn i mitt virke som Stortingsrepresentant.

Gode president!
Det er spesielt å stå her i dag som fersk representant, og i en relativ ung alder. Mange har gått inn i politikken med store visjoner, mål og oppgaver de skal løse – men møtt på et tungt og tregt system. Jeg skal være ærlig på at jeg er spent på hva disse fire årene vil bringe – og hva de vil gjøre med mitt engasjement.

Derfor har jeg også sett litt ekstra frem til dagen i dag. Trontaledebatten er jo den store muligheten vi har til å løfte blikket. Til å vise litt visjoner. Og vise litt av vårt store engasjement.

Jeg er stolt av å kunne stå her i dag. Stolt av å representere Aust-Agder, og KrF. Vi skal være et tydelig, men konstruktivt opposisjonsparti. Og sammen skal vi Stortinget bidra til at Norge og verden blir enda litt bedre.

Vi har enorme muligheter i Norge. Vi har derfor også en mulighet – ja også et ansvar for å hjelpe andre. 25.000 barn dør hver eneste dag før de har fylt 5 år. Over en milliard mennesker lever for under 1 dollar om dagen. Og vi har en mulighet for å gjøre noe med det!

Klimaendringene som truer kloden vår vil ha enorme konsekvenser for fremtidige generasjoner. Og det vil ramme de aller fattigste hardest. I desember er klimatoppmøtet i København, der kan Norge spille en viktig rolle. Mitt håp er at vi kan komme fra ord til handling, og at klimautslippene kan begynne å gå ned. For vi har en mulighet til å gjøre noe med det!

Norge ble denne uka nok en gang kåret til verdens beste land å bo i. Men det hjelper så lite når vi ser skyggesiden. Rusmisbrukere, fattige barn, økende psykiske problemer, unge uføre, ensomme mennesker og altfor mange som har mye penger, men det er også alt de har. Derfor har KrF også kjempet for at vi må ha mer å måle samfunnet etter. Vi må kjempe for livskvalitet for alle.

President!
Jeg ser frem til spennende og meningsfylle år på Stortinget. Og det blir spennende å se den dagen jeg forlater Stortinget for godt – om noen engasjementet og visjonene har fått uttelling.

Godt sagt

Byrådsleder Monica Mæland i Bergen sier det godt etter spørsmål om to ferske byråder på 25 år:

- Hvis alderen er et problem, er jeg trygg på at det vil gi seg med tiden.

Da falt storoksen!

For en dag! :) De av dere som kjenner meg vet at 25.september er en hellig dag. For da starter elgjakta! Ingenting er som noen dager på skogen hjemme. Etter en hard valgkamp har jeg sett frem til det lenge. Og i år skulle jakta bli enda bedre..

Jeg har vært med på jakt siden jeg var liten, og har fått skutt noen elg før. Men i år skulle jeg virkelig få full klaff! September 2009 blir en måned jeg kommer til å huske lenge, med flere store høydepunkter! Denne 10-taggeren var intet unntak! En av de større jeg har vært borti, og en stor jaktopplevelse! Denne kongen endte sine dager sent på ettermiddagen fredag. Jeg hadde knapt satt meg ned på post før beskjeden om at det var dyr på vei kom på walkien. Da dyrene kom over fjellknausen, og til alt hell ville over myra var løpet lagt. Oksen kom sammen med ei ku, som begge stanset opp da jeg plystret på dem. Og på greit hold, 60-70 meter, med bredsida til, fikk den dødsskuddet.

September har vært hektisk. Mye har skjedd... Dagene på elgjakt er noe av det jeg kaller livskvalitet, og som er helt nødvendig! Frisk luft, trim, spennende øyeblikk, flote dyr og trivelige samtaler rundt bålet. Her er jeg og fetter Åsmund på plass på "Ingolfs post" - det er også stas! Og enda er det en dag til på jakt! Tirsdag er jeg tilbake i Oslo. Da begynner møtene, og torsdag åpner Stortinget. Ting skulle ligge til rette for at det blir en bra høst!

Lek med tall: Hvordan kunne de rødgrønne ha tapt?

Dersom 800 av de som stemte FrP, KrF eller V i Vestfold hadde stemt H, og 350 av de som stemte H eller KrF i Hordaland hadde stemt V ville det blitt:

Flertall til Frp, H, KrF og V på Stortinget, 85-84. 1 nytt mandat til H (opp til 31), 1 nytt mandat til V (opp til 3), 2 mandater mindre til Ap (ned til 62).

Forklaring: Det siste distriktsmandatet i de to fylkene ville skiftet parti fra Ap, som fikk disse i valget. Ap ville ikke fått flere utjevningsmandater uansett. Forutsatt: Vestfold, 600 stemmer fra FrP, 120 fra KrF, 80 fra V til H. Hordaland: 250 stemmer fra H, 100 stemmer fra KrF til V.

Det er mange som sier de ikke skjønner valgordningen, og kan si meg enig. Mange andre slike bergegninger kunne vært gjort, og det ville gitt store utslag. Tenk, 1.150 stemmer endret, og den politiske situasjonen ville vært helt annerledes... (Kilde: vår superrådgiver Helge Eide)

Takk for støtten!

Kjære Aust-Agder! Takk for tilliten! Jeg har vært usikker på når jeg kan slippe jubelen løs og si at jeg er kommet inn på Stortinget. Mye har vært frem og tilbake, men nå tror jeg det er sikkert... Jeg er stortingsrepresentant, og utrolig takknemlig for alle stemmer, til alle som har vært med på stand, delt ut brosjyrer, blogget, sendt SMS eller snakket med venner og bekjente! Og en stor takk til KrFU - jeg er stolte av dere!

Det er med stor ydmykhet og ærefrykt jeg tar fatt på oppgaven. Samtidig som jeg lover å være offensiv, fremtidsrettet og visjonær. Vi har fått en flertallsregjering som kan gjøre hva de vil, og som ikke trenger å bruke stortingsrepresentantene. Det bekymrer meg! Men jeg skal være konstruktiv, og forsøke å få gjennomslag for Sørlandet, og for KrFs politikk så mye jeg kan. Samtidig har jeg et håp om - og en tro på - at regjeringen vil sprekke. SV har blitt kraftig svekket, og med så mange kameler som de har måttet svelge de siste 4 årene tror jeg de vil få det tøft. Da kan en Ap-regjering alene sikre en mindretallsregjering som trenger støtte hos KrF, V og Sp. Det ville være bra for landet - og for oss sørlendinger! Men det blir spennende å se...

Når Venstre dessverre har falt under sperregrensa åpnes noen muligheter for oss. Vi kan fronte sentrumspolitikken, og vi skal ikke minst bli det ledende miljøpartiet! Vi har fått en meget spennende og fremtidsrettet stortingsgruppe som vil bli lagt merke til! Vi har en krevende tid foran oss, med et valgresultat som var skuffende. Men jeg er optimistisk, og har tro på at vi skal kunne løfte oss og gjenreise partiet! Jeg gleder meg til årene fremover!

Gode grunner til å velge KrF

Vi trenger en ny regjering, og vi trenger et sterkt parti som kjemper for andre verdier. Hvorfor har vi det ikke bedre når vi har det så godt? KrF vil jobbe for et varmere samfunn og for mer livskvalitet i hverdagen! Her er noen grunner til å stemme KrF i dag:

1. Tid med mor og far

I dag er det vinn eller forsvinn for kontantstøtten. KrF vil øke den, og sikre valgfriheten. Vi vil innføre en mer fleksibel fødselspermisjon og vi vil jobbe for selvstendig opptjeningsrett for fedre. Dersom de rødgønne får fortsette har SV, Ap, og delvis Sp sagt at de vil fjerne kontantstøtten.

2. Ta vare på miljøet

KrF vil ta vare på miljøet ved å realisere et lavutslippssamfunn, gjøre det lønnsomt å velge miljøvennlige løsninger i hverdagen, satse på kollektivtrafikk og verne sårbar natur.

"Full City"-lekkasjen viser at risiko ved uhell er stor, og Lofoten og Vesterålen må derfor forbli petroleumsfritt. Et endret klima vil ramme verdens fattigste og fremtidige generasjoner, derfor har vi et stort ansvar.

3. En skole med lærelyst

KrF sier klart nei til heldagsskolen, og prioriterer heller flere og dyktige lærere. Dette blir et viktig veiskille ved høstens valg! Frafall og umotiverte elever trenger bedre tilpasset undervisning og ikke mer av de samme timene. Trivsel og mestring, aktiv verdiformidling, styrket samarbeid med foreldrene og bekjempelse av mobbing er viktige stikkord.

4. Et samfunn med plass til alle

KrF vil ha et samfunn med plass for alle, uansett egenskaper, gjennom lover som sikrer menneskeverdet i alle livets faser. Vi vil verne det ufødte liv, stoppe sorteringssamfunnet og tar sterk avstand fra aktiv dødshjelp. Vi vil også styrke tilbudet til familier med funksjonshemmede barn

5. Fattigdomsbekjempelse ute og hjemme

KrF vil kjempe for de som trenger det mest!

Vi vil fortsette kampen for fattige i Norge. Vi skal kjempe for en mer rettferdig verden gjennom en helhetlig utviklingspolitikk der vi sletter u-landsgjeld, inkluderer utviklingslandene i verdenshandelen og øker bistanden til 1,4 % av BNI.

6. En verdig eldreomsorg

KrF vil sikre bedre kvalitet i eldreomsorgen gjennom klare rettigheter for de eldre, et omsorgstilbud tilpasset den enkelte, flere ansatte og stimulering av frivillig omsorg. Se vår verdighetsgaranti her! Vi tror fokus på en verdig og innholdsrik alderdom blir viktig.

Fortsatt i tvil? Sjekk www.krf.no!

KrF er best på miljø, de yngste og de eldste!

Hvorfor skal man stemme KrF? Jeg har lyst til å gi noen grunner. Personlig var det menneskeverdet som fikk meg engasjert i KrF. De neste fire årene vil flere viktige saker være aktuelle, deriblant screening av gravide for å sortere ut barn med downs syndrom og aktiv dødshjelp. KrF vil være en garantist for å beskytte menneskeverdet de neste fire årene. Men det finnes flere grunner til å stemme KrF, og skal dette prege den neste regjeringen, så må KrF bli størst mulig:

1. MILJØ. KrF kommer ut som et av de beste miljøpartiene. Konkret vil KrF beskytte sårbare havområder, satse på ny fornybar energi, belønne kommunal sykkesatsing, statlig finansiere bybaneutbygging, bygge høyhastighetsbane og satse på klimateknologi. I dag lanserte vi også forslaget om en egen miljøbilpremie.

2. FAMILIE. KrF står nå helt alene om å snakke om familiens betydning for samfunnet. Vi mener samfunnet bør investere i familien. Det handler om å gi familiene mer tid, større valgfrihet og økt fleksibilitet. Derfor vil vi ha økt kontanstøtte, ny fleksiperm(12 nye uker som kan tas ut til barnet blir 10 år) og langt bedre SFO. En innføring av heldagsskole sier vi klart nei til, og foreldretten skal videre styrkes. Ta vår tidsklemme quiz!

3. ELDRE. KrF har stått i bresjen for en verdighetsgaranti i eldreomsorgen. Vi trenger KrF i regjering slik at vi kan sikre flere, godt kvalifiserte ansatte og bygge flere sykehjemsplasser. Vi må også satse på gode sosiale møteplasser for eldre, slik som eldresentre, i alle lokalsamfunn. KrF vil også bedre omsorgslønnen for familiemedlemmer som selv utfører omsorgstjenester.

4. RUSAVHENGIGE. Debatten går vilt for seg, men det handler mest om at man vil fjerne de fra gatebildet. KrF vil kjempe ustoppelig for at alle får et skikkelig behandlingstilbud. Det handler om menneskeverd og nestekjærlighet. Legalisering eller utkastelse er uaktuell politikk. Vi vil gi gratis omsorg, ikke gratis heroin.

5. VERDIER. Et samfunn uten røtter og bevisst forhold til sin kulturarv er et fattig samfunn. Barna trenger å kjenne sin egen identitet for å være trygg i møtet med det nye. KrF vil derfor sikre de kristne og humanistiske verdier i skole og barnehage. Vi vil også stå opp for trosfriheten og vi vil være fremste forsvarer av retten til trosutøvelse.

6. FATTIGDOM. Få land er bedre egnet til å ta tak i fattigdomsutfordringene hjemme og ute. KrF vil øke bistanden og vi har lansert en egen fattigdomsplan for Norge. Vi er gitt mye for å kunne gi mye. Solidaritet med verdens fattige vil kunne bety at vi er første generasjon som utsletter fattigdommen. Er du med?

Film med mine viktige lokale saker

En tydelig stemme for Aust Agder

På mandag skal du avgjøre hvem som skal styre Norge, og hvilke fire representanter som skal representere oss i Aust-Agder. Her er noen av de lokale sakene som jeg har sagt jeg vil arbeide for:

1. KrF går til valg på å flytte statlige arbeidsplasser ut av Oslo. Jeg kommer til å kjempe for at et statlig tilsyn skal flyttes ut til Øst-regionen, og at 100-150 arbeidsplasser skal bidra til at ungdom flytter hjem og at det er kompetansearbeidsplasser i hele landet. Det er ikke omsorg for distriktene, det er omsorg for Norge. Det handler om regional utvikling, det er maktspredning og et viktig løft for Aust-Agder.

2. Aust-Agder og Sørlandet skal bli landsdelen som satser på fornybar energi. Vi ser fremover og ønsker å levere løsninger på morgendagens utfordringer: Det er ett begrep som Sørlandet skal være kjent for i fremtiden – og det erfornybar energi! Elkem Solar, Metallkraft, næringslivet vårt og vindsatsingen til Agder Energi er stikkord, nå trenger vi støtteordninger for fornybar energi som sikrer at satsingen blir mulig. Universitetet vårt vil også bli en nøkkel i denne satsningen. Derfor trengs det større støtte og videreutvikling av samarbeidet mellom universitetet og næringslivet.

3. KrF skal gjennomføre et samferdselsløft for Aust-Agder. De rødgrønne gikk inn for byggestart på E18 Arendal – Tvedestrand i 2019. KrF ville ha den i 2014. Vi må ha fortgang. Rv 9 og 41 blir også viktige, og ikke minst blir togsatsingen viktig. Vi skal koble sammen Sørlands- og Vestfoldbanen og nå som Stortinget har sagt at det skal bygges høyhastighetsbane, vil jeg kjempe for et tog som går gjennom byene langs kysten, og som gjør det mulig å reise Arendal – Oslo på under 2 timer!

4. Sykehuset i Arendal må sikres og videreutvikles. Akuttfunksjonene må sikres. KrF vil legge ned de regionale helseforetakene som styrer sykehusene fra Oslo. Vi ønsker bedre og mer lokal styring. Samarbeidet med kommune må bedres, og vi ønsker en større satsing på psykisk helsevern.

Opp og nedturer

Midt i en hektisk valgkamp med sprikende målinger var det kjekt å komme innom Drottningborg i dag..! Ikke hverdagskost med så engasjerte elever - og iallefall ikke å skrive autografer for en politiker...:)

Klimavitsen

De siste tre årene har Norge og verden for øvrig, vært brennende opptatt av klimakrisen. Visepresident Al Gore vant Nobels fredspris for sin kamp for klodens helse, og her hjemme drømte statsminister Stoltenberg om ”månelandinger” og teknologiutvikling.

I mai 1961 tok John F. Kennedy et valg:
”Vi velger å dra til månen i dette tiåret,
ikke fordi det er lett, men fordi det er vanskelig.
Fordi det målet vil hente fram og måle vår handlekraft og våre beste evner”

Det kosta ca 1.000 mrd kroner i dagens pengeverdi, og på det meste jobba mer enn 350.000 menneske med prosjektet. I juli 1969 beviste Neil Armstrong med sine første steg på månen at det umulige er mulig.

Med all respekt, Stoltenberg, men månelandingen din på Mongstad er heller stusselig. For mens løftene om CO2-rensing av Kårstø og Mongstad fremdeles går i baner rundt månen, og ser mer ut som et "mageplask" så slipper gasskraftverket Kårstø alene ut CO2 tilsvarende 460.000 biler.

Filip Rygg, vår dyktige kandidat fra Hordaland, skriver det slik:
"Jeg har en sønn, og som alle andre foreldre vil jeg gjøre hva som helst for å beskytte ham. Tenk deg følgende situasjon:

Jeg er på jobb og får en telefon med følgende budskap: - Det er nå 90% sjanse for at barnet ditt blir påkjørt. Hva gjør jeg da? Blir jeg værende på jobb og tenker at jeg kan stole på de siste 10%? Selvsagt ikke. Jeg ville reist i full fart hjem for å beskytte sønnen min"

Det samme gjelder i klimadebatten. I disse fire årene de rødgrønne har styrt har det blitt bygget null, ja 0, vindmøller! Det har aldri vært gitt flere tillatelser til oljevirksomhet, og i år brukes det over 140 mrd på investeringer i fossil energi, men s fornybarsatsningen uteblir. Det er bare ord, og ingen handling. Klimapolitikken til regjeringen er en vits!

Jeg meldte meg inn i KrF rett etter Bondevik gikk ut av regjering fordi KrF ikke ville akseptere at det ble bygget sterkt forurensende gasskraftverk. Dagens meldinger om hvor mye det haster med handling viser at vi trenger politikere som kan stå for noe. For vi må komme fra ord - og til handling!

Valgkampens glemte sak

Midt i en meget hektisk tid, 13 dager igjen til valget, så jeg igjen nyheten. "Frykt for ny sultkatastrofe i Etiopia". Sultkatastrofer er dessverre ikke noe nytt, det er nesten så vi ikke enser dem. Lar vi de ikke gå innover oss lenger? Tallenes tale er klar. Det nytter å hjelpe, og stadig flere mennesker blir løftet ut av fattigdom!

Jeg husker Etiopia fra første gang jeg møtte på Stortinget. Den gangen stilte jeg spørsmål til utviklingsminister Erik Solheim om sultkatastrofen på Afrikas Horn. Norge gav mer hjelp. Det er en fantastisk mulighet vi er gitt! Vi har så mye for å kunne dele med andre, og forsøke å nærme oss litt mer en rettferdig verden. Midt i valgkampens gnål om skatter, veier og oss selv, må vi ikke glemme de som ikke har det samme som oss selv.

I går var det partilederutspørring av Høybråten, og han ble kjørt på vårt fokus på utviklingspolitikk. Vår helhetlige politikk om sletting av urettferdig gjeld, økt handel og mer og bedre bistand er dyr. Men den redder liv. Og vi har over 1 milliard å redde. Det handler om liv og død - og om rettferdighet. Derfor må vi ikke glemme det i valgkampen heller.

Kom og lek med oss!

Hvor har det blitt av familiepolitikken? Som Filip Rygg, vår 2.kandidat i Hordaland sier det: "Da vi for fire år siden fikk ny regjering, var det ikke bare mye god politikk som forsvant, men også betegnelsen "barne- og familieminister". Er ikke familiene lenger viktige? KrF er ikke i tvil om at å investere i familiene er den beste investeringen vi kan gjøre for fremtiden."

Derfor setter vi fokus på å ha tid til hverandre i ettermiddag. Det blir leking og moro på Jumbo lekeland i Arendal kl 17 i dag. Det er gratis inngang, så bare få med deg unger, søsken, nabounger en fetter eller hvem du kan glede med en dag med moro! Vårt budskap er også:
Løsningene for hvordan familiene organiserer hverdagen tas best rundt kjøkkenbordet hjemme, og ikke av politikere i Oslo!

KrF varsler et krafttak for familiene, og har en rekke punkt som skal gjennomføres dersom det blir regjeringsskifte:

• Innføre 12 uker ekstra foreldreperm (fleksiperm) som kan benyttes innen barnet er 10 år.
• Sikre alle et fleksibelt barnehagetilbud, av god kvalitet og til en rimelig pris.
• Øke kontantstøtten til 5000 kroner for ettåringene og 4000 kroner for toåringene.
• Sikre alle fedre rett til pappaperm gjennom selvstendig opptjeningsrett.
• Gi mødre rett til foreldrepenger selv om de ikke er i arbeid mellom to tette fødsler.

Vi vil gi familiene mer tid, større fleksibilitet og økt valgfrihet!

KrF for de unge

Dagens artikkel i Fædreandsvennen er tiloppmuntring for et fremtidsrettet parti!

"Hvis man går inn i tallene for agderfylkene, kan man se klare forskjeller mellom de yngste og eldste brukerne av valgomaten. Blant våre brukere over 55 år har Fremskrittspartiet et soleklart flertall, med 31 prosent. Kristelig Folkeparti er størst blant dem under 25"

Hvem sier at KrF ikke har fremtiden for seg?? Dette lover godt for fremtiden, og får vi flere førstegangsvelgere til å stemme så tror jeg valget blir bra!

NB! Sjekk også denne KrF-ordføreren som rapper med KeSera!

Shoppestopp

På tide å gjøre en innsats selv? Bli med på iTros shoppestopp som varer fram til julaften!
(Den startet 24. august og det er aldri for seint å bli med på leken!) Jeg har latt meg utfordre, og sender ballen videre til deg! Når du sier ja til shoppestopp sier du at du ikke skal handle sko, klær og tilbehør de neste fire månedene. Enkelt? Meld deg på her!

Som Maria, initiativtaker skriver det; "Fordelene med en shoppestopp er mange. Da sier du nei takk til å være en del av ’bruk-og-kast’-kulturen, og nei takk til unødvendige mengder med klær på søppelfyllingene. Tenk så bra det ville vært for miljøet hvis alle bare kjøpte det de trengte. Ditt ja til denne utfordringa får faktisk betydning for både dine egne holdninger, økonomien din, klimaet og ikke minst tida di. Hva velger du å gjøre i stedet for å gå i butikker, eller surfe på nettet etter nye investeringer?"

Jeg tror vi alle kan ha godt av å tenke litt ekstra over hvor godt vi har det, og hva vi bruker vårt evt overskudd til! Shoppestoppen kan bli en tankevekker for deg også?

Vi må renske opp i helse-Norge!

I Dagens Næringsliv i dag er KrF ute og krever økt styring av sykehusene og nedleggelse av de regionale helseforetakene. "Sykehusreformen har fått slagside, det har blitt for mye butikk og for lite politikk. KrF vil ha sykehusene på rett kjøl." sier Høybråten. Dette er basert på KrFs eget sykehusutvalg. Detaljer om KrFs forslag ligger her.

Dette er et meget viktig utspill som markerer en stor brodd til de rødgrønne. Vi er lei av sommerstengte avdelinger, økte helsekøer og merkelige budsjettsprekk uten at politikere kan blande seg inn i det. Makten må ut av styrerommene og tilbake til de folkevalgte. Da kan man i alle fall prioritere slik man ønsker! For vår del i Aust-Agder betyr dette et bedre vern, og en større satsning på sykehuset i Arendal.

Samtidig melder Dagbladet i dag om at antallet private helseforsikringer vil øke, og de skremmer med amerikanske tilstander. Det er opsiktsvekkende at det er slik, men jeg tror årsaken ligger i at helsekøene er økt med 50.000 under denne regjeringen samtidig som private har ledig kapasitet. Det koster en arbeidsgiver betydelige summer å være uten ansatte et halvt år mens de står i kø. Da er man heller villig til å kjøpe de ansatte ut. Er ikke dette noe man heller burde satt fokuset på?

Høybråten sa det godt, det er blitt for mye butikk og for lite politikk. Det er på tide vi får mer politisk styring, og at vi ikke lar allergien mot private tilbud gjøre at ti-tusenvis blir stående i køer.

Når døden nærmer seg...

I dag var jeg på besøk på lindrende avdeling på Plankemyra i Arendal. Der fikk jeg møte mennesker som var i den avsluttende fasen av livet. Det var en sterk opplevelse. Møtet med ei dame på 90 år gav meg nye perspektiver på livet. Og døden. Jeg fikk igjen øynene opp for å sikre at alle får en verdig avslutning på livet.

I dag presenterte vi også vår plan for en opptrapping av livshjelpstilbudet i Helse-Norge. Vi foreslår blant annet å opprette flere hospice-avdelinger for døende pasienter, samt ambulante team i kommunene og økt kompetanse for helsepersonell. Denne styrkingen av livshjelpstilbudet til mennesker i livets siste fase for de fire neste årene vil til sammen utgjøre 2,8 mrd. kroner. Men det er en viktig inestering!

KrFs plan for aktiv livshjelp kan lastes ned her

Vinn eller forsvinn

Nok en gang er det noen som forsøker å argumentere for at kontantstøtten må bort. Tidligere i år gav regjeringen beskjed om at kontantstøttens tid var over dersom de fikk gjennvalg. Det betyr at det faktisk er vinn eller forsvinn for kontantstøtten ved valget til høsten! Er det viktig for deg at den forsvinner kan du stemme SV, Ap eller Sp - men er den viktig må du stemme KrF.

Vi mennesker er forskjellige. Jeg tror vi får et best mulig liv dersom vi selv kan velge hvordan vi vil ordne våre personlige forhold. Dette gjelder ikke minst hvordan man vil ta seg av sine barn. Noen foreldre mener det er best både for barna og de voksne at foreldrene arbeider etter at fødselspermisjonen er over når barnet er ett år. Andre foreldre ønsker imidlertid å være hjemme med barna en stund til.

I denne situasjonen er kontantstøtten genial. Staten yter tilskudd til barnehager slik at de som ønsker barnehageplass, skal få det til en overkommelig pris. For dette bruker staten ca 8-10.000 kr pr måned. Kontantstøtten innebærer at foreldre som ikke har barnet sitt i offentlig barnehage, mottar omtrent 3300 kroner i måneden (altså langt mindre enn subsidiene de som sender barna i barnehagen får). Denne retten gjelder for barn mellom ett og tre år, altså de aller minste.

Dermed bidrar staten til barnehageplass for dem som ønsker det, mens de foreldrene som heller ønsker å være hjemme med sin ett- eller toåring, får støtte til det. Kontantstøtten sikrer dermed småbarnsforeldre valgfrihet i et spørsmål som har stor betydning for familien. Forsvinner den er det enda flere som står uten barnehageplass også - og de mister valget.

For det er jo det som er poenget med ordningen. Nemlig å gi familiene valgfriheten. Og den viser også de store ideologiske skillene - som får regjeringspartiene til å se rødt. Jeg har derimot en grunnleggende tro på at de beste avgjørelsene for familiene tas rundt kjøkkenbordet og ikke av politikerne i Oslo. Men da må man ha tillit til foreldrene. Ved høstens valg blir det enkelt. Dersom de rødgrønne vinner valget er kontantstøtten historie. Dersom KrF vinner, økes familienes valgfrihet og da økes kontantstøtten til 4.000 for ettåringene og 5.000 for toåringene.

Det store slaget om barna

I dag startet skolelivet for mange 6-åringer. Kanskje vil det være siste gangen uten obligatorisk SFO og heldagsskole. Skole er en av de viktigste oppgavene til samfunnet. Og en av de viktigste utfordringene vi står ovenfor er at 1 av 3 elever dropper ut av videregående, 1 av 10 elever kan ikke lese og skrive skikkelig etter grunnskolen, og 50 % av elevene i Aust-Agder sier de er umotiverte. Spørsmålet er om flere timer er løsningen?

SV og Arbeiderpartiet har begge gjennom sine Landsmøter nå varslet at det vil bli innført heldagsskole innen 2012. Heldagsskolen er beregnet av Bård Vegar Solhjell til å koste mellom 6 og 8 milliarder kroner. Jens Stoltenberg har kalt det en ”fanesak” og Solhjell har understreket at dette blir den store valgkampsaken til SV. Vi mener derimot den store utfordringen ligger et helt annet sted i dagens skole!

Vi trenger nemlig mer kvalitet og flere lærere som kan følge opp elevene i de timene vi har i dag. Vi trenger mer tilpasset undervisning og mer kvalitet! Dersom man ser en dårlig film på tre timer blir den ikke bedre av at regissøren lager den en time lengre!

KrF vil prioritere de 6-8 milliardene heldagsskolen koster på mer kvalitet i skolen fremfor å bruke de på flere timer. Det betyr at vi vil ha fokus på flere lærere og bedre timer. Ved å tilpasse undervisningen bedre får man opp motivasjonen (50 % sier de er umotiverte i Aust-Agder)og elevene blir utfordret på det nivået de ligger på. Her ligger utfordringen!

For det er et paradoks at SV vil innføre 6-timers arbeidsdag for voksne, men tvinge barna til å være lenger på skolen!

Flere timer på skolen betyr ikke nødvendigvis bedre læring. Finland, som er blitt den store rollemodellen når det gjelder skole, bruker mindre av BNP på skole, har færre undervisningstimer og har senere skolestart (7 år) enn Norge, men oppnår likevel bedre PISA-test resultater. Finlands budskap er at kvalitet er bedre enn kvantitet når det gjelder skole.

I rapporten Heldagsskolen som er utarbeidet av NOVA kan vi lese:
”De refererte PISA-undersøkelsene tyder ikke på at mer undervisning fører til bedre faglige prestasjoner. Det at vi ikke finner en sammenheng mellom tid brukt på undervisning og faglige prestasjoner tyder på at det er andre forhold som er viktigere for elevenes læring enn mengden undervisning.”

Dersom man skulle velge mellom 10 prosent flere lærere eller 10 prosent flere foreldre som involverer seg i sine barns skolegang, viser forskning at det siste ville gitt den beste læringseffekten. (Robert Putnam, Bowling alone; America's Declining Social Capital). Skolen må videreutvikle kontakten mellom foreldrene og skolen. Å frata foreldre ansvar og mulighet til å følge opp barna sine viser en stor ideologisk forskjell på de sosialistiske partiene og KrF. Det er underlig at det er blitt en kampsak for sosialistene at barn og foreldre skal tilbringe mindre tid sammen!

Det blir et skjebnevalg. Mellom flere og dyktige lærere - eller flere timer.

- Det er en skam!

TV2 skriver dette etter det avgjørende folkemøtet i Ålesund i valgkampen 2005:

- Det er en skam, Bondevik, at du ikke har klart å gjøre noe med dette, slynget Halvorsen ut.

Bondevik, på sin side, forsvarte seg med at han faktisk innrømmer at han ikke er en perfekt politiker, og fremhevet alt regjeringen faktisk har gjort i kampen mot fattigdom. Blant annet trakk han frem regjeringens fattigdomsplan.

I dag kom nyheten om at de rødgrønne ikke har gjort noe for de fattige i Norge. Det er like mange, og spesielt i enkeltgrupper som alenemødre, innvandrere eller enslige. NRK melder også at fattigdomsraten har vært økende blant barnefamilier og enslige forsørgere.

Jeg forstår det. Og jeg skal kort si hvorfor: Fattigdom fjernes ikke med et pennestrøk som Kristin Halvorsen sa i 2005. Det fjernes med konkrete og målrettede tiltak. I min kommune, Evje og Hornnes, var det inntektsgraderte priser i barnehagen. De som tjente minst måtte betale ca 800 kr i mnd, mens de som tjente mest betalte ca 3300 kr i mnd. Gjennom de rødgrønnes maksprisordning måtte alle betale ca 2200 kr. Det er er ikke målrettet!

Generelle tiltak og å gi alle det samme løser ikke problemet. Det er å prioritere dem som trenger det mest som vil utgjøre en forskjell.

Aksjon livshjelp!

Sammen med Menneskeverd har KrF tatt til orde for en aksjon for livshjelp - og mot aktiv dødshjelp. På Landsmøtet til FrP vedtok de at de skulle kjempe for assistert selvmord i norsk helsevesen. Mange avskriver dette som et enkelt forslag, men faktum er at det fort kan bli innført! Vi vet at mange ungdomspartier er positive, og vi vet at forslag ofte må modnes før de blir "akseptert".

For å vise at dette er en granse vi absolutt ikke vil krysse har vi satt i gang denne aksjonen. Jeg håper du vil skrive under her, og vil spre informasjon til dine venner! Målet er flest mulig underskrifter før stortingsvalget.

Nullvisjon for abort

På søndag hadde jeg en kick-off-tale for valgkampen. Jeg skal ikke plage dere med den, men kun et lite avsnitt som jeg løftet frem. Et utspill om å få til en ide-dugnad for hvordan vi kan redusere antallet aborter. I dag følges det opp, og tas positivt i mot av de tre andre store partiene, Ap, FrP og Høyre. Har du noen innspill?

De siste to årene har aborttallene økt med 8 %, til over 16.000. Det er skremmende høyt. Jeg mener det er unødvendig at kvinner i Norge, verdens rikeste land, ser seg nødt til å ta abort på bakgrunn av økonomi. Forskningen til psykiater Anne Nordal Broen ved Universitetet i Oslo viser at trang økonomi er blant årsakene til abort.

Det er på tide at vi tenker nytt. For på mange måter kan man si at samfunnet i dag ikke stiller opp for vanskeligstilte gravide. Mange føler de ikke har et valg. Abort er jo den riktige, den enkle og den billigste løsningen. Men ingen ønsker jo at det tas aborter. Abort er et onde. Alle er enige i at aborttallene må ned.

I politikken snakker vi om visjoner. Det er ikke alle som er like enkle å nå. Men vi har dem for å strebe etter å nå dem. Vi har nullvisjon for mobbing – og vi har nullvisjon for trafikkulykker. Ingen av dem er enkle å nå – og mange mener at vi aldri noensinne vil nå de. Men nullvisjonen minner oss på hva som er idealet vårt – og på at vi hver dag har et nytt steg å gå. Ett mobbeoffer – ett for mye. Ett dødsfall i trafikken – ett for mye.

I dag ønsker jeg å lansere en ny visjon. En visjon som jeg personlig skal følge opp og jobbe med. Og som jeg utfordrer alle de andre partiene til å ta del i. En visjon som jeg mener alle som ønsker å redusere aborttallene frimodig kan ta del i. Derfor tar jeg i dag til orde for en visjon om at det skal tas null aborter i Norge – det er på tide med en nullvisjon!

I årets statsbudsjett økte regjeringen bevilgningene til trafikksikkerhet med 450 millioner til drøyt en milliard kroner. KrF ønsker en samme type satsning på livsvern. Derfor har KrF programfestet at vi ønsker å bruke 1,5 milliarder på tiltak som vil redusere antallet aborter. Det handler om engangsstøtte, forebygging, prevensjon, forskning, rådgiving, informasjon og støtte.

Ei kvinne som ikke er i jobb skal ikke tape hundretusner på at ho ikke har rukket å jobbe et halvår før ho føder. De jentene som står helt alene og trenger hjelp – noen å snakke med – informasjon om valget de står ovenfor blir i dag glemt fordi regjeringen kutter støtten til Amathea. Visjonen må bli klar, nå trenger vi politikere som kan jobbe for den – og vise handling.